MAY BERG

may.berg@lomedia.no

Finansbransjen har hatt en enormt lønnsvekst på 2000-tallet. Målt opp mot landsgjennomsnittet, tjener ansatte i finansbransjen 22 prosent mer.

De som drar opp gjennomsnittet, er ansatte i frie stillinger som mottar bonus, og eierne, som i perioden har økt sin inntektsandel fra 39 til 68 prosent. Det viser beregninger gjort av Samfunnsøkonomisk Analyse, som sjefsøkonom Roger Bjørnstad la fram på Finanskonferansen til LO Finans i dag.

Les også: Dette får Siv Jensen mareritt av

– Uten bonuser er lønnsnivået i finansbransjen helt på landsgjennomsnittet. Det innebærer at mye penger går til frie stillinger og til eierne, sier Bjørnstad.

Bjørnstad påpeker at lønnsnivået i finansbransjen har økt i takt med at finansnæringen har endret seg fra lavkompetansebransje til høykompetansebransje. Den har også økt i takt med en teknologisk utvikling som har medført rekordhøy produktivitet i finansbransjen på 2000-tallet.

• Følg oss på Facebook og Twitter

Finansminister Siv Jensen, som deltok på Finanskonferansen, ble utfordret på hva hun mente om lønnsutviklingen i finansbransjen.

– Regjeringen har gitt veldig tydelige signaler på at det bør være moderasjon i lønnsutviklingen, og det gjelder også finansbransjen, sier Jensen.

En utvikling som fortsetter

Finansnæringen er den næringen som har opplevd IKT-utviklingen sterkest, og som blant annet har medført nedlegging av bankfilialer og satsing på nettbaserte løsninger.

Teknologiutviklingen er også den sterke drivkraften som leder til nedlegging av lavkompetanse-arbeidsplasser, ifølge Bjørnstad.

Det vil prege finansnæringen og arbeidslivet for øvrig også i årene som kommer.

– Utviklingen medfører mindre etterspørsel etter lavkompetanse-arbeidsplasser. Heldigvis fører utviklingen også til mange høykompetanse-arbeidsplasser, sier Bjørnstad.

Ifølge økonomen, vil den viktigste utfordringen for det norske samfunnet, og forutsetningen for å videreføre velferdsstaten, være at arbeidsstyrken utdanner seg i samme hastighet som den teknologiske utviklingen.

Han mener at det fortsatt vil være mulig med full sysselsetting, dersom komepetanseutviklingen i samfunnet holder følge. Alternativet er økte lønnsforskjeller og høy ledighet blant lavt utdannede.

Det er likevel ikke lett å spå om framtida, vedgår økonomen. Utviklingen avhenger blant annet av hvordan robot-teknologien utvikler seg og hvordan verden møter klimautfordringene. Et kutt på 85 prosent av klimagassutslippene innen 2050 vil bety store utfordringer.

Dersom forbruket reduseres kraftig for å tilpasse seg klimaendringene, vil det treffe de lavt utdannede veldig høyt, ifølge Samfunnsøkonomisk Analyse.