MAY BERG

may.berg@lomedia.no

For Folkehelseinstituttet (FHI) vil det foreslåtte budsjettkuttet på 0,5 prosent bety en innsparing på omtrent 6,5 millioner kroner på neste års budsjett. Dette kommer i tillegg til andre kutt.

– Vi har det allerede tøft, med store kutt og pågående nedbemanningsprosesser. Nye ostehøvelkutt gjør ikke situasjonen bedre, uten at jeg kan peke på konkrete konsekvenser, sier NTL-tillitsvalgt Marc Gayorfar.

Han påpeker at stortingsbehandlingen kan føre til at budsjettkuttet blir større.

Det skjedde i fjor, da budsjettforhandlingene resulterte i at ostehøvelkuttet ble økt til 0,8 prosent. Sammen med ytterligere kutt på 5 millioner, kostet det til slutt FHI en budsjettreduksjon på ca. 10 millioner kroner.

• Kutter statlige budsjetter med 1,7 milliarder kroner neste år

Gayorfar mener at regjeringens avbyråkratiserings- og effektiviseringsreform ikke fører til mindre byråkrati, men mer.

– Hos oss opplever vi at endringsprosessene fører til flere ledere, færre ansatte, dårligere tilgang på tjenester og et mer tungrodd system, sier Gayorfar.

FHI overførte 40-50 årsverk i en annen effektiviseringsreform, etter at Helse- og omsorgsdepartementet besluttet at det fra 1. januar 2017 skulle etableres «en konsernmodell for administrative tjenester i helseforvaltningen». FHI har overført tjenester og mennesker til det nye statlige foretaket, og skal i neste omgang kjøpe tilbake de samme tjenestene fra foretaket, som har fått navnet Norsk Helsenett.

– Det medførte for oss 24,1 millioner kroner i ekstra kostnader, hvor 12,3 millioner er permanente. Konsernmodellen var definert som effektiviseringsreform, og jeg trekker paralleller mellom det og avbyråkratiseringsreformen. Begge er tiltak som kommer fra en sittende regjering som vil effektivisere offentlig sektor. Men jeg mener at det slår ut veldig uheldig, sier han.

• Se flere saker om statsbudsjettet 2018