MERETE JANSEN

merete.jansen@lomedia.no

– Jeg trodde virkelig ikke i 2015 at jeg skulle stå her hos NTL i 2019, slår Anita Krohn Traaseth fast. Sammen med tillitsvalgt Liv Jorun Kristiansen i Innovasjon Norge deltar hun på nettverksmøte for tillitsvalgte i Spekter-området. Der forteller den tidligere administrerende direktøren om en mildt sagt humpete ferd mot samarbeid og felles forståelse.

Da Traaseth ble ansatt for fem år siden, var hun så å si uten erfaring fra offentlig sektor. Norge hadde akkurat fått ny regjering, og gjennom statsbudsjettet var det vedtatt relativt store kutt i budsjettet til Innovasjon Norge.

Nå starter lønnsoppgjøret i Spekter: LO Stat prioriterer lavtlønte og kvinner

Styrelederen som sto for ansettelsen, forsvant ut døren omtrent i samme øyeblikk, så den neste hadde ikke vært med på å plukke henne til jobben. På toppen av det hele opplevde hun tillitsmannsapparatet som splittet og med ulik agenda.

– Det var duket for alt annet enn samarbeid! slår Traaseth fast.

Sterk turbulens

Noe av det første den nye sjefen måtte ta seg av, var å kutte i bemanningen.

Først ble det sagt at 100 måtte gå. Hun provoserte de ansatte da hun påpekte at «endring er den nye normalen».

Om de ikke nå vil ta ordet «krig» i sin munn, er Traaseth og Kristiansen skjønt enige om at det var sterk turbulens i forholdet mellom øverste leder og de tillitsvalgte i et titalls foreninger.

NTL var den foreningen med flest innklagde saker under nedbemanningen, som til slutt endte med at 34 måtte gå.

– Det ble slitsomt for alle, slår Traaseth fast. – Jeg måtte finne ut av hvordan vi kunne være konstruktive for å komme oss videre.

Spekter-leder Bratten er lei av å stå med lua i hånda: – Arbeidsgiverne har vært for ettergivende

Først måtte konfliktene og eventuelle misforståelser ut i åpent lende. De tillitsvalgte måtte fortelle hva de ansatte var redde for og hva de selv var redde for. Hva de fryktet kunne skje.

– Det fine med å lage litt drama, er at det får folk med på å diskutere, smiler Traaseth. – Får man ting på bordet, kan man også bli ferdig med det.

Saken fortsetter under bildet.

Merete Jansen

Reell påvirkning

Etter hvert klarte topplederen og flere av de tillitsvalgte å spille bedre på lag sammen. Traaseth sa rett ut at hun gjerne ville bruke dem som rådgivere.

De lokale NTL’erne måtte tenke seg litt om.

– Så, i 2017, fant vi ut, at vi ville ta Anita på ordet. Men hvis vi skulle fungere som rådgivere, måtte vi også bli hørt og ha reell påvirkning, sier Liv Jorunn Kristiansen.

De tillitsvalgte har hatt jevnlige møter med toppledelsen i samarbeidsutvalget (SAMU). I tillegg innførte Anita fire årlige «innsiktsdager», hvor de tillitsvalgte og ledelsen kunne bruke en hel dag på å gå i dybden på tema knyttet til omstillingen – for eksempel kompetanseutvikling.

Traaseth har sagt opp direktørstillingen og skal snart videre i arbeidslivet. Men hun rakk i løpet av de siste årene å få til et godt samarbeid med de tillitsvalgte, i hvert fall i noen av foreningene.

På begge sider av bordet snakkes det nå varmt om involvering og reell påvirkning, kommunikasjon og ærlighet.

– Det er ikke alt man får gjort noe med. Men det gjør det i hvert fall ikke bedre om ledelsen skjuler det! understreker Liv Jorun Kristiansen.

ph

Takker tillitsvalgte

Nå som stormen for lengst har lagt seg, sier Anita Krohn Traaseth at hun aldri ville klart seg gjennom fem år med omstilling i Innovasjon Norge uten alle de gode rådene fra enkelte tillitsvalgte. Hun innså etter hvert at det meste av det de spilte inn, som jo ofte er kritikk, hadde sitt utspring i en ekte bekymring for bedriften som de var glad i.

Er det noe Traaseth savner fra lederopplæringene hun har vært gjennom, både i Norge og i utlandet, er det kunnskap om hvordan man jobber opp mot de tillitsvalgte.

– Hva gjør man for eksempel hvis dialogen skjærer seg? Når fagforeningene er uenige seg imellom? Når man bruker media aktivt i en maktkamp? Ingen av kursene jeg har deltatt på, har tatt slike spørsmål på alvor.

Traaseth mener vi også må tørre å snakke om de dysfunksjonelle sidene ved dette samarbeidet. Når det skjærer seg og hvorfor, for det skremmer nok mange som ikke er organiserte, sier hun.

– Trepartsmodellen er et konkurransefortrinn. Jeg mener at arbeidstakere bør organisere seg, og jeg vil alltid slå et slag for det, hvis vi får til litt mer åpenhet om at det ikke bare er en dans på roser.