NINA HANSSEN

nina.hanssen@lomedia.no

Fra sitt kontor i det stjerneformede gigantbygget, har Faremo god utsikt over København, og synes selv hun har fått drømmejobben da hun får bruke all sin erfaring og kompetanse.

United Nations Office for Project Services (UNOPS) er FNs operasjonelle arm og nå er det de 17 bærekraftmålene Faremo har fokus på.

– Mesteparten av prosjektene vi gjennomfører, skjer i krise- og konfliktområder. Vi er store i land som Afghanistan, Somalia og Kongo, forteller hun.

– Blant annet bidro vi med bygging av infrastruktur i Sør-Sudan og i Afghanistan har vi bygd flere veier.

De fleste forbinder Grete Faremo med politikk. Hun har vært justisminister, forsvarsminister og olje- og energiminister før hun ble næringslivsleder.

• Acer-debatt i stortinget: Her sier Erna Solberg noe hun ikke skulle sagt

Minerydding og infrastruktur

De siste årene har hun hatt ansvar for FN-organet som jobber med alle typer prosjekter - fra minerydding til ulike oppdrag av betydning for fred og sikkerhet.

– Blant annet har vi hatt ansvar for overvåking av matforsyning og innsatsvarer til den lille industrien som er igjen i Jemen, hvor partene er ekstremt opptatt av at det ikke skal skjule seg krigsmateriell i skipsanløpene. Nylig inngikk vi også en milliardavtale med Verdensbanken om gjenoppbygging av infrastruktur i byer i Jemen, forteller hun.

I Myamar jobber de med barn- og mødres helse. Der har UNOPS skolert unge kvinner til å bli «frivillige jordmødre» for å hjelpe kommende mødre med ernæring, hygiene og renhold og være et lokalt bindeledd til legene.

Selv har Faremo akkurat besøkt Paraguay og Argentina, der hun møtte mange som jobbet lokalt for dem. I Argentina har UNOPS ansvar for flere jordbruksprosjekter og et sosialt boligbyggeprosjekt eller slumfornyelse i Buenos Aires.

– I Argentina snakket jeg med folk om framføringen av rent vann og nye boliger i slumområdene i Buenos Aires. Det gjør inntrykk å se hvordan våre prosjekter påvirker folk direkte, sier hun. Vi skaper lokale jobber og bidrar til bedre helse.

• Broen til framtiden: – Vi må slutte med flyreiser og gjøre grunnleggende endringer i vår livsstil

I Buenos Arges i Argentina har UNOPS et slumfornyelsesprosjelt. Grete Faremo var nylig på besøk i prosjektet som samarbeider med myndigheter om for å hjelpe innbyggerne med å forbedre infrastruktur og levevilkår.

UNOPS/ Maria Eugenia Cerutti

5000 ansatte

Hennes arbeidsoppgaver kan ta pusten på enhver av oss, men Faremo sier hun har en stor stab som hver dag gjør en kjempejobb i mange land og at de også samarbeider med lokale organisasjoner og myndigheter de stedene de har prosjekter.

UNOPS er en selvfinansierende organisasjon som er tilstedeværende i over 80 land og har til sammen rundt 5000 ansatte og like mange utlånt til andre FN organisasjoner.

UNOPS bygger skolebygg for flyktningbarn i Jordan og boliger etter det store jordskjelvet på Haiti.

Støtter fredsavtalen i Colombia

Faremo, som også er LO-medlem, er også stolt av at hennes organisasjon støtter opp om fredsavtalen i Columbia som hun vet den norske fagbevegelsen er opptatt av.

– Det er veldig konkrete og meningsfylte prosjekter, blant annet omfattende sosial boligbygging, vi driver med for å gjøre situasjonen bedre for folk. Vi satser i større grad på lokale leverandører, forteller hun. Og er stolt av at de på denne måten også skaper lokale arbeidsplasser.

– I 2016 skapte vi mer enn 3 millioner lokale dagsverk. Vi leier inn internasjonale eksperter etter behov, men de aller fleste jobbene er lokale og skaper lokal vekst, sier hun. Nå skulle hun ønske at det var flere nordmenn som søkte jobb i UNOPS og ikke minst oppfordrer hun norske bedrifter til å registrere seg som potensielle leverandører her.

I Buenos Arges i Argentina har UNOPS et slumfornyelsesprosjelt. Grete Faremo var nylig på besøk i prosjektet som samarbeider med myndigheter om for å hjelpe innbyggerne med å forbedre infrastruktur og levevilkår.

