Morten Hansen

morten.hansen@lomedia.no

– Det er ingenting som tyder på at konkurranseutsetting fungerer – eller ikke fungerer – i jernbanesektoren. Det viser også de forskjellige måtene sektoren er strukturert – fra Sveits som har både skinner og tog i ett selskap og ingen konkurranse, til Storbritannia som har konkurranseutsatt og privatisert. Det eneste som er tydelig, er at jo mer man investerer i jernbane jo bedre blir den, sier Bård Jordfald.

• – Det hjelper ikke med toetasjes tog, hvis du ikke har folk til å fikse signalanlegg og skinner

Fafo-forskeren har sett på en undersøkelse fra Boston Consulting Group (BCG). BCG, som Jordfald karakteriserer som en gjeng med godt skodde økonomer, lager jevnlig en indeks som tar for seg europeisk jernbane. Den topper Sveits foran Finland, som har begge har helintegrert jernbanesystem. Men også Sverige og Tyskland, som i varierende grad har innslag av konkurranseutsetting, ligger godt plassert på indeksen.

Kompliserte Stor-Oslo

Han er usikker på om det er noe å hente, både når det gjelder økonomi og kvalitet, når det nå skal konkurreres på norske skinneganger. Spesielt mener han konkurranseutsetting på togstrekningene i og rundt Stor-Oslo vil være vanskelig.

– Her er systemet trangest og med flest flaskehalser. Ser man for eksempel til Tyskland, så er det Deutsche Bahn som trafikkerer i og rundt de største byene.

Jordfald påpeker at det er veldig komplekst å drive jernbane rundt de store byene.

– Selv om Norge og Tyskland ikke er sammenliknbart i størrelse, er det likevel noen likheter. Jernbanenettet i Norge skal dekke både lokal, region, gods og langdistansetog – og i og rundt Oslo er det lite ledig kapasitet. Det blir litt som å ha mange kokker på et lite og trangt kjøkken. Det kan fort bli mye rot, smiler Jordfald.

– Dersom man først har bestemt seg for å konkurranseutsette, så gjør Samferdselsdepartementet det rett rekkefølge, de starter med de minst trafikkerte strekningene.

• Se alle sakene fra Kartellkonferansen

NSB uten samfunnsansvar

Om det vil bli særlig mange søknader på de utlyste strekningene, er han imidlertid mer usikker på.

– For det første er ikke togdrift noe man bare finner ut at man skal drive med. Det er ikke rom for cowboyer. Melder noen seg på anbudskonkurransen, blir det konkurransedivisjonene i de store europeiske statstogselskapene. Spørsmålet er om de ser det som lønnsomt for dem, sier Jordfald.

Samtidig er han ikke sikker på om det er viktig for NSB å vinne de første anbudene. Jordfald mener det norske, statlige, jernbaneselskapet må ta inn over seg at de er en kommersiell aktør.

– Man kan like det eller ikke, men NSB har ikke et samfunnsansvar lenger. De skal konkurrere i et åpent marked. Jeg tror det er utopi å tro at NSB skal klare å vinne alle anbudene som vil bli lagt ut, sier Jordfald.

Taktikk

Samtidig påpeker han at NSB må stille seg spørsmålet om det er taktisk lurt å prøve å vinne de første anbudene som er lagt ut, eller om de skal la være å søke.

– Hvis de vinner disse anbudene, vi det få andre aktører til å la være å søke når de neste utlysningene kommer? Eller skal de konsentrere som om strekningene hvor trafikken er stor – og hvor det er mest økonomisk lønnsomt? Men uansett hvor mange anbud de vil være med på, må de finne en løsning på de ansattes pensjonsordninger. NSB har opparbeidede pensjonsforpliktelser, mens konkurrentene starter på null. Blir ikke det gjort noe med dette vil NSB slite, fastslår Jordfald.

Blir ikke billigere og bedre

Forbundsleder i Norsk jernbaneforbund, Jane Brækhus, er fornøyd med å få dokumentert at det handler om hvor mye penger man bruker på jernbanen som avgjør om den er god.

– For oss har det vært viktig å få kartlagt hvordan det ser ut i de andre europeiske landene. Nå ser vi at det er ingen markant forskjell om jernbanen er statlig eller privat drevet, sier Jane Brækhus.

Hun påpeker at land som Sveits, Frankrike og Tyskland har drift av både tog og skinner i samme selskap.

– Angela Merkel i Tyskland har sagt at det viktigste er å få folk fram. Der har de konkurranseutsatt en liten del i distriktene, for å tilfredsstille EU. Togdriften i og rundt de store byene er det statsselskapet som driver. I Norge skal konkurranseutsette fordi noen tror at det blir billigere og bedre. Det er det ingenting som tyder på vil skje, sier Brækhus.

Se til Sveits

NJF-lederen mener regjeringen heller burde se til Sveits.

– Det er et land som er mer sammenliknbart med Norge, med fjell, tuneller og liten befolkning. Der er det ingen konkurranseutsetting. Norge går altså motsatt vei. Jeg mener vi burde se til Tyskland og Sveits, sier Brækhus.

Hun er enig med Bård Jordfald, som mener NSB må få ordnet opp i sine høye pensjonsforpliktelser.

– Det prøver vi hver dag å løse. Vi må få avsluttet den nåværende pensjonsordningen på en verdig måte, slik at de ansatte taper minst mulig. De eldre arbeidstakerne må få fortsette på den nåværende ordningen, mens de unge må få en god innskuddspensjon. Men det vil koste – og det er det vi jobber for å få til, sier Brækhus.