Katharina Dale Håkonsen

katharina@lomedia.no

– Det svært urovekkende at regjeringen kutter i budsjettet samtidig som de mener at Norges evnen til å håndtere alvorlige kriser er forverret, sier Stina Hassel, nyvalgt leder for Norsk Tjenestemannslag Forsvaret.

Forsvaret må spare 196 millioner kroner i 2020 som følge av regjeringens avbyråkratiserings- og effektiviseringskutt på 0,5 prosent. Ikke nok med det. Forsvaret har allerede et etterslep på 300 millioner kroner som de må spare. Dette er penger Forsvaret ikke trenger å overføre til staten, men som de skal bruke til å gjennomføre og planlegger militære operasjoner, såkalte kjerneoppgaver.

– Disse kravene er urealistisk høye. Det er ingenting å hente ut. Det er lite klokt å legge opp til en videreføring av kutt som Forsvarssjefen tidligere ikke har klart å spare, sier hun.

p

Stort arbeidspress over tid

Hassel er redd for at deler av Forsvaret, som HR-avdelingen og innkjøpsavdelingen, må effektivisere og nedbemanne, selv om avdelingene trenger dagens ressurser til å gjennomføre oppgavene.

– For ansatte innebærer dette et stort omstillingstrykk. Når de er ferdig med en omstilling, starter en ny, sier Hassel.

Ifølge den tillitsvalgte utfører arbeidstagerne i dag de samme oppgavene med langt færre folk.

– Vi er for få folk. Det er det mest alvorlige. Arbeidspresset har over tid vært altfor, altfor høyt. Vi har høy turnover av folk

Hun har ikke tall på om sykefraværet har økt i takt med budsjettkuttene.

– Når jeg er ute i landet, får jeg høre at arbeidsbelastningen øker og at det blir færre og færre ansatte. Stillinger blir stående ledige.

Samtidig som regjeringer viderefører kuttene, foreslår de å øke forsvarsbudsjettet med over 2 milliarder kroner. Forsvarsbudsjettet for 2020 vil dermed beløpe seg til nærmere 61 milliarder kroner.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

BUDSJETT: Stina Hassel mener regjeringens kuttpolitikk er uklok og urealistisk.

NTL

Forsvaret kan ikke løse sitt samfunnsoppdrag

Tirsdag 8. oktober kom forsvarssjef Haakon Bruun-Hanssen med sitt fagmilitære råd til forsvarsministeren Frank Bakke-Jensen (H). Hassel har lest seg opp på rådene.

– Rapporten viser at tilstanden til det norske forsvar er på et kritisk lavt nivå. NTL Forsvaret deler forsvarssjefens bekymringer, sier Hassel.

Bruun-Hanssen råder politikerne til å bevilge mer penger til å styrke Norges militære evne. Han argumenterer med at den sikkerhetspolitiske situasjonen i verden er kraftig forverret. Stina Hassel er enig.

– Omverdenen har endret seg i negativ retning siden forrige langtidsplan ble vedtatt. Forsvaret er per dags dato ikke i stand til å løse sitt samfunnsoppdrag. Dette er svært alvorlig både for nasjonal forsvarsevne og de krav Nato stiller til Norge, sier Hassel.

I tillegg er langtidsplanen til Forsvaret underfinansiert.

– Forsvarssjefen satser på å bemanne opp. Det reflekteres ikke i budsjettet for 2020, sier Hassel.

Må ruste opp Forsvaret

Admiral Bruun-Hanssen skisser opp fire alternative nivåer for utviklingen videre, hvor det mest ambisiøse alternativet innebærer å bruke godt over 2 prosent av brutto nasjonalprodukt. Om politikerne går for den løsningen, vil Norge klare å møte de aktuelle sikkerhetspolitiske problemene i nærområdene. I tillegg vil vi bidra til å løse Natos oppgaver. Hassel anbefaler alternativ A.

– Det kun et alternativ som svarer på den sikkerhetspolitiske utfordringen nasjonen står overfor. Dette alternativet vil medføre en økning i forsvarsbudsjettene med om lag 25 milliarder kroner i utgangen av planperioden, sier hun.

NOF: Riktig retning, men for lavt tempo

Norges offisers- og spesialistforbund sier i en pressemelding at forsvarssjefen peker i riktig retning, men at gjennomføringen ser ut til å gå for sakte.

– Forsvarsjefen gir en god virkelighetsbeskrivelse på status, mangler og de områdene vi bør styrke. Herunder en for liten landmakt og hær uten dedikert helikopterstøtte, et sjøforsvar som har mistet viktige kapasiteter, generell lav bemanning og dårlig robusthet i Forsvaret og en utdanningsordning som ligger nede for telling og ikke dekker det fremtidige behovet, sier forbundsleder Torbjørn Bongo.

Han poengterer at den største bekymringen er at viktige investeringer ikke gjennomføres i neste periode, og peker spesielt på nye stridsvogner og dedikert helikopterstøtte til hæren.

– NOF kjenner seg stort sett igjen i virkelighetsbeskrivelsen forsvarsjefen gir, og støtter opp om de tiltak og den retningen forsvarsjefen staker ut, sier Bongo.