Ebba Wergeland

Kommunehelsetjenesten er underbemannet. Det er normalt for alt arbeid der kvinner er i flertall.

Fagforbundet og Rødt vil begrense bruk av bemanningsbyråer i helse (Klassekampen 31.oktober). 

Forholdene ved helsehusene i Oslo tyder på at fagforeningene først må gå hardere ut mot underbemanning. Ellers kan mindre byråbruk bare gjøre vondt verre.

Rødt-lederen viser i Klassekampens oppslag til at innleieforbudet i byggesektoren i Oslo ble gjennomført, tross motvilje fra storting og Ap-regjering «fordi norsk politikk også skapes på arbeidsplassene og i fagforeningene». Det er en viktig påpeking.

Sammen med Sykepleierforbundet, er Fagforbundet den viktigste motmakten i helsesektoren når statlige helsetilsyn og arbeidstilsyn ikke får lov av departementet til å gripe inn mot kommunene.

Hvordan bruker de denne motmakten? Kan de lære av bygningsarbeiderne?

La meg ta Oslos fire helsehus som eksempel. De ble opprettet i 2015 som følge av Stoltenberg-regjeringens «samhandlingsreform».

De skulle avlaste sykehusene ved å ta imot dem som var ferdigbehandlet, men som fortsatt trengte opptrening før de kunne komme hjem. Det ville selvfølgelig kreve god bemanning og allsidig kompetanse.

Men det har vist seg både i Oslo og ellers i landet, at mange helsehus mangler det reformen lovet: nok folk med riktige kvalifikasjoner.

I 2023 måtte helsebyråden i Oslo gå av etter mange klager og avisoppslag om forferdelige forhold på helsehusene, både for ansatte og pasienter.

Bystyret vedtok full gjennomgang. De krevde at det ble satt opp nye bemanningsplaner i samarbeid med de ansatte, og at bemanningen måtte svare til de reelle behovene.

Både kommunerevisjonen og eksterne konsulenter har siden undersøkt arbeidsforhold og tjenestekvalitet i helsehusene.

Kommunerevisjonen mener at bemanningssituasjonen ved helsehusene er bedre i 2025 enn i 2022.

Men til tross for forbedringstiltak, kan de ikke dokumentere at bemanningen svarer til behovet.

Det beste målet de har for underbemanning er bruken av vikarer (midlertidig ansatte).

«Når et helsehus enten ikke har nok ansatte til å fylle alle vakter eller det er fravær, settes det inn vikarer for å få nok personell til å fylle vaktene. Dette kan gjøres ved at faste ansatte tar ekstravakter, eller at helsehuset tilkaller timelønnede vikarer fra en liste over vikarer eller leier inn fra vikarbyråer.» (Kommunerevisjonen Rapport 7/2025, s.33).

Både i 2022 og i 2025 ble en tredel av de gjennomførte timeverkene ved helsehusene utført av vikarer.

Bruken av vikarer fra vikarbyråer var redusert i 2025, men samlet vikarbruk var som i 2022. De brukte heller billigere vikarer.

Den 11. juni 2025 avslo bystyreflertallet å øke bemanningen på de fire helsehusene. 

Var bystyreflertallet klar over at underbemanning og vikarbehov i helsehusene nærmest var uforandret fra 2022?

I 2025 er flertallet blå, mens de var røde i 2022-23.

I årets vedtak står det:

«Høsten 2022 var mange bekymret for tjenestekvaliteten ved kommunens helsehus. Undersøkelser både fra Kommunerevisjonen og andre viste at situasjonen var alvorlig. Situasjonen ble tatt på alvor. Mange tiltak er iverksatt [ …] Bystyret merker seg særlig at bemanningsplaner er revidert basert på reelle pleie- og omsorgsbehov og utarbeidet i samarbeid med ansatte og deres organisasjoner…,.»

I sommer snakket Avisa Oslo (12. juli) med pårørende og ansatte ved Lilleborg helsehus, et av Oslos fire. Det var som å lese avisoppslagene fra 2022.

Pårørende opplevde lang ventetid på hjelp. Pleierne ble utslitt av pleietyngde og høyt tempo.

Ble de nye bemanningsplanene for helsehusene virkelig «utarbeidet i samarbeid med ansatte og deres organisasjoner» slik det står i vedtaket fra 11. juni?

Hva slags samarbeid har det vært? Det ville være både juridisk og politisk vanskelig for bystyret å avslå bedre bemanning hvis representantene for Fagforbundet og Sykepleierforbundet sa fra om at det måtte til for å dekke «reelle pleie- og omsorgsbehov».

Dere vet best hvordan underbemanningen rammer de ansatte og i neste omgang pasientene.