UNOPS/ Maria Eugenia Cerutti

Lite kjent organ

Med enkel markedsføring har innkjøp fra norske bedrifter økt med 124 prosent fra 2014 – 2016. Nivået er imidlertid fortsatt kun på $ 61 millioner i 2016. Det er rom for mer. Årsaken til at det foreløpig er få norske aktører tror hun har sammenheng med at UNOPS er relativt lite kjent i Norge.

– Vi er jo ikke et politisk organ og det er få som vet at vi drifter viktige sider ved FNs innkjøpsvirksomhet. Vet du forresten at FN kjøper varer og tjenester for 17 milliarder dollar i året? Spør hun.

Men det er ikke bare FN som bruker UNOPS for å gjennomføre prosjekter. Opprinnelig kom de fleste oppdrag fra andre FN-organisasjoner, mens i dag kommer mer enn halvparten av oppdragene fra andre enn FN, som lands regjeringer, organisasjoner utenfor FN-systemet, som EU og gradvis mer fra privat sektor, stiftelser og NGOer.

– Blant annet bruker helsedepartementet i Etiopia oss for å kjøpe inn alt fra ambulanser til medisiner. Da kjøper vi inn dette utstyrer fra alle land. Av totale nordiske leveranser på 841 millioner dollar i 2016 så leverte Danmark 739. Norge leverte som sagt, bare varer og tjenester for 61 millioner dollar. Mens hele 950 danske bedrifter er registrert er det bare 213 norske bedrifter inne.

– Vi trenger alt fra sosialt entrepenørskap, til bedrifter som driver med ren energi eller annen infrastruktur. Jeg skulle gjerne se flere norske selskap registrere seg som leverandører i våre systemer, sier hun.

• Skarp vekst i installert solcelle

– Hva er de største utfordringene dere har framover?

– Nå har vi hovedfokus på FNs 17 bærekraftmål (se faktaboks) som ble vedtatt i 2015 og erstattet tusenårsmålene. Bærekraftsmålene ble vedtatt av alle FNs 193 medlemsland og innebærer et enormt løfte om å bedre folks levekår og verne om jordas ressurser for kommende generasjoner. Vi ser disse målene i sammenheng med Parisavtalen om klima, sier hun. Og for å vise hvilken gigantisk utfordring dette er, så er det slik at det da trengs investeringer på mer enn 3000 milliarder dollar hvert år for å møte utfordringene bare på infrastruktur.

– Her kommer UNOPS inn som et tilgjengelig verktøy for verdenssamfunnet, med vår ekspertise fra gjennomføring av prosjekter i de mest krevende omgivelser, der hvor krise og konflikt råder forteller hun.

Havrommet er sentralt

Når det gjelder verdens klimautfordringer, tror Faremo at Norge spiller en viktig rolle.

– Når verden blir varmere og klimaet blir mer ustabilt, er det de fattige landene som rammes først. Og da bør vi som har ressursene ta større ansvar. Norge har stor kompetanse på å utvikle rensemetoder i havet, men har også ekspertise på havspørsmål. Verdenshavene angår de fleste.

Vær, bølger og strømmer river grunnlaget for arbeid og næring i kystområdene. Flere titalls øystater har havet som eneste umiddelbare nabo, minner hun oss om. De ser at klimaendringene gjør dem mer sårbare.

Etterlyser nordmenn

Her mener hun norsk kompetanse kan bidra med gode løsninger for å redusere forurensingene i havene. Det må bygges nye verdikjeder, hvor plasten som samles opp brukes til nye kommersielle produkter. Bistandspenger kan være nødvendige for å pilotere løsninger.

De globale utviklingsmålene krever nye, djerve partnerskap. Flere selskaper jobber med UNOPS fordi vi er gode på og har erfaring med vanskelige prosjekter i krevende områder.

Partnerskap sikrer

– Ved å inngå partnerskap med UNOPS, kan næringslivet sikre seg en partner som styres etter FNs verdigrunnlag. Vi har null-tolleranse for korrupsjon og legger være prosjektregnskaper ut åpent på våre hjemmesider. Vi ønsker å bidra til et anstendig arbeidsliv, FNs regler og prinsipper er vår veiviser. Vi har selvsagt også nulltoleranse for seksuell trakassering, legger hun til.

– Hvordan fikk du selv denne jobben?

– For fire år siden ble jeg kontaktet av en headhunter som FN bruker. Det var nok kombinasjonen av politisk erfaring og erfaring fra internasjonalt næringsliv og bistand som gjorde at jeg var attraktiv for dem. Jeg ble altså intervjuet i flere runder, også av FNs generalsekretær personlig, forteller hun.

Nå møter hun i FNs ledelse flere ganger i året og er glad for den unike muligheten hun har fått til å bidra til bedre kår for mennesker som lider nød.

• Podkast: Slik er livet som toppleder i FN for Grete Faremo