Hennika Lillo-Stenberg

hennika.lillo-stenberg@fagbladet.no

Fagforbundet gikk nylig ut sammen med Rødts leder Marie Sneve Martinussen og ba regjeringen om å fjerne unntaket for helsepersonell i reglene om innleie. 

Gransker lederlønn i konkursrammet helsevikarbyrå

Det fikk reisesykepleier Robert Kotcho - kjent som «Travelnurserobert» i sosiale medier - til å se rødt. 

– Er du medlem av Fagforbundet? Forlat dem. Du kan ikke være medlem der, og samtidig jobbe i vikarbyrå. Det er et forbund som aktivt jobber mot deg, skrev han på Facebook-gruppa «Travel nurse Norge».

Fagforbundet har lenge kritisert unntaket i innleiereglene, og vedtok nylig på landsmøtet at de skal jobbe for å avvikle unntaket de neste fire årene.

For politisk 

– Den oppfordringen kom jeg med fordi Fagforbundet aktivt går ut mot vår måte å jobbe på, sier han. 

Han legger til at mange av dem jobber frivillig på denne måten, og at vikarbyrået nettopp gir ham den tryggheten han trenger fra en arbeidsgiver. 

– Det vil Fagforbundet ta fra meg. Så nei, jeg ser ikke hensikten i å være medlem av et forbund som jobber mer politisk enn for medlemmene. Jeg mener de misforstår sin rolle, hevder Kotcho. 

Selv er han medlem av Norsk Sykepleierforbund (NSF), og er heller ikke begeistret for at også dette forbundet ønsker å fjerne unntaket i innleiereglene for helsepersonell. 

Les også: Sykepleier Robert har millionlønn: – Føler meg veldig ettertraktet

Vil satse på faste ansatte 

Iren Luther har bakgrunn som sykepleier, og har det øverste politiske ansvaret for helse- og omsorgspersonell i Fagforbundet. 

Hun avviser at Fagforbundet ikke er et forbund for reisesykepleiere. 

– Vi jobber alltid for medlemmenes arbeids- og lønnsvilkår. Det gjør vi uansett hvor de jobber hen, sier Luther. 

– Hvordan reagerer du på at Robert Kotcho ber helsepersonell som jobber i bemanningsbransjen om å melde seg ut av Fagforbundet?

– Det er ytringsfrihet i Norge, så han er i sin fulle rett til å gjøre det. Jeg håper for all del at han er medlem selv, siden han føler at han kan be andre om å melde seg ut.

– Fagforbundet vil at innleie fra bemanningsbransjen skal avvikles, som er det han lever av. Kan du forstå at han reagerer sånn?

– Hvis han tenker på sin egen situasjon, og hva han selv lever av, så kan jeg skjønner det.

– På en annen side er det noen årsaker til at vi mener dette. Norske helsetjenester bruker 4,5 milliarder kroner årlig på innleie. Så mye at noen velger å bruke vikarer i stedet for faste ansatte. 

Luther legger til at helseforetakene og kommunene har dårlig råd, og mener en av årsakene er at de bruker så mye penger på innleie. 

– Det er penger de heller kunne ha brukt på faste ansatte i egne vikarpooler. Vi mener at kvaliteten på tjenestene blir bedre når vikarer er fast ansatt internt. De kjenner pasientene, kollegaene og arbeidsgiveren bedre.

Leder av yrkesseksjonen helse og sosial i Fagforbundet, Iren Luther. 

Marte Bjerke

Luther understreker samtidig at vikarer er flinke folk. 

– Det er en del ting de kan. Jeg har selv vært avdelingsleder og leid inn folk fordi man har sykdom på avdelingen.

– Men, det er faktisk ganske slitsomt å jobbe med mange vikarer. De er ikke kjent med rutinene, personalet eller pasientgruppa på avdelingen. De har behov for å spørre de faste ansatte om veiledning veldig ofte, sier hun. 

Det samme forteller ledere som er intervjuet av forskningssenteret Fafo, i en rapport om vikarbruk fra 2023.

Viktig med språk

Dette bildet kjenner ikke Robert Kotcho seg helt igjen i. 

 – Jeg har selv vokst opp i Norge, og vil tro at mange av oss som snakker godt norsk i denne bransjen, ikke vil kjenne seg igjen i disse påstandene.

– Men vikarer fra utlandet som bare har et halvt år med norskkurs, har begrensede muligheter til å lære og utvikle seg. Det vil være mer belastende, enn avlastende for de fast ansatte. 

Han legger til at relevant fagnivå også er viktig for å forstå pasientgruppa. 

– Det krever mer å bli kjent med nye pasienter, men det varierer fra sted til sted. På steder med kort liggetid som legevakt eller sykehus, så er det ikke så viktig. Da kan jeg stille ganske likt som de fast ansatte.

– Men de har jo egne rutiner, og det tar alltid tid å lære. Det er likevel noe du lærer raskt, men som nyutdannet, kan det være mer utfordrerne enn for de av oss som har flere år med erfaring.  

