Nina Hanssen

nina.hanssen@lomedia.no

Hun har allerede skrevet boken «Det er nok nå» om nyliberalisme, som har vakt stor interesse fordi hun gir oss et fugleperspektiv på hvordan vår tids strukturelle kriser innen økonomi og økologi griper inn i våre hverdager. Nå har hun begått enda en bok i samme sjanger som hun har kalt «Etter pandemien».

Stalsberg skriver fortsatt med god flyt og politisk og personlig krutt mellom linjene. Boka stiller mange spørsmål, men hva er det forfatteren vil med denne boka og hva er hennes budskap til fagbevegelsen før jul?

Bok-jula 2021: 15 boktips for fagforeningsfolk denne jula

Maktkamper

Med utsikt til både LO og Arbeiderpartiet på Youngstorget, møter vi Stalsberg til en førjulsprat om krise, kapitalisme og hvordan venstresiden kan bidra med å skape en ny normal etter pandemien.

– Det politikken har felles med seg selv før, under og etter pandemien, er at det pågår maktkamper. Ikke minst pågår det maktkamper om fortellingene om hva slags normal «vi» vil inn i etter pandemien. Koronapolitikk er også politikk. Og politikken vil ulike ting for ulike mennesker, slår hun fast.

Hun er selv mamma til to tenåringer og har levd som frilanser under pandemien. Hun håper at hun med denne boka kan bidra konstruktivt i diskusjonen om hva som skjer etter pandemien.

Boken ble i desember kjøpt inn av Kulturrådet, hvilket betyr at den distribueres til bibliotek over hele landet. 

– Jeg var på en bokturne med «Det er nok nå» da pandemien kom til Norge. Og det var under ulike foredrag, som etter hvert ble digitale i 2020, at jeg begynte å snakke med dem som hørte på om hvordan pandemien har påvirket verden. Dette inspirerte til en ny bok. Pandemien slo ned i en nyliberal verden. Hva skjedde i dette møtet, og hva vil skje etterpå? 

Grønn omstilling og klimakamp: Heikki Holmås trodde at klimaet kunne reddes med lavere utslipp. Det var før han hørte om badekar-metaforen

Tre ulike perspektiver etter pandemien

Ifølge Stalsberg er det tre retninger som peker seg ut når når vi skal diskutere den nye normalen etter pandemien. 

– Litt enkelt kan vi se at vi har en gruppe optimister som nå mener det åpner seg er et mulighetsrom for å endre verden. En annen verden er mulig – både av hensyn til natur og mennesker. Andre igjen er redd vi nå vil gå inn i en tid med arbeidsledighet, fremmedfrykt og privatiseringer av offentlige tjenester, nå som vi skal spare oss inn å «få økonomien i gang igjen». Mens forfatteren Yuval Noha Harari derimot, tenker at pandemien er noe vi vil glemme om kort tid. Men også han mener det er en forskjell på tidligere pandemier og den vi har nå, forteller hun. – I det at dette er en politisk naturkatastrofe.

Det vil si at årsaken til selve Covid-19 kan være en konsekvens av hvordan vi mennesker har behandlet natur og dyr. Er dette et resultat av en verdensøkonomi som krever vekst på bekostning av alle andres hensyn?

Klimaendringer og ulikhet 

Selv flyktet Stalsberg linn i Netflix under pandemien for å kunne se serier som kunne minne henne om livet før ansiktsmasker og restriksjonene. Litt også for å flykte litt fra sitt indre kaos som oppsto. Det var mange spørsmål og tanker som dukket opp og hun lette etter ord for å nærme oss en ny normal med mer ærlighet, nærmere tilknytning til natur, klode og medmennesker og hjelpe oss med å finne mer ro.

I boka skriver Stalsberg ærlig om hvordan hun selv opplevde den nye normalen på hjemmekontoret med to ungdommer hjemme og en usikker økonomisk situasjon.

Som en av mange selvstendig næringsdrivende i landet, en arbeidssituasjon blant andre forfattere, frilansjournalister, kunstnere og kulturfolk deler med hverandre, har man verken tilgang på dagpenger, fulle sykepenger eller permisjon om det røyner på. 

