Styringsmodeller i staten
Alle er enig i at staten må styres annerledes. Mer tillit er første steg
Topptillitsvalgte i staten er samstemte i at offentlig sektor må styres annerledes.
STYRINGSDEBATT: Fra venstre: Pål N. Arnesen (leder YS Stat), Anders Kvam (leder Akademikerne Stat), Egil André Aas, (leder i LO Stat), Kjersti Barsok (leder i NTL) og Guro Elisabeth Lind (leder i Unio Stat) diskuterte hvordan staten skal styres på Kartellkonferansen tirsdag.
Ole Palmstrøm
anders@lomedia.no
På Kartellkonferansen diskuterte statlige ledere hvilke alternativer til dagens styring av offentlig sektor man kan tenke seg. De vil alle ha endring, og er i alle fall samstemte at rapporteringsregimet er for strengt.
NTL-leder Kjersti Barsok poengterte at det er mulig å styre staten på en annen måte, dersom man ønsker det. Hun mener det er et paradoks at vi har et samfunn med høy tillit til offentlig sektor mellom innbyggerne, men en høy grad av rapportering og mye mistillit i ledelsessystemet.
p
– Jeg er opptatt av at når vi skal utvikle velferdsstaten, må det skje av ansatte med samfunnsoppdraget som mål, ikke konsulenter og selskaper med profitt som mål, sa hun i debatten.
Styring, ikke leveranser
Barsok bemerker at regjeringen detaljstyrer alt som skal prioriteres opp, men sender ansvaret for kuttene i forvaltningen ut til etatene uten prioritering.
– Vi må ta den norske modellen mer inn i forvaltninga enn vi har i dag, sier hun.
Barsok peker på kompetanseheving av de ansatte, bedre medbestemmelse og arbeidsgivere med bedre forståelse for lov- og avtaleverk.
– Vi må ha faglige ledere som driver med styring, og ikke «leveranser», sier Barsok.
At kvalitet er vanskelig å måle, er en stor del av problemet, mener NTL og Barsok.
– I dag er man mer opptatt av antall «oppdrag» som er løst i «samfunnsoppdraget», og mindre av «samfunnet», sier Barsok og advarer samtidig mot at vi kan gå mot «byråkratisk fattigdom» dersom det fortsetter som i dag.
Unio vil snu pendelen
Leder Guro Elisabeth Lind i Unio Stat synes det er et paradoks at å ivareta innbyggernes rettigheter tilsynelatende skal skje ved bruk av kontroll.
p
– Da gir man insentiver til de som skal utføre oppgavene mer å oppfylle kontrollrutinene enn å levere gode tjenester. Det er et stort tankekors at det er så mye vekt på styring og kontroll. Vi må få pendelen tilbake og få mer plass til faglighet og tillit, sier hun.
Lind mener profesjonene overstyres når offentlig sektor skal utvikles.
– Dette må vi snu. Det er en tendens til at ansatte brukes mer og mer som brikker til å utføre bestillinger som kommer ovenfra og ned, og det mener jeg vi taper på alle sammen.
Spent på hva rapporteringen koster staten
LO Stat-leder Egil André Aas mener det trengs en tillitsbasert og tilpasset styringsmodell i offentlig sektor.
– Det skaper trivsel og innsatsvilje, mens kontroll og måling gjør det motsatte, sier han.
Han er interessert i å se et «mistillitsregnskap» – som viser kva måling og kontroll i offentlig sektor faktisk koster.
– Ressursbruken til rapportering, kontroll og måling tror jeg kunne oversteget ABE-kuttene. jeg kunne tenke meg at vi fikk på bordet hva som ligger i kroner i dette, sier han.
– Tellekanter stimulerer ikke til faglig kvalitet
Leder Anders Kvam i Akademikerne Stat fikk spørsmål om hvorfor offentlig sektor har havnet i denne situasjonen.
– Du får fort det du bestiller. Hva er oppgaven, bestillingen til statlige virksomheter? Det er veldig fort gjort at du får press på økonomi, produktivitet, omstilling og faglig nivå. Men det blir fort tellekanter, kontroll og lav toleranse for å prøve og feile. Summen av dette er ikke akkurat det som stimulerer faglig kvalitet og faglige vurderinger, sier Kvam.
p
Han tror man må være mer opptatt av hva offentlig sektor får til:
– Vi må bli mer resultatfokusert. Vi må få en mer overordna bestilling på resultater, for det er for mye at man teller det som kan telles, sier han.
Leder Pål S. Arnesen i YS Stat peker på funn i YS' Arbeidslivsbarometer som et nøkkelpunkt.
– I spørsmålet om arbeidsgiver legger til rette for faglig utvikling sier 30 prosent i staten at arbeidsgiver sjelden eller aldri tilrettelegger. Der ligger kanskje noe av kjernen i det hele for utviklingen framover og muligheten til å gjøre en god jobb. Og gjør du en god jobb, har du større påvirkning og mulighet til å tenke kreativt og annerledes, sier han.
Dette er en sak fra
Vi skriver om de ansatte i staten og virksomheter med statlig tilknytning.