– Må du ikke også legge inn en ekstra innsats for å bli kjent med de ansatte? 

– Jo, den første uka legger jeg ned en ekstra innsats. Det er veldig hyggelig å bli kjent med nye kollegaer, og det gir meg nye innblikk.

– Jeg tar med meg innsikt og kompetanse fra Oslo til distriktene, og omvendt, sier han og legger til:

– Men det er klart at dette også handler om personlig egnethet. Du må kunne by på deg selv. Du må trives med å ta stilling til om du kan sette deg på et fly til Nord-Norge neste dag. Å være reisesykepleier er ikke for alle. Det er for de færreste av oss. 

Kotcho jobber mange ugunstige vakter og helligdager rundt om i Norge. Han har færre rettigheter når det gjelder sykelønn, og lavere pensjon. 

– Det er flere jeg har snakket med som ikke ønsker å jobbe på denne måten. De vil ha trygghet og bedre pensjon. Det er en måte å jobbe på som kan være veldig vanskelig å kombinere med familieliv, eller helseproblemer. Det er uforutsigbart, det krever mye av deg, og det kompenseres med høyere lønn. For meg passer det veldig bra. Jeg tjener mer, og har fleksibiliteten til å ta meg ferie når jeg måtte ønske det. 

«Dødsdom for distriktene»

Kotcho mener at å fjerne unntaket for helsepersonell i innleiereglene vil føre til at steder som har en prekær mangel på helsepersonell vil få utfordringer med å tilby nødvendig helsetjenester – og kaller det en dødsdom for distriktene.

Han legger vekt på at mangelen på helsepersonell i distriktene, og sykefravær ellers i landet, ikke vil forsvinne i et pennestrøk. 

Arbeidsgivere vil få store problemer med å finne kvalifisert helsepersonell ved behov for vikarer, fordi mange av dagens vikarer kommer fra andre land – og vil trolig reise tilbake, mener Kotcho. Det vil føre til økt arbeidsbelastning og sykefravær for de som er igjen.

Dette avviser Fagforbundet. 

– Jeg vil heller si at det er døden for distrikts-Norge at man får vikarer i ny og ne, som bor på en hybel en uke om gangen og reiser igjen. Det er ikke noe bra. Vi trenger at ansatte bor og jobber fast i distrikts-Norge, og bidrar til lokalsamfunnet. 

Samtidig understreker Luther at de ikke ønsker at unntaket skal fjernes over natta. 

– Vi må jobbe for en styrt avvikling av tjenesten, og en planlagt oppbemanning. Det sier seg sjøl at dette ikke er noe du kan endre fra den ene dagen til den andre. Du må legge om systemet. Og folk må ansettes, sier hun. 

Luther synes også partier som ønsker å fjerne unntaket bør foreslå mer konkret hvordan de ønsker å gjøre det. 

– Jeg regner med at hvis man skal jobbe for dette, så må man kunne si noe om hvor lang tid dette skal ta. Det er viktig at dette blir organisert godt.

Debatt: Ebba Wergeland: Forbud mot helsevikarer kan gjøre vondt verre

Nedgangstider

For over ett år siden foreslo SV å fjerne unntaket i forbudet mot innleie for helsepersonell.

Forslaget fikk ikke flertall på Stortinget. I stedet ble Arbeiderpartiet og Senterpartiets forslag om å be regjeringen utrede fjerning av unntaket for helsepersonell, vedtatt.

Nylig kom svaret fra Arbeids- og inkluderingsdepartementet og Helse- og omsorgsdepartementet: Det er ikke nødvendig å fjerne unntaket. 

De viser til at det har vært gjennomført en rekke tiltak og satsinger i helse- og omsorgssektoren som skal bidra til å redusere omfanget av innleie fra bemanningsbyrå:

«Oppdaterte tall fra SSB, NHO Service og Handel og flere helseforetak viser at bruken av innleie fra bemanningsbyråer går ned, noe som kan tyde på at tiltakene har hatt effekt.»

Anslag fra regjeringen viser at det er brukt 810 millioner kroner på innleie fra januar til august i år.

I Fafo-rapporten fra i sommer, forteller enkelte kommuner at de mottar mange henvendelser fra vikarbyråene, og at de oppfatter det som at vikarbyråene har flere ansatte enn jobber tilgjengelig.

Reisesykepleier Robert Kotcho sier også at det er nedgangstider. Men han tror det vil snu. 

– Det kommer til å ta seg opp i midten av desember, i januar og fram mot sommeren. Det er mange ansatte som tar ut sin lovpålagte ferie rundt juletider, og om sommeren. Akkurat nå er det litt få oppdrag, men da gjelder det å ha litt is i magen. 

Ber dem regne med fravær 

Det er imidlertid enkelte ting reisesykepleieren og Fagforbundet er enig om. Det vil alltid oppstå sykefravær og annet fravær i bransjen. 

