Jens Marius Sæther, Dagsavisen

– Jeg ble veldig overrasket over at kommunene som hadde innført aktivitetsplikt for sosialhjelpsmottakere fikk færre ut i jobb enn kommunene som ikke hadde gjort det, sier økonom Espen Steinung Dahl.

Han er forsker ved Arbeids- og velferdsdirektoratet og stipendiat ved Universitetet i Oslo. Under et frokostseminar i regi av Kompetansesenter for arbeidsinkludering ved OsloMet presenterte han sine funn i et pågående forskningsprosjekt.

p

Steinung Dahl har kartlagt nærmere 70 prosent av landets kommuner og sett på om kommunene som innførte aktivitetsplikt for sosialhjelpsmottakere i perioden 2010–2015 fikk flere unge mellom 18 og 29 år i arbeid.

Det viste seg at andelen unge som jobber ble redusert med rundt én prosent i kommunene som stilte aktivitetskrav. Grunnen til at Steinung Dahl ble overrasket, er at tidligere forskning har vist at aktivitetsplikt har en positiv effekt når det gjelder sysselsetting, men disse studiene har vært basert på tall fra perioden rundt årtusenskiftet.

– Jeg hadde forventet å finne positive endringer eller ingen endring. Det som kan ha skjedd er at flere har gått over i utdanning eller blitt forsørget av sin familie.

Det forskningen har vist både nasjonalt og internasjonalt, er at det blir en reduksjon i antallet sosialhjelpsmottakere når det stilles krav om aktivitet. En mulig forklaring er den såkalte bryderieffekten, at mange ikke orker å forholde seg til kravene om aktivitet og selv kommer seg i jobb, utdanning eller velger å bli forsørget av andre.

Lovendringen i 2017

Fram til 2017 kunne kommunene selv bestemme om de ville stille aktivitetskrav til sosialhjelpsmottakere. Mange kommuner valgte å gjøre det, men det har vært stor variasjon i hva slags aktivitetstilbud kommunene har tilbudt. Fra 1. januar 2017 innførte regjeringen aktivitetsplikt for alle sosialhjelpsmottakere under 30 år.

Formålet med aktivitetsplikt er ifølge regjeringen «å styrke sosialhjelpsmottakerens muligheter for overgang til arbeid, utdanning eller bli selvforsørget på annen måte enn ved økonomisk stønad». Regjeringen har omtalt aktivitetsplikten som «en suksess» og har varslet at ordningen skal utvides til å gjelde alle sosialhjelpsmottakere under 40 år.

For noen uker siden uttalte Høyres Heidi Nordby Lunde til NRK:

– Vi ser at unge kommer raskere ut i arbeid og utdanning i stedet for å gå passive på en sosial ytelse.

p

Hjelp til selvhjelp

Nordby Lunde deltok på seminaret med Steinung Dahl. Dagsavisen spurte henne om hva Høyre bruker som dokumentasjon på at aktivitetsplikten har vært en suksess og at flere unge kommer raskere i arbeid.

Høyre-politikeren viser til tidligere forskningsrapporter, som blant annet Frischsenteret har gjort. Forsker Øystein Hernæs ved dette forskningssenteret analyserte effekten av økt bruk av aktivitetsvilkår i kommunene i perioden 1994-2004. Han konkluderte med at det virket som om flere kom seg i jobb når det ble stilt krav til unge sosialhjelpsmottakere, men understreket at funnene var usikre.

– Vi har ikke konkrete tall på hvor mange som kommer seg ut i arbeid etter å ha deltatt på aktiviteter for sosialhjelp, men jeg får si som forskerne at det er grunn til å tro at det er en god sammenheng, sier Nordby Lunde.

Ifølge Steinung Dahl er det ikke gjort studier som har analysert effekten av lovendringen i 2017. Den effekten skal han nå se på sammen med Hernæs ved Frischsenteret. De vil antakelig kunne presentere forskningsfunn i løpet av året.

Uavhengig av hva slags funn forskerne gjør, vil regjeringen utvide aktivitetsplikten.

– Vi mener dette er en gjensidig plikt mellom samfunn og borger. Vi stiller krav, men vi skal også stille opp med aktiviteter som gir hjelp til selvhjelp, sier Nordby Lunde.

Positive i Nav

Steinung Dahl har allerede intervjuet en del Nav-ansatte om hva de mener om lovendringen i 2017.

– De fleste stiller seg positive og har tro på at det å stille krav virker. De mener også at flere kommer seg i jobb.

Selv om hans forskningsresultater så langt ikke viser at aktivitetsplikt har en positiv effekt når det gjelder å få flere til å bli selvhjulpne, er han ikke negativ til at det stilles aktivitetskrav.

– Jeg kan ikke si at aktivitetsplikt ikke funker ut fra mine undersøkelser. Jeg tror aktivering kan være riktig for enkelte, men det må forskes mer på hva slags typer tiltak som er riktig for ulike typer brukere. Det er ikke gitt at kommunene greier å finne ut av det selv.

p

På spørsmål om hvordan han forklarer at hans forskning ikke samsvarer med tidligere funn, svarer han:

– Det blir bare hypoteser, men det kan hende at det er blitt større konkurranse om den typen jobber som er aktuelle for sosialhjelpsmottakere og at det derfor er blitt vanskeligere å komme i jobb.