HELGE RØNNING BIRKELUND

helge@lomedia.no

– Det er en utvikling som bør bekymre flere enn meg. En ting er hva dette koster av kroner og øre. Hvor skal framtidens kompetanse hentes fra? Å reprodusere 40-åringer som slutter er ikke enkelt i Forsvaret, sa forbundsleder i Norges Offisersforbund, Torbjørn Bongo, i sin åpningstale til landsmøtet på Gardermoen tirsdag.

• Følg oss på Facebook!

Flere slutter

Trenden er klar, ifølge NOF-lederen. For noen år siden slutta opp mot 1.300 i Forsvaret hvert år. De siste årene har det altså vært opp mot 1.700 som har sagt takk for seg hvert år. Samtidig som det også blir stadig færre i etaten.

Mange av Bongos tidligere kollegaer i Kystvakta har for eksempel plutselig fått seg nye jobber.

– Jeg har spurt noen hvorfor de har slutta. Det skyldes dels en ny militærutdanningsordning og dels utdanningsreformen. Men dette er kompetanse som det vil ta minst et tiår å erstatte, mener Bongo.

Om ikke forbundet har nok utfordringer i forhold til antall stillinger, har også Forsvaret begynt å tulle med boligene, hevder Bongo.

– Hvorfor må vi øke husleia? Departementet viser til et skriv som er 15 år gammelt, som vi har levd godt med i 15 år uten at noen har protestert. Hvis noen i Finansdepartementet har protestert, kan vi ikke gå til Stortinget for å få unntak for vår gruppe? Stortinget har fra før skjerpet beordringsplikten. Og vedtatt å gjeninnføre beordringssystemet gjennom Forsvarsloven, påpeker Bongo.

• Offiserer spår flukt fra Forsvaret om husleia økes for forsvarsboligene

Savner landmakten

Forbundet skal i fire dager meisle ut framtiden i en tid med stor fokus på Norges forsvarsevne. Bongo mener landmakten er for liten.

– Når landstridsmakten er den mest defensive kapasiteten vi har, og dermed best bidrar til krigsforebyggende terskel; når krig i bunn og grunn handler om å ha, skaffe seg eller få kontroll i landdomenet; når landstridskrefter er det som tar lengst tid å få støtte fra de allierte på; da er landmakten for liten. Landmakten må bli større, sa forbundsledere til applaus fra sine medlemmer i salen.

Torbjørn Bongo er klar på at Norge må oppfylle NATOs målsetning om å bruke to prosent av bruttonasjonalprodukt (BNP) på forsvar.

– NATO er en solidaritetsallianse, en allianse med både militære og økonomiske forpliktelser. Vi er helt avhengig av de militære forpliktelsene. Da skulle det bare mangle at vi som et minimum oppfyller vår del av de økonomiske forpliktelsene, sa Bongo i sin åpningstale.

– Men skal vi bare gjøre det fordi NATO har sagt det? Er det god nok argumentasjon når forsvarsministeren skal diskutere med de andre statsrådene i regjeringen? Nei, mener Bongo.

– Vi skal bevilge to prosent av BNP fordi vi trenger det, presiserer han.

Gir ikke opp Andøya

Bongo er ikke ferdig med Andøya.

– Det er åpenbart at vi trenger Andøya som en beredskapsbase for å ta imot allierte forsterkninger. Å bruke milliarder på å flytte og bygge nytt av noe som vi allerede har, det blir aldri en fornuftig bruk av felleskapets penger, sa han og leste opp fjellvettregel åtte: det er ingen skam å snu.

I samme åndedag tok han med Kjevik.

– Hvorfor flytte noe når vi ikke så parer penger. Og er det ikke ganske fullt på Værnes, fortsatte han.

Forbundslederen var også innom vedlikeholdssituasjonen.

– Vi har utfordringer med kompetanse, dårligere beredskap, fare for dårlig kvalitet, og endringen i vedlikehold vil heller bli dyrere enn billigere, mener Torbjørn Bongo.

Stedfortredende forsvarssjef, Erik Gustavson (t.v.) og leder av utenriks- og forvarskomiteen på Stortinget, Anniken Huitfeldt, gjester landsmøtet.

Helge Rønning Birkelund