– Du kan ikke gå på jobb i vår bransje i alle slags tilstander, som en smittsom infeksjon, eller hvis du har brukket et bein. Du vil alltid ha en grad av fravær. Akkurat det kan man ikke å stoppe, men det finnes arbeidstidsordninger som kan tilrettelegge bedre for fravær i turnusen. Vi må tilrettelegge for at ulike livsfaser som småbarnsperioden eller godt voksne med slitasjeskader betyr mer fravær. Klarer vi det, klarer folk å stå i jobb lenger, sier Iren Luther. 

– Så det krever bedre grunnbemanning og mer planlegging?

– Det kreves litt planlegging, men du kan bruke en del av personalet ditt til den planleggingen – eller partsarbeidet lokalt til å planlegge sammen med leder. Det fungerer ganske bra.

Hun trekker fram ulikt tidspunkt for ferie som ett eksempel: 

Selv om lovverket sier at arbeidstakere skal ta hovedferien sin mellom 1. mai og 1. september, kan man avtale noe annet. 

– Da jeg var yrkesaktiv var det mange av mine kolleger med flerkulturell bakgrunn som gjerne ville ha ferie på andre tider av året enn om sommeren. Det gjorde at vi slapp store hull i turnusen om sommeren. Det finnes mange muligheter her, sier Luther. 

Hun har også egenerfaring med at arbeidsplassen bruker vikarpotten på å øke grunnbemanninga. 

– Hvis du har bedre grunnbemanning, klarer du kanskje en dag eller to uten å leie inn vikarer for å dekke inn korttidsfravær. Det har jeg faktisk testa sjøl, og det fungerer. Alle som er på jobb er fast ansatt, og kjenner hverandre, pasienter og rutinene godt.

Ett av tiltakene Fagforbundet peker på, er at kommunene og helseforetakene lager egne vikarpooler, med egne fast ansatte eller tilkallingsvikarer. 

Dette er forsøkt i flere kommuner, med varierende resultater.

Forskningsstiftelsen Fafo har undersøkt dette i en rapport om vikarreduserende tiltak, som kom i sommer.

For å lykkes peker forskerne på: 

• At bemanningsplanene for de fast ansatte er realistiske med tanke på forventet fravær, slik at vikarene ikke kommer inn som nødløsninger.

• At vikarene må ha rett kompetanse, så de heller brukes som et A-lag, enn et B-lag.

• At vikarene ikke spres på for mange poster.

Både Fagforbundet og reisesykepleieren Robert Kotcho støtter disse anbefalingene fra Fafo. 

Men Kotcho har liten tro på at det offentlige helsevesenet kommer til å sette av nok penger til å øke grunnbemanninga, eller til å bemanne en velfungerende vikarpool.

Han viser til at de kutter i budsjettene hvert år. 

– Hvis Stortinget fjerner unntaket for helsepersonell i innleiereglene, så blir helseforetakene og kommunene nødt til å slutte med innleie - og da får de råd til å opprette egne vikarpooler. Da ender man også opp med å strupe vikarpoolbransjen, men denne bransjen ødelegger offentlig helsetjeneste i stor grad, svarer Luther. 

Ble utbrent

Robert Kotcho tror mange av hans kolleger i vikarbransjen egentlig ønsker seg tilbake til offentlig sektor, men ikke orker å jobbe der på grunn av lav grunnbemanning og lav lønn. 

– Vikarbyråene tilbyr også alternativ arbeidsmåte der jeg kan jobbe i perioder som jeg trives med. Fast stilling på en arbeidsplass er ikke interessant for meg

Personlig ønsker han seg også et sterkt offentlig helsevesen, og mener det er best for pasientene. Men dersom regjeringen skulle gått inn for å forby innleie av helsepersonell, vil han forlate yrket, og kanskje også Norge. 

– Da vurderer jeg å reise til USA, og jobbe på private sykehus. 

– Du vurderer altså å jobbe i et helsevesen der svært mange ikke har råd til å betale for helsehjelp. Er det vanskelig verdivalg for deg? 

– Jeg vil nok kjenne litt på det, men jeg vet også hvorfor jeg ikke ønsker å gå tilbake til offentlig sektor. Jeg ble utbrent tidlig i karrieren, og det har lært meg hvor viktig det er å ta vare på seg selv for å kunne ta vare på andre. Det kan høres egoistisk ut, men for meg er det et bevisst og nødvendig valg.

Skal han kunne stå i yrket over tid og gi god og forsvarlig helsehjelp, trenger han en arbeidsgiver som også ivaretar ham – både når det gjelder arbeidsforhold og lønn, mener Kotcho. 

– Dagens sykepleiere vil bidra, men ikke på bekostning av egen helse. Jeg synes det er litt spesielt at man stiller spørsmål ved våre verdier, mens over 600 helsedirektører tjener flere millioner i året. Lønn og vilkår er viktige for dem – og det er det også for oss som faktisk møter pasientene.