NINA HANSSEN

nina.hanssen@lomedia.no

– Alt henger sammen med alt, sa Fafos Tone Fløtten da hun åpnet et seminar hvordan FNs bærekraftsmål påvirker norsk arbeidsliv og spesielt arbeidstakere. Representanter fra LO, NHO og regjeringen er enige om at det trengs mer samarbeid for å oppnå målene.

• Arbeiderpartiet sier nei til EUs jernbanepakke: – Av og til må vi sette foten ned

FNs bærekraftsmål er verdens felles arbeidsplan for å utrydde fattigdom, bekjempe ulikhet og stoppe klimaendringene innen 2030.

Bærekraftsmålene er universelle og forplikter innsats fra alle land. De erstatter tusenårsmålene (2000-2015) som førte til stor framgang på områder som utdanning og helse, men har også blitt kritisert for kun å adressere symptomer på fattigdom.

Nå vil man med de nye målene se mer på årsakene til fattigdom, ulikhet og klimaendringer.

De 17 bærekraftsmålene (se faktaboks) gjelder for alle land i verden - også de rike. Det betyr at målene påvirker norsk arbeidsliv.

Derfor inviterte Fafo, i samarbeid med FN-Sambandet, tre forskere og partene i arbeidslivet til en debatt om dette i kjølvannet av ILOs årlige arbeiderkonferanse, som også hadde dette på dagsorden.

Målet for Fafo-seminaret i Oslo var å belyse mulige dilemmaer i Norge mellom målene, sett fra arbeidslivets ståsted.

Topptunge aktører

Selv om hele seminaret ble streamet live, var det mange som hadde funnet veien til Fafo denne morgenen. Her kunne de blant annet få både faglig påfyll og mer kunnskap om tema av LOs Anne-Beth Skrede, NHOs Jon Vea, Inge Herman Rydland fra UD, samt Camilla Houeland og Fafo-forskerne Svein Eirik Stave og Mark Taylor.

• Se debatten i opptak

Gjelder også Norge

Mange av målene er allerede oppfylt i Norge, men ikke alle.

Til nå har den norske debatten om bærekraftsmålene for det meste dreid seg om «det grønne skiftet», og det har vært liten oppmerksomhet rundt arbeidstakernes rettigheter.

Partene i arbeidslivet i debatten, ledet av Anne-Cathrine Da Silva fra FN-sambandet, var enige om at det trengs mer samarbeid for å møte utfordringene.

Svein Eirik Stave synes det var bra at ILO satte bærekraftsmålene på dagsorden men savner mer engasjement om dette temaet i Norge.

– Særlig bør mål 8 om anstendig arbeidsliv og nummer 10, om mindre ulikhet, engasjere de som er opptatt av arbeidslivspolitikk, sa han.

• Tøffere tider for bemanningsbransjen i Norge: Her er de viktigste endringene i innleie-reglene

Fagbevegelsen er opptatt av bærekraftsmålene

En av dem som har jobbet mye med fagbevegelsen internasjonalt, er Camilla Houeland, som har doktorgrad på nigeriansk fagbevegelse og jobbet fem år som Afrika-rådgiver i LO.

Houeland viser til at internasjonal fagbevegelse, særlig gjennom ITUC, har deltatt aktivt i utformingen av bærekraftsmålene, og har definert mål 1 (fattigdom), 5 (likestilling), 8 (anstendig arbeid og vekst), 10 (ulikhet), 13 (klima) og 16 (fred og rettferdighet) som prioriteringer for eget oppfølgingsarbeid. Men mål 8 er hovedprioriteringen.

ITUC jobbet hardt for å få agendaen om anstendig arbeidsliv, som ble vedtatt av ILO i 1999, inn som en del av målene. Slik sett er mål 8 en seier for fagbevegelsen.

Agendaen handler om å fremme varig, inkluderende og bærekraftig økonomisk vekst, basert på full sysselsetting, faglige rettigheter, sosial sikkerhet og sosial dialog.

Gjennom bærekraftsmålene ligger det internasjonale og nasjonale forpliktelser, som gjøre at fagbevegelsen – ikke minst i land med vanskelige arbeidsforhold og brudd på faglige rettigheter – kan kreve handling fra myndigheter og næringsliv.

Hun har snakket med afrikanske fagorganisasjoner som aktivt bruker målene for å sette agenda og kreve endringer fra sine regjeringer. Og det er positivt at arbeidslivsagendaen flyttes bredere inn i utviklingsdebattene.

