Merete Jansen

merete.jansen@lomedia.no

Forslaget fra den europeiske menneskerettsdomstolen i Strasbourg kom i et brev som Janne Cecilie Thorenfeldt har latt FriFagbevegelse få lese.

Saksbehandleren i Nav oppdaget i 2016 hvor lett det var for ansatte å få tilgang til svært sensitive opplysninger, ikke bare om henne selv, men i praksis om hele Norges befolkning.

«Snoking» er et uttrykk som ofte brukes når noen sjekker opplysninger de ikke trenger for å gjøre jobben sin. For Thorenfeldt sin del, handlet det blant annet om helseopplysninger.

Ifølge Thorenfeldt handler saken likevel ikke først og fremst om henne personlig.

– Jeg har brukt meg selv fordi det er den eneste måten å få prøvd en så alvorlig systemsvikt på. Dette gjelder ikke bare meg, det gjelder personvernet til alle norske borgere, sier hun.

Thorenfeldt mener staten, gjennom Nav, har brutt regelverket for personvern, blant annet GDPR-direktivet. Dette handler om å beskytte enkeltpersoners personopplysninger og er en del av EU-lovgivningen som også gjelder i Norge.

Forslag om minnelig løsning

Gjennom to runder i det norske rettsvesenet ble det slått fast at Nav ikke sikret brukerne godt nok mot urettmessig innsyn – eller snoking.

Samtidig ble staten frifunnet for kravet om erstatning, blant annet fordi retten mente det ikke var dokumentert at Thorenfeldt hadde lidt et ikke-økonomisk tap.

Saken ble deretter klaget inn for Den europeiske menneskerettsdomstolen i Strasbourg.

Ikke lenge etter mottok Janne Cecilie Thorenfeldt og den norske stat et forslag om å inngå en minnelig løsning. Domstolen pekte på et beløp på 16.500 euro, rundt 180.000 kroner.

Verken Thorenfeldt eller staten var interessert i å inngå et slikt forlik.

– En eventuell erstatning er av underordnet betydning. I realiteten kunne dette handlet om noen få hundrelapper. Det er ikke derfor jeg har stått i denne saken, sier hun og utdyper:

– Det avgjørende er å få en rettslig avklaring som kan sikre bedre beskyttelse av personopplysninger. Dette er en systemsvikt som kan ramme alle, og det skal ikke være tvil om statens ansvar.

Selv om hun fikk medhold i norsk rett på dette punktet, sitter Thorenfeldt igjen med en betydelig gjeld.

– Jeg mener staten burde dekket kostnadene til en slik sak som angår alle. Heldigvis er det mange som har hjulpet med å dekke deler av utgiftene via en spleis.

– Viktig at Norge følger reglene

Professor Mads Andenæs, en av landets fremste eksperter på EU- og menneskerett, har stått ved Thorenfeldt side de siste årene.

Han er også opptatt av det prinsipielle i saken, altså at Norge ikke kan se bort fra EU-reglene vi har forpliktet oss til å følge gjennom EØS-avtalen.

Han har derfor nå oppfordret Thorenfeldt til å klage saken inn for ESA, organet som følger med på om reglene følges.

– Dette er viktig for å få håndhevet reglene som gjelder i EU og som også er blant kravene i menneskerettskonvensjonen, sier han til FriFagbevegelse.

Andenæs har tidligere påpekt det han mener er en stor mangel ved dommen fra lagmannsretten:

– Man leser ut av dommen at de er altfor engstelige for å pådra staten ansvar. Staten har et ansvar etter EUs personvernforordning, som er norsk lov.

Borgarting lagmannsrett slo i 2023 fast:

«Overtredelsene er en generell «systemsvikt» i Navs rutiner og systemer, ikke en overtredelse rettet spesifikt mot Thorenfeldt. (...) Om det i slike situasjoner skulle ytes oppreisning til enkeltpersoner, ville det etter lagmannsrettens syn kunne få et økonomisk omfang som det er vanskelig å overskue».

Privatlivets fred

– Så hva ER tapet for den enkelte? spør jussprofessor Mads Andenæs retorisk.

– Hvis folk kan snoke i medisinske journaler, er det noe som normalt beskyttes i vårt rettssystem, den typen medisinske, personlig opplysninger. Vi beskytter folk mot ulovlig adgang til legejournaler og notater. Det er gode grunner til å beskytte fortrolige helseopplysninger. Det gjelder de mest alvorlige brudd på personlighet, integritet og privatsfære, sier han. 

Thorenfeldt føyer til at hun alltid har fått høre hvor nøye det er å holde personnummer og bankkortnummer skjult for andre.

– Men i Nav de sitter jo på informasjon om alt fra sykehistorie til gjeldsordninger. Det slås så hardt ned på helsevesenet hvis noen kikker i informasjon om pasienter de ikke behandler, og så sitter vi på ti ganger så mye informasjon i Nav. Jeg tror ikke folk skjønner dette.

Også Datatilsynet har gjentatte ganger problematisert det at veldig mange ansatte i Nav kan gå inn i mappene til brukerne.

I november 2023 sendte Datatilsynet varsel om et gebyr på 20 millioner kroner for en rekke brudd på personvernregler, det største gebyret en offentlig virksomhet noensinne er blitt varslet om.

Personvernnemnda mente imidlertid at Nav ikke hadde gjort dette med viten og vilje og slo fast at gebyret måtte strykes.

– Det har ikke falt noen dom

Konklusjonen fra Menneskerettsdomstolen ble først omtalt på det juridiske nettstedet Rett24.no.

Der konstateres det at Norge ble frikjent av domstolen. Thorenfeldt og Andenæs likte dårlig måten saken ble presentert på.

– Saken ble avvist, det kom ingen dom. Alle snakker om det som om det har falt en dom, sier Thorenfeldt.

Andenæs påpeker at saken ble gjenstand for en veldig forenklet prosedyre, uten den lange og grundige argumentasjonen som er typisk for dommene.

– De skal behandle saker fra hele Europa, så det er en høy terskel for å få vurdert om man har rett til erstatning for ikke-økonomisk tap.

Artikkelen fra Rett. 24 ble lagt ut i et nyhetsbrev internt i Nav, der Thorenfeldt fortsatt er ansatt. Da en jurist og en personvernekspert fikk publisert et innlegg som problematiserte artikkelen, ønsket ikke Nav å publisere dette.

Fra Nav forklarer kommunikasjonsdirektør Sverre Molandsveen dette med at nyhetsbrevet «Dagens mediebilde» aldri gir en fullstendig oversikt over det som er skrevet om Nav i pressen det siste døgnet. 

– Bare et lite utvalg får plass i brevet, og det gjøres ikke slike vurderinger i utvelgelsen som det som etterspørres her, skriver han i en e-post til FriFagbevegelse.