MERETE JANSEN

merete.jansen@lomedia.no

Lederen er tilbake på Gol, der han ble valgt for et år siden. Han innrømmer glatt at det første året i lederstolen har vært litt mer utfordrende enn han hadde sett for seg. Det har vært stor aktivitet og mye reising. Men så er det jo akkurat det han liker, da, å være ute i «virkeligheten».

– Jeg har nok sagt ja til veldig mye nå i starten fordi jeg har ønsket å få en god oversikt over organisasjonen og det som rører seg der. Jeg har prioritert fylkesutvalgene, men jeg har også besøkt mange forbund. Ofte for å holde innlegg, men samtalene i etterkant er minst like viktige. Det handler om å få på plass en dialog.

• Renholdere forteller om stort arbeidspress, oppsigelsesvarsler og sexanklager

Imponert over medlemmene

Noe av virkeligheten han møter på sine reiser rundt i landet, er medlemmer som føler en sterk oppgitthet overfor det store tempoet i omstillingene.

– De føler seg som små brikker i det store bildet. Avmaktsfølelsen kan noen ganger ta overhånd, for når det kuttes hardt i bemanning og budsjetter, klarer de ikke alltid å levere det som forventes av dem. Enkelte virksomheter sliter rett og slett med å løse samfunnsoppdraget, det har vi blant annet sett i fengselssektoren og domsstolene.

I en slik situasjon er LO Stat-lederen imponert over hvor langt de ansatte er villige til å strekke seg.

– Jeg ser en jobbiver som er helt utrolig. Lojaliteten er virkelig stor!

Flytting

Enda tøffere enn å måtte kutte og effektivisere, er det for de mange som ser at arbeidsplassene forsvinner til andre kanter av landet. Selv er Aas positiv til at staten oppretter kontor og avdelinger langt unna hovedstaden. Men at dette skjer samtidig med at man etablerer helt nye arbeidsplasser i hovedstaden, det har han ingen forståelse for. Han viser spesielt til Tolletatens senter for etterretning og analyse som fikk cirka 50 ferske arbeidsplasser. I tillegg er Aas opptatt av måten slike prosesser skjer på:

– Vi kan ikke godta at ansatte informeres gjennom media når jobben deres skal flyttes fra Oslo til Bodø.

• (16.02.17:) Regjeringen vurderer å flytte 1.200 årsverk og 600 studieplasser ut av Oslo

Lønn mer vanskelig

Forhandlingene om lønn er et område LO Stat-lederen mener har blitt mer komplisert det siste året.

– Staten har et voldsomt fokus på å dytte mest mulig ut til de lokale partene. Dette gjør det vanskeligere å få til en rettferdig fordeling som tar hensyn til de som ligger lavest.

Man skal ikke bare forhandle om mer penger lokalt, selve prosessen er ifølge Aas blitt mer komplisert enn tidligere.

– Det har vært mye snakk om å forenkle og fornye. Men bak disse ordene ligger det egentlig bare et ønske om å spare penger. I realiteten har det mange steder skjedd en forverring. Dette skyldes ikke minst at man har gått fra én til to hovedtariffavtaler. Man bruker mer ressurser enn tidligere på å få gjennomført forhandlingene.

Pensjon en verkebyll

En annen verkebyll er spørsmålet om hva slags pensjon de ansatte skal få i fremtiden, der det er mange hindre som må passeres.

– Den første utfordringen på dette området er forslaget vi nå har på høring når det gjelder samordning av offentlig tjenestepensjon med alderspensjon fra folketrygden. I tillegg kommer ny offentlig tjenestepensjon og AFP i staten som skal fremforhandles og landes. Dette området inneholder store utfordringer og blir ikke lett. Akkurat nå sitter vi og venter på innkalling fra arbeidsgiver, slik at vi kommer i gang med prosessen.

Arbeidet er ikke blitt mindre av at stadig flere virksomheter faller inn under Spekter-området. LO Stat har valgt å utvide staben med en ekstra medarbeider som jobber med akkurat dette.

• Klare for å forhandle ferdig en ny offentlig tjenestepensjon

Bredere samarbeid

Egil André Aas mener at det viktigste man kan gjøre for å stå imot presset fra arbeidsgiversiden og politikerne, er å stå samlet. Da han ble valgt til leder for et år siden, la han stor vekt på at han ville jobbe for å få