Nina Hanssen (tekst)

nina.hanssen@lomedia.no

Jan-Erik Østlie(Foto)

jan.erik.ostlie@lomedia.no

Med en urolig verden med krig og krise som bakteppe, var det knyttet ekstra spenning til FFIs forsvarsanalyse som ble presentert i Deichmanske bibliotek i Bjørvika.

Tirsdag fikk forsvarssjef Eirik Kristoffersen deres råd. Her noen av de viktigste punktene Forsvarsanalysen 2024 fra Forsvarets forskningsinstitutt (FFI) trakk frem:

• Øk kapasiteten på offisersutdanningen

• Hent tilbake folk som har slutta

• Anerkjenn relevant kompetanse fra sivil sektor

• Sørg for at 60-åringene fortsetter i Forsvaret

For mens regjeringen jobber med langtidsplanen som skal gjelde for 2025-2028, har FFI brukt hele sin faglige bredde til å gi forsvarsledelsen et aktuelt råd for det neste året.

Alvoret preget både innlederne og fremmøtte da analysen ble presentert av forskerne.

Alvorstynget

Med Sverige og Finland som Nato-medlemmer ser det militærstrategiske bildet i Norden helt annerledes ut, og det er muligheter for et styrket nordisk forsvarssamarbeid.

Men samtidig står også det norske forsvaret ovenfor mange av de samme utfordringene som tidligere år.

Det var forskningsdirektør Espen Skjelland som sammen med FFI-forsker Kari Røren Strand la fram hovedtrekkene i Forsvarsanalysen. Analysen preges av en usikker verden med blant annet stor usikkerhet om russiske styrker i nord, og sammensatte trusler som kan endres raskt.  

– Et militært svekket Russland og Sverige og Finland i Nato, endrer trusselen mot Norge og kan gi oss muligheter for å bygge et tettere nordisk samarbeid, sa han.

Et klart råd fra FFI var at Forsvaret bør utforme et tydelig, omforent og realistisk ambisjon for utvikling av evnen til høyintensiv strid mot russiske styrker i nord.

Forskningsdirektør Espen Skjelland i FFI (t.v.) ga sine råd til forsvarssjef Eirik Kristoffersen.

Jan-Erik Østlie

Ubalanse og mangler

FFI sier i analysen at det er en ubalanse mellom Forsvarets oppgaver og struktur. Dette skyldes blant annet mangler innenfor luftvern, evne til anti-ubåtkrigføring, sikker kommunikasjon, langtrekkende ild mot landmål og mangel på erfarne militært personell.

Forsker Kari Røren Strand sa at ifølge deres beregninger vil Forsvaret fra 2026 mangle mange offiserer framover hvis det ikke tas et grep.

– Antall offiserer som skal utdannes må økes og opptrappingen bør starte nå. Den norske befolkningen blir eldre og det vil gjenspeile Forsvaret, sa Røren Strand.

Hun frykter de vil ha for få offiserer og mener det haster med å øke kapasiteten på offisersutdanningen. Dessuten må Forsvaret re-rekruttere blant folk som har sluttet og også anerkjenne relevant kompetanse fra sivil sektor.

Samtidig råder FFI Forsvaret å tilby flere å fortsette i jobben også etter dagens aldergrense på 60 år. Røren Strand sa at det også trengs en en plan for å møte behovet for teknologisk kompetanse, både gjennom kompetanseheving av militært personell og gjennom å ansette flere sivile.

Kompetanse på teknologi

Røren Strand sa at Forsvaret bør også styrke arbeidet med kunstig intelligens (KI) slik at de kan vurdere hvordan dette kan brukes i støttevirksomhet. FFI mener også at Forsvaret bør vurdere norsk tilknytning til det amerianske space-programmet og se om de bør utvikle eller anskaffe enklere lavkostnadmissiler.

I analysen har FFI også sett på hvordan miljø- og klimasatning også mangler ressurser og forankring i Forsvaret.

Takker for åpenhet

Har vi et forsvar som virker og er vi beredt på krise eller krig? Dette er spørsmål som forsvarssjef Eirik Kristoffersen får ofte. Også i dag ble han oppfordret til å svare på dette spørsmålet da han mottok FFIs Forsvarsanalyse i dag.

– Jeg vil si vi i dag har et godt forsvar for å løse daglige operasjoner. Men er ikke like gode når det kommer til beredskap for krise og krig. Vi mangler fortsatt forsyningssikkerhet, utholdenhet, volum og bemanning, innrømmer han.

Forsvarssjefen er glad for at FFIs analyse og kommer med konkrete forskningsbaserte råd til han før politikerne skal vedta nye investeringer i Forsvaret. Han er enig i at det er behov for å bemanne opp og få inn mer kompetanse også i Forsvaret som utdanner sine egne.

– Vi har en jobb å gjøre med å beholde og rekruttere flere. Heldigvis har vi mange som søker seg til oss da vi er en attraktiv arbeidsplass, men fortsatt mister vi for mange folk underveis, sier han.

Helt siden Kristoffersen overtok som forsvarssjef har han oppfordret til åpenhet og til en mer faktabasert forsvarsdebatt.

– Det synes jeg vi har fått og det er viktig siden vi snakker om store investeringer, sa han.

Forsvarssjef Eirik Kristoffersen er glad for at det er en åpen og offentlig debatt om Forsvaret.

Jan-Erik Østlie

Mange år med endring

Kristoffersen takket FFI for et viktig arbeid med de tre forsvarsanalysene de har levert og er glad for at årets analyse ikke har store avvik fra fagmilitært råd.

– Jeg er glad for at Forsvaret har blitt styrket jevnt og trutt siden 2016. Noen mener det er for lite og sent. Det kan jeg forstå og fortsatt har vi en betydelig underfinansiering, sa han.

Siden han startet sin karriere i Forsvaret for 26 år siden har det skjedd en stor endring.

– Vi har gått fra et godt system fra den kalde krigen til en utvikling der vi kuttet kraftig over en lang tid. Nå er vi tilbake igjen til et godt kollektivt forsvar og trapper opp igjen, sier han.

Forsvarssjef Eirik Kristoffersen oppfordret alle til å lese både kort- og langversjonen av analysen og takker for et godt bidrag.