Torgny Hasås

torgny@lomedia.no

I april 2018 sa Anniken Hauglie at hun ville foreslå en lovendring som ville gjøre det mulig for a-krimjegerne å dele informasjon. 17 måneder seinere kan departementet fortsatt ikke si noe om når lovforslaget kommer.

Dette gjør at Arbeiderparti-politikere og tillitsvalgte ved a-krimsenteret i Oslo har mistet tålmodigheten.

Lovt mange verktøy

– Fortsatt er det et stort problem at ansatte på a-krimsenterne ikke kan utveksle alle opplysninger, sier hovedtillitsvalgt i NTL i Arbeidstilsynet, Bengt Eriksson.

– Men har ikke regjeringa gitt dere mange verktøy?

– Vi er lovt mange nye verktøy, men vi har fortsatt ikke fått dem, sier Eriksson.

– Det er spesielt utveksling av informasjon mellom de ulike etatene ved a-krimsenterne og muligheten for et felles register vi savner, sier han.

(Saken fortsetter under bildet)

Bengt Eriksson, hovedtillitsvalgt i NTL i Arbeidstilsynet (til venstre) venter fortsatt på lovendringene som vil gi ham tilgang til informasjon som hans kolleger ved a-krimsenterne har. Stortingsrepresentant Arild Grande fra Arbeiderpartiet lytter til Erikssons erfaringer.

Nanna Aanes Wolden

Hvor skoen trykker

Eriksson arbeider ved a-krimsenteret i Oslo. Stortingsrepresentant Arild Grande, ordførerkandidat i Rælingen, Ståle Grøtte og Jens Petter Hagen kandidat til fylkestinget i Viken har møtt ledelsen i a-krimsenteret i Oslo. De representerer Arbeiderpartiet. Eriksson var med på møtet som tillitsvalgt.

– Vi har bedt om et møte med a-krimsenteret for å høre om «hvor skoen trykker», hvor en skal sette inn støtet, sier Grande. Han er medlem av arbeids- og sosialkomitéen på Stortinget og har vært svært aktiv i arbeidet mot arbeidslivskriminalitet.

Grande mener det er to problemstillinger som skiller seg ut, informasjonsutveksling og ressurser.

p

Lov i Norden, bortsett fra Norge

– Vi har reist forslag på Stortinget om å gi de som jobber med arbeidslivskriminalitet en generalfullmakt slik at de kan utveksle informasjon fritt, sier Grande. Dette ble nedstemt i Stortinget våren 2018.

Både i Sverige, Finland og Danmark har myndighetene vedtatt en slik fullmakt. En generalfullmakt gir ikke bare fri flyt av informasjon, men også muligheten for å opprette felles registre.

Det er i dag sju a-krimsentere i Norge. Ved disse senterne samarbeider Skatteetaten, Arbeidstilsynet, Nav, politiet og flere andre kontrolletater om å bekjempe kriminaliteten i arbeidslivet. De ulike etatene følger sitt eget regelverk, og er dermed bundet av ulike regler for taushetsplikt.

Lemper på taushetsplikten

Manglende utveksling av informasjon har lenge vært et anerkjent problem innen a-krimsamarbeidet.

I april 2018 skrev arbeidsminister Anniken Hauglie i et innlegg i Dagbladet: «Navs manglende mulighet til å dele taushetsbelagt informasjon med politiet og andre etater, er i noen tilfeller til hinder for et mest mulig effektivt samarbeid. Regjeringen foreslår derfor nå en lovendring. Vi lemper på taushetsplikten i Nav, slik at Nav-ansatte får muligheten til å dele viktig informasjon med andre kontrolletater i saker der det er nødvendig for å avdekke eller forfølge arbeidslivskriminalitet.»

Når FriFagbevegelse i dag spør hvordan det ligger an med den nye lovhjemmelen, svarer informasjonsavdelingen i Arbeids- og sosialdepartementet «at det jobbes med en mulig ny hjemmel for informasjonsdeling ved a-krimsenterne. Men det er for tidlig å si noe om innhold og tidsplan for dette arbeidet.»

Regjeringa er proppen

– Det er regjeringa som er proppen. Når våre naboland Sverige, Danmark og Finland har innført en generalklausul, at alle offentlige tjenestemenn som jobber med samme sak, har tilgang til samme opplysninger, så kan det ikke være et juridisk problem. Da må det være et politisk problem, sier Jens-Petter Hagen. I tillegg til å være Arbeiderparti-politiker, er han rådgiver i Fellesforbundet

– Jeg har forståelse for at Jens Petter Hagen driver valgkamp for Arbeiderpartiet, men det han påstår stemmer ikke, skriver arbeidsminsiter Anniken Hauglie i en e-post. Hun mener at Regjeringen er alt annet enn en propp.

