Morten Hansen

morten.hansen@lomedia.no

Norge – og Norden – har relativt små lønnsforskjeller og høy sysselsetting. Det blir ofte forklart med den norske modellen.

Men hva er denne modellen egentlig?

– Det er like mye en arbeidsmetode som en fastlagt modell. Modellen beskriver måten vi jobber på i Norge, sier Tone Fløtten, forsker og daglig leder av forskningsstiftelsen Fafo.

Samspill

Sammen med Bård Jordfald har hun skrevet rapporten «Den norske modellen – en supermodell?», hvor de beskriver hovedtrekkene i modellen.

p

Kort fortalt er den et samarbeid for å håndtere ulike interesser og finne løsninger. Den beskriver hvordan samspillet mellom økonomisk styring, organisert arbeidsliv og offentlig velferd fungerer.

– Det er en modell som fungerer både mellom de sentrale partene i arbeidslivet, og på arbeidsplassene lokalt, konstaterer Fløtten.

Maktbalanse

Faforforskerne konstaterer at det er noen forutsetninger som må være til stede for at modellen skal fungere.

– Det kanskje aller viktigste er at vi er enige om hvor vi skal hen i Norge. Vi vil ha ordnede forhold i arbeidslivet, vi vil ha en velferdsstat, vi vil ha likhet, rettferdighet og sosial trygghet, sier Fløtten.

I tillegg må det være høy organisasjonsgrad i arbeidslivet. Dette sikrer maktbalansen, og partene får et gjenbyrdig maktforhold som gjør at partene kan forhandle og samarbeide.

Tillit er en forutsetning

Men for at dette samarbeidet skal fungere må partene ha en verktøykasse som fungerer. Fløtten trekker fram, hovedavtalen, frontfagsmodellen, arbeidsretten og Riksmekleren som noen verktøy gir forutsigbarhet, rutiner og trygghet.

– Og ikke minst tillit. Tillit er både et resultat, og en forutsetning, for modellen. Man kan ikke se for seg den norske modellen uten høy tillit. Ingen andre land enn Norden har så høy tillit til institusjoner, politikere og hverandre. Det er farlig for modellen hvis tilliten til institusjonene synker, advarer Fløtten.

Omstillingsdyktig

Men hva skjer når organisasjonsgraden synker, når arbeidslivet endrer seg og arbeidsplasser forsvinner, og ytre påvirkninger som klimakrisen slår inn?

Befolkningen øker og blir eldre, samtidig som andelen yrkesaktive synker. Den teknologiske utviklingen stiller høyere krav til kompetanse i arbeidslivet, samtidig som arbeidsplasser endres eller blir borte. I tillegg skaper klimaendringene endringer både i Norge og globalt – og i arbeidslivet.

p

Fløtten og Jordfald slår fast at Den norske modellen gir oss et fortrinn.

– Modellen har vist seg omstillingsdyktig, og den har hatt evnen til å finne kompromisser og løsninger i veldig mange krevende situasjoner tidligere, konstaterer Fløtten.

Hun tror Norge og Norden bedre forutsetninger enn veldig mange andre land til å finne løsningene.

– Modellen er super og har gitt supre resultater. Men utfordringene står i kø og modellen utfordres, understreker Fløtten.