Anders Hauge-Eltvik

anders@lomedia.no

Antall tilsyn fra Arbeidstilsynet er redusert fra 17.000 i 2015, der første året med ostehøvelkutt i staten, til 13.000. Tillitsvalgt Bengt Eriksson i NTL Arbeidstilsynet konstaterer at i en etat med 600 ansatte, som skal dekke 220.000 virksomheter i Norge, merkes det fort når driftsbudsjettene reduseres.

p

– Ideelt sett burde Arbeidstilsynet vært på veldig mange av de 220.000 virksomheter én gang i året. Når vi ligger på 13.000 nå er ikke det mulig, fastslår han.

Langsiktige konsekvenser

Eriksson er ikke i tvil om at nedskjæringene vil utløse kostnader for samfunnet senere.

– Ut ifra vår vurdering betyr færre tilsyn og mindre forebygging dårligere HMS, flere sykemeldinger og mer utstøting fra arbeidslivet. Det er en samfunnskostnad på sikt som jeg verken tror regjeringen eller Stortinget ønsker, sier han.

Eriksson mener det ikke går an å basere seg på veiledning og at virksomheter selv rapporterer at alt er på stell.

p

– Vi får beskjed om å gå etter de kriminelle, men vi ser jo hvordan de seriøse har gjort det, sa Eriksson og henviste til Oslo kommune og de mange bruddene på arbeidsmiljøloven der.

Ønsker effektivisering med gulrot

Eriksson ser ikke det store effektiviseringspotensialet i en såpass arbeidskraftsintensiv etat som Arbeidstilsynet.

– Vi har drøyt 600 årsverk i en etat med et budsjett på rundt 700 millioner kroner. Dermed går rundt 600 millioner kroner til lønn. I tillegg må vi reise mye rundt for å føre tilsyn. Så det er ingen andre steder å kutte enn i bemanning, sier han.

p

En ideell effektiviseringsprosess i Erikssons øyne, er at etaten selv hadde definert hvor den kunne spare, og hvor mye. Så skulle etaten fått beholde innsparingen selv, og brukt den på områder som var prioriterte.

– Slik får man fram en gulrot og effektivisert der det er mulig, sier han.