– Vår politikk løser tvert om opp proppen, ved at vi setter kriminelle aktører ut av spill. Vi har etablert et omfattende samarbeid mellom kontrollatene, og opprettet syv sentre mot arbeidslivskriminalitet. Pilene peker i riktig retning. Ifølge etatene går omfanget av arbeidslivskriminaliteten på viktige områder ned. Tilbakemeldingene fra virksomhetene er at kontrolletatene er mer synlige enn før, og at risikoen for å bli oppdaget oppleves som høyere, skriver Hauglie.

Bedre informasjonsflyt

Arbeidsministeren er uenig i framstillingen av at ikke informasjonesflyten har blitt bedre.

– Etatene har lagt ned mye arbeid i å avklare hvilken informasjon de kan dele seg imellom, og de sørger for at mulighetene regelverket gir, faktisk blir utnyttet. De har utarbeidet en nasjonal veileder for informasjonsdeling mellom kontrolletatene, politiet og private. Regjeringens strategi mot arbeidslivskriminalitet er utarbeidet i samspill med LO, som Fellesforbundet og Jens Petter Hagen er en del av, skriver hun i e-posten.

p

Hun peker på at strategien er fulgt opp med flere regelverksendringer som legger til rette for økt deling av informasjon mellom etatene. Personopplysningsloven er endret, slik at offentlige myndigheter kan utlevere personopplysninger som ikke er taushetsbelagte til hverandre når det er nødvendig. Det er også vedtatt lovendringer som vil gi Skatteetaten og Tolletaten utvidet adgang til å dele taushetsbelagte opplysninger med andre.

Konkurskaranteneregiseret

Arild Grande kommer også med et annet eksempel fra Stortinget hvor regjeringa ikke har fulgt opp forslag for å stoppe arbeidslivskriminaliteten.

Grande har foruten forslag om å innføre en generalklausul for a-krimsenterne, også foreslått å lage et offentlig register over konkursryttere og opprette en egen enhet som skal gjennomføre sivilrettslige inndragninger for å hindre at forbrytelser blir lønnsomme. Før sommeren fremmet regjeringa et forslag om en justering av innsyn i registeret over konkurskarantener.

p

I dag må en ha fødselsnummer for å få opplysninger om hvem som er ilagt konkurskarantene. Regjeringens forslag inenbærer at det holder å vite fornavn og etternavn.

– Hvis regjeringen ender opp med dette som endelig forslag, har den ikke fulgt opp det Stortinget ba om, nemlig at det må vurderes om annen type økonomisk kriminalitet enn bare konkurskarantene, for eksempel næringsforbud eller skatteunndragelser, skal bli offentliggjort på nett, sa Grande da han ble intervjuet av Dagbladet om forslaget i juli.

Inndragning

Arild Grande har også spurt om justisministeren om hvordan det lå an med enheten om sivilrettslig inndragning. Justisministeren ga i sitt svar ikke noe tegn til at det var satt i gang noe arbeid

– Dette er ikke gjennomført, regjeringa er proppen, sier Grande.

Justisdepartementet skriver i en e-post til FriFagbevegelse at et system for sivilrettslig inndragning vil være en nyskapning innen norsk rett, «og arbeidet med dette vil være både omfattende og ressurskrevende. Det vil kunne ta tid å utvikle et velfungerende regelverk som er tilpasset norsk rettstradisjon.»

Nye kriminelle metoder

Grøtte og Hagen er klare for å ta på seg politiske verv i henholdsvis Rælingen og Viken. Både kommuner og fylkeskommuner er store utbyggere og Arbeiderparti-politikerne ønsker å forsikre seg om at ikke skattebetalernes penger havner i lommene på kriminelle.

– Når Viken blir etablert må vi gjøre de rette valgene, og jeg føler at vi får liten drahjelp fra regjeringa, sier Hagen.

– Har de manglende ressursene og problemene med informasjonsutvekslingen gjort at kriminelle ikke har blitt straffet?

– Ja, vi jobber seinere, og ofte opplever vi at aktører er borte før en får grepet inn, sier Eriksson. Etter hvert som a-krimsenteret griper inn, utvikler de kriminelle nye metoder, og det blir vanskeligere å følge aktørene.