• Grete Faremo skal realisere FNs bærekraftsmål fra København

Avslører interessekonfliktene

– Det at temaet står på den internasjonale og nasjonale agendaen, gir fagbevegelsen mulighet til å kreve aktiv deltagelse, men gir også anledning til å avsløre interessekonflikter mellom arbeidstakerorganisasjoner, regjeringer og arbeidsgiverorganisasjoner, både lokalt og internasjonalt.

Men ifølge Houeland er teksten i mål 8 svakt, da det heter «å fremme» fremfor å sikre eller oppnå. Det er bra at de har delmål om full og produktiv sysselsetting innen 2030, men det er en svakhet at de mangler konkrete mål og tidsfrister, mener hun.

Hun synes også at koblingen til vekst er problematisk. Ifølge Houeland framstiller mål 8 jobbskaping nærmest som et bi-produkt av vekst.

– Retten til jobb er ikke og bør ikke være betinget av vekst. Økonomisk vekst kommer ikke nødvendigvis med jobbskaping, og langt mindre full sysselsetting, anstendige betingelser og faglige rettigheter, sier hun.

Utvannet versjon av agendaen

I tillegg understreker hun at mål 8 er en utvannet versjon av en agenda som i utgangspunktet er et tverrpolitisk og globalt kompromiss.

Videre viser hun til forskning som hevder at mål 8 er inkonsistent i forhold til menneskerettighetene og til ILOs kjernekonvensjoner.

Hun tenker det burde vært en tettere kobling til ILO og de fire pillarene i anstendig arbeid-agendaen. Houeland er redd for at debatten rundt mål 8 kan blir redusert til et mål kun om vekst og arbeidsplasser og at debatten om faglige rettigheter, sosial beskyttelse og sosial dialog forsvinner.

Houeland tenker derfor at dette har begrenset verdi for fagbevegelsens kjernearbeid med organisering, og arbeidet for gode betingelser på arbeidsplassen.

Vanlige folk bryr seg ikke

Houeland tror heller ikke vanlige folk er så opptatt av bærekraftsmålene i Norge, og er redd for at de er formulert i et fremmed språk som ikke resonerer utenfor smale kretser som jobber aktivt mot FN.

– For eksempel snakker FN om «sosial dialog». Tillitsvalgte bruker ikke dette begerepet, men snakker om forhandling og medbestemmelse. Dette er jo også relevant i Norge, hvor vi ser nedgang i ansattes medbestemmelsesrett på arbeidsplassen – ikke minst i offentlig sektor.

Selv skal hun fortsette å forske på oljearbeiderne i Nigeria via en ny stilling ved universitetet i Oslo.

• Dette er verdens 10 verste land for arbeidstakere

LO prioriterer tre mål

Anne-Beth Skrede fra LO er også glad for at Fafo setter dette på agendaen og sier at LO kommer til å prioritere å jobbe spesielt med målene 5, 8 og 13, som handler om likestilling mellom kjønn, anstendig arbeid og klimaendringene.

Også Skrede er opptatt av at mål 8 om anstendig arbeid og vekst handler om mye mer enn jobbskaping.

– Vi må alltid ta med at dette også handler om at vi skal jobbe med å styrke arbeidstakers rettigheter, sosial beskyttelse og ikke minst sosial dialog.

NHO ser mulighetene

Jon Vea i NHO er glad for at Fafo setter fokus på FNs bærekraftsmål. Han hadde med seg en fersk rapport som handler om næringslivets bidrag til målene med tittel «skal vi gripe mulighetene- eller «business as usual»?

– Som dere kan se i denne rapporten så er vi opptatt av dette. Hvis vi skal lykkes med dugnaden i de ambisiøse målene internasjonalt så kreves det en forsterket samspill mellom myndigheter, næringsliv og sivilsamfunnet. Da kreves det store investeringer, sa han.

Ifølge Vea trengs det et paradigmeskifet da det i dag for bedrifter ses på som risikosport å investere i utviklingsland.

– Jeg tror vi fra norsk side må ha fokus på den norske modellen og trepartssamarbeidet og fortelle at dette er unikt og positivt for alle. Jeg er overbevist om at norsk næringsliv kan i større grad bli en samarbeidspartner i utviklingspolitikken, sa han.

Inge Herman Rydland, som er spesialrådgiver på FNs bærekraftsmål i utenriksdepartementet, snakket også ivrig om hvordan Norge kan bli en spydspiss i dette arbeidet.

– UD har i ansvar å rapportere hvert år til Stortinget om hvordan vi følger opp. Jeg ser at det er behov for endring på måten vi jobber på. Vi må bort fra silotekning og samarbeide mer på tvers. Her er også en dialog mellom partene i arbeidslivet viktig, sier han.