Agenda om LOs svekkede posisjon i arbeidslivet
– LO må bli mer opptatt av framtidas behov, enn fortidas seire
Hva skjer om organisasjonsgraden i det norske arbeidslivet fortsetter å synke, og LO fortsetter å tape terreng? Tankesmien Agenda har forsøkt å sette ord på LOs utfordringer.
REKRUTTERING: Marte Gerhardsen (t.v.) og Kaia Storvik fra Tankesmia Agenda advarte mot den fallende organisasjonsgraden.
Ole Palmstrøm
may.berg@lomedia.no
Tankesmien Agenda har sett på utviklingen av organisasjonsgraden, snakket med tillitsvalgte, forbund, arbeidsgivere og politikere. I dag la de fram resultatet for Kartellkonferansen, og Marte Gerhardsen og Kaia Storvik tar sterke ord i sin munn når de maner LO til ta tak for å snu den negative trenden.
– Hvis dere fortsetter med å gjøre det samme som dere gjør i dag, kommer denne konferansen om 10-15 år til å være en mindre representativ forsamling. Da kan dere ikke kreve den plassen ved bordet som dere har i dag, sa Marte Gerhardsen.
• Nå er flertallet av norske arbeidstakere uorganisert
Fagbevegelsen og den norske modellen
Organisasjonsgraden, det vil si andelen av arbeidstakere som er fagorganisert, har sunket i 25 år. For et par år siden sank den for første gang under 50 prosent, samtidig som LO for første gang var blitt mindre enn de andre hovedorganisasjonene til sammen.
– Smak på det. Det skjer på deres vakt, sa Kaia Storvik til forsamlingen tillitsvalgte på Gol.
Norge er kåret til det beste stedet å leve for folk flest, med verdens mest produktive arbeidsliv, et samfunn preget av små forskjeller, velstand, likestilling og høy grad av tillit.
Æren for dettte tilskrives den norske modellen, og sentralt i den norske modellen står en sterk fagbevegelse som tar samfunnsansvar. Når fagbevegelsen svekkes, rammer det den norske modellen.
– Det er ingen grunn til å være glad, fastslo Storvik, før hun gikk til verket med å beskrive utfordringene Agenda mener at LO må ta tak i.
Speiler ikke dagens arbeidsmarked
Det første problemet, ifølge Agenda, er at LO i for liten grad speiler dagens arbeidsmarked. For eksempel er andelen norske kvinner med høyere utdanning i kraftig økning.
Utdanningsgruppene er en gruppe hvor LO står svakere og verver dårlig, og det gjelder også blant dem som føler tilhørighet med venstresida.
Fagbevegelsen har dårlige tradisjoner på å legge inn stor innsats der man ikke har fotfeste. LO er gode der de er gode, og svake der de er svake.
– Det må vi endre på. Det betyr at vi må overføre midler og ressurser til der det går dårlig, sa Storvik.
• Se alle sakene fra Kartellkonferansen
Når ikke nye bransjer
LO er ikke flinke til å nå nye bransjer. En av grunnene er at forbund kives om hvem som skal «eie» nye yrkesgrupper.
LO må bli mer opptatt av framtidas behov, enn fortidas seire, ifølge Agenda.
Gammeldags retorikk
Fagbevegelsens retorikk gir ikke alltid gjenklang hos arbeidstakere, og oppleves ofte som gammeldags. Det er kanskje ikke fruktbart alltid å beskrive arbeidsgiver som en ulv som vil spise deg, påpekte Storvik.
– Veldig mange jobber på gode arbeidsplasser med store muligheter til påvirkning. Kanskje vi skal kommunisere den biten av virkeligheten for å få flere til å føle seg hjemme, sa hun.
Folk blir ikke spurt
Den viktigste grunnen til at folk ikke er med i en fagforening, ifølge Agendas undersøkelse, er at de ikke har blitt spurt. LO er heller ikke flink nok til å holde på de medlemmene man har i sine rekker.
Kontroversielle bånd
LO får lite drahjelp fra andre samfunnsaktører, påpeker Agenda.
Det fagligpolitiske samarbeidet og de tette båndene til Arbeiderpartiet er kontroversielt blant mange.
– Jeg sier ikke at disse båndene skal kuttes, men skal det fortsette må man vinne denne debatten, sa Storvik.
– Det er en skjebnetid for den norske modellen. Og kjære dere: Dere har bare rett hvis dere har med nok folk på laget, avsluttet Storvik.
Dette er en sak fra
Vi skriver om de ansatte i staten og virksomheter med statlig tilknytning.