62.000 kvinner og over 45.000 barn har bodd på krisesentre i Norge de siste 25 årene

NINA HANSSEN

nina.hanssen@lomedia.no

Smaadahl er glad for at skyggerapporten, skrevet i forbindelse med at norske myndigheter i november skal eksamineres i likestillingsarbeid av FNs kvinnekonvensjonskomité i Genève, tar opp vold og voldtekt mot kvinner.

Skyggerapporten er sivilsamfunnets korreksjon til regjeringens egen rapport til FN og ble lansert i Oslo i går.

• Les mer her: Nedslående rapport om norsk likestilling

Konedrapet i Eidvoll

Men det er dyster lesning om vold i Norge. Ifølge Smaadahl er situasjonen fortsatt alvorlig. Hun viser til drapet i Eidsvoll denne uka, der en kvinne ble drept og hennes mann pågrepet og siktet for forsettlig drap. Tre uker tidligere ble en annen kvinne drept i samme kommune.

Vold er et demokratiproblem

Smaadahl, som har jobbet i over 35 år med voldsutsatte kvinner, er ikke særlig fornøyd.

– Vold mot kvinner er et menneskerettighetsproblem, et folkehelseproblem og det er et problem for demokrati og deltakelse, sier hun. Og skulle gjerne sett flere snakke om dette i valgkampen.

– Hele 38 prosent av kvinnene som kommer til krisesentrene får ikke lov av mannen sin å gå på jobb, sier hun, og viser til at selvstendig økonomi er en viktig faktor for å komme seg ut av et slikt forhold.

• Tillitsvalgt mener LO bør ha mer fokus på vold i nære relasjoner

En av ti kvinner voldtatt

I skyggerapporten som 22 organisasjoner, deriblant LO og Fagforbundet, står bak, vises det til en rapport som sier at en av ti norske kvinner har opplevd voldtekt i løpet av livet og at halvparten av disse var under 18 år da de opplevde det.

Men fortsatt er det svært mange kvinner som unnlater å melde fra om voldtekter av frykt for ikke å bli trodd. I rapporten hevdes det at hver fjerde drap er et partnerdrap. Og Smaadahl mener voldutsatte kvinner ikke blir gitt tilstrekkelig beskyttelse.

Fortsatt 2500 kvinner på sentrene

– Det har skjedd en del de siste årene. Blant annet er det kommet mange rapporter og det er gjort litt forskning. Men til tross for det, kommer det altså rundt 2500 kvinner til krisesentrene hvert eneste år. Det er like mange som for tjue år siden. Hvorfor går ikke tallene ned? spør hun, og tar frem statistikken som viser at 61.772 kvinner og hele 45.545 barn har hatt opphold på krisesentre de siste 25 årene.

Til sammen har kvinner og barn bodd over 2,5 millioner døgn på krisesentre de siste 25 årene.

– Dette er i fredstid. Og vi påstår vi har likestilling i Norge, sier hun og sukker oppgitt.

• (8.mars 2017:) En av fem sex-trakassert på jobb, viser Fafo-rapport

Kvinner og barn får straffen

Smadahl kan statistikkene utenat. Hun er opprørt og bekymret for at antall kvinner som søker hjelp ikke går ned. Det er opprørende for henne å skulle bli pensjonist, uten at flere kvinner får kjenne at de er trygge og frie.

– Vi har en stor gruppe kvinner og barn som er på flukt fra en overgriper. Disse kvinnene føler at det er de som blir straffa. Det er jo de som måtte skifte identitet og bo på hemmelig adresse, minner hun om.

Roser riksadvokaten

Smaadahl er veldig glad for at skyggerapporten gir vold mot kvinner stor oppmerksomhet, men sier at det blir gjort for lite med situasjonen for de som blir utsatt.

– Det som er et paradoks, er at det er riksadvokaten som, påtaleansvarlig, er den største pådriveren innen politiet for på dette. Han har bestilt utredninger om hvordan de enkelte politi etterforsker vold og voldtekt og dessverre er det nedslående resultater. De fleste saker blir henlagt.

Dette skyldes både prioritering og mangel på kunnskap, forteller hun.

– Hele 75-80 prosent av sakene blir henlagt. Det gjøres for dårlig arbeid, men en viktig samarbeidspartner for krisesentrene er riksadvokaten. Hurra for Norges riksadvokat Tor-Aksel Busch, avslutter hun.

Tallene i rapporten

Fra rapporten