Eirik Dahl Viggen

edv@lomedia.no

Gudmund Hernes (78), forsker ved Fafo, tidligere utdanningsminister og helseminister under Gro Harlem Brundtlands tredje regjering på 1990-tallet, rekker en prat etter han har innledet og debattert temaet ny styringsmodell i offentlig sektor, før toget går fra LO Stats Kartellkonferanse på Gol. Den så ofte utskjelte styringsmodellen New Public Management preget offentlig sektor utover 2000-tallet, men er det så galt med litt mål- og resultatstyring?

– Mange mener det har tappet offentlige institusjoner med en svær bruk av konsulenter. Man er urolig for at staten har mistet mye av styringa over hva som skjer i de enhetene som overtar oppgavene, sier Hernes.

p

– Hva har vært bra med New Public Management og målstyring?

– Man har tvunget seg selv til å formulere de målene man har skarpere. Noen ganger blir de for mange og for detaljerte, men det har vært gunstig at man må tenke gjennom hva det er man skal gjøre. Det andre er at det har kommet et sterkt fokus på brukerne av tjenestene. Dette brukerperspektivet er gunstig, spørsmålet er i hvilken grad det er oppnådd. Man skulle også redusere statens pengebruk, men det tror jeg ikke har lyktes i samme grad.

Gudmund Hernes ledet den første maktutredningen (1972-82). Den neste sto ferdig i 2003. Nå ser vi i Norge flere folkelige protestbevegelser mot måten regjeringen tar landet i nye retninger på, mot sentralisering, bompenger, nedlegging av lokalsykehus, mot det mange ser som illegitim styring og maktbruk.

– Trengs en ny maktutredning?

– Det kunne vært gunstig, nå 20 år etter den forrige startet. Det er veldig alvorlig at det er en stor del av folk ute i distriktene som føler de verken blir sett eller hørt. Det samme skjer i mange land. Det er den delen av landet man flyr over. De har både legitime krav og legitime interesser. Jeg tror at når man har gått inn på en slik sentraliseringslinje så har man ikke utnyttet de teknologiske mulighetene for mer distribuert oppgaveløsing.

p

– Kunne det vært noe for Arbeiderpartiet å gå til valg på?

– Nå skal de lage program. Jeg er ikke inne i det arbeidet, men jeg tror det er helt nødvendig for Ap å se og høre på de reaksjonene som har kommet, som også kommer til uttrykk i hva folk stemmer. Det er en sterk tradisjon i arbeiderbevegelsen at man har hatt denne nære tilknytningen til utkantene. Regjeringen Nygaardsvold var for eksempel en koalisjon mellom industriarbeidere og småbrukere. Jeg tror de må finne tilbake til den koblingen. Særlig å registrere problemene og høre ordentlig på hva det er som sies.

– Hvis vi ikke skal styre etter mål og resultat, skal vi ha blankobudsjetter der etatene kan bruke så mye de vil?

– Selv om man skulle redusere innslaget og detaljeringsgraden av målstyring, så kan vi ikke styre uten mål. Vi må ha noe å styre i retning av, men det gikk nok en djevel i dem som utformet den moderne målstyringa der detaljnivået har nærmet seg det absurde. Det blir veldig mye kontroll og rapportering som i seg selv blir for tungt å bære.

På Kartellkonferansen tok Hernes isteden til orde for tillitsbasert styring, der ansatte får tillit og autonomi, som ifølge teorien skal motivere folk til å jobbe godt. Kanskje tillit fungerer mer effektivt sammenliknet med et nitid rapporteringsregime.

p

Regjeringens pengekutt i statlig sektor ble konferansens store tema, ikke overraskende siden det berører alle etater og virksomheter. Finansminister Siv Jensen (Frp), i intervju med Klassekampen 18. november, tviler på at en Ap-regjering kan stoppe denne såkalte Avbyråkratiserings- og effektiviseringsreformen med jevne kutt på 0,5 prosent per år.

– Uten slike kutt, hvordan skal en regjering klare å dekke inn nye satsinger i staten, har Siv Jensen rett?

– Vi må for det første være villige til å bruke en større del av den personlige inntekten vår på felles oppgaver, gjennom økt skatt. Både som følge av at vi blir eldre og at vi får utdanning i offentlig regi lengre. Det neste er at de som har mest må bære mest. Skattesystemet må fremme utjevning, ikke som nå med skattekutt for dem som har mest.

– Kan Jonas Gahr Støre vinne et valg med budskapet om økt skatt?

– Ja, jeg tror de fikk en prøve på det i Oslo, der de sa de skulle øke eiendomsskatten og bruke pengene på de eldre. Men det er en svær pedagogisk oppgave, spesielt fordi det er så mye støy i det politiske systemet og gjennom sosiale medier. Men fornuften vil seire.

– Hvis Ap skal klare den pedagogiske oppgaven å forklare oss at vi skal betale mer skatt, hvordan skal de klare det?

– De kommer helt sikkert til å få motvind fra Siv Jensen og hennes like, men poenget er at vi må bygge inn den erkjennelsen at det er noen goder som er bedre når vi alle deler dem og deler betalingen av dem. Det er noe som ikke lar seg betale med private avgifter. Vi kan kjøpe en gassmaske, men det er ikke en særlig god måte å skaffe seg rein luft på. Det er en pedagogisk oppgave, men arbeiderbevegelsen har alltid vært en pedagogisk bevegelse. Den oppgaven skal vi ta og må vi ta.