Forstørrelsesglass

Ifølge Stalsberg fungerer Covid-19 som et forstørrelsesglass, og har gjort maktforholdene i verden ekstra tydelige. Det Internasjonale Pengefondet sin rapport om ulikhet fra sommeren 2021 fortalte at 120 millioner mennesker ble skjøvet ut i ekstrem fattigdom under pandemien. De rikeste derimot, ble rikere fordi aksjemarkedet gikk opp selv om arbeidsledigheten steg. 

– Noen mennesker gikk rundt og irriterte seg over munnbind og restriksjoner, men de hadde tross alt fast inntekt hver måned og en trygghet i bunn. For andre var påbudet om munnbind langt mer alvorlig. Med munnbind og restriksjoner kan man ikke lenger holde konsert, foredrag eller konferanse. Mange ser jobbene forsvinne noen minutter etter at regjeringen holder pressekonferanse.

– Tenk også på ansatte i restaurant og reiseliv da hver gang Norge stenger ned. Selvsagt er vi redde for å bli alvorlig syk, men vi kan også bli syk av redsel hvis vi ikke vet hvordan de skal betale husleie, strømregning og mat.

Fra mai 2020 kunne selvstendig næringsdrivende søke om støtte fra Nav. Det var en helt ny velferdsordning for denne gruppa.

– Her kunne vi søke om støtte opp til 80 prosent av inntekten fra året før i januar 2021 gikk dette ned til 60 prosent. Det er ikke mye for mange som allerede har tjent lite i kriseår. 

Denne velferdsordningen er en midlertidig ordning, men Stalsberg mener den neste kampen nå er å gjøre den til en permanent velferdsordning for selvstendig næringsdrivende – i en eller annen form. 

Kriser kan oppstå i alles liv, det trenger ikke være en pandemi som gjør at du en periode settes ut av spill, og selvstendig næringsdrivende er en slags B-lag i samfunnet, unntatt svært mange velferdsordninger. Det bør det bli en slutt på, etter at pandemien har avslørt sårbarheten blant oss.

Stalsberg sier at hun tror en del politikere og andre ledere med svært høye lønninger selv ikke forstår alvoret i privatøkonomien til mange når de stenger landet ned. Hvis de hadde gjort det hadde de sikret støtteordningene før de stengte ned – vi har hatt tid til å lære nå – og ikke vært så livredde for om vanlige folk fikk en krone eller to for mye i støtte. Tross alt var man ikke særlig redd for det da de største bedriftene i 2020 og 2021 fikk sin koronastøtte.

Ta debatten om de privilegerte

Både debattene om privilegiene - og misbruket av dem - blant stortingspolitikere, og de mange skyhøye norske lederlønninger både i det private og det offentlige, har åpnet opp for nye samtaler om ulikhet og menneskers verdi under pandemien, mener Stalsberg.

– Noen ganger tenker jeg at alle politikere burde ha erfart hvordan det er å stå i butikken og ikke være sikker på om du har penger nok på kortet. 

En slik erfaring kan man ikke sette seg inn i uten å ha prøvd, mener hun.

– Den følelsen du har og den uroen og mindreverdighetsfølelsen du har da kan ikke bare forstås, den må erfares, sier hun. 

Stalsberg mener vi ikke bare må snakke om de som har lite i Norge, men også de som har utrolig mye. Ifølge forfatteren har pandemien avslørt at nordmenn lever svært ulike liv. 

– For en som er permittert så kan det være spesielt å leset sjefen deres får utbetalt 200.000 kroner i måneden. Er disse lederne verd så mye mer enn sine ansatte og medmennesker? Jeg begriper ikke at folk har magemål til å ta imot slike lønninger. 

Flomlys og nisseønske

Nå håper Stalsberg at vi i Norge er smarte til å bruke flomlyset fra pandemien til å se virkeligheten, ulikheten, klimakrisen og naturødeleggelser som de faktisk er, rett foran nesen vår. 

– La oss sammen gripe mulighetsrommet pandemien tross alt gir til nye fortellinger rundt mennesker og natur. Hun håper at boka kan gi klang på noen tankerekker som folk kan tenke igjennom når juleklokkene ringer.

Stalsberg har selv bare et ønske til julenissen; nemlig at de som leser boka engasjerer seg i debatten om hva vi sammen kan skape en bedre og mer rettferdig bærekraftig verden i lys av klimaendringer og voksende global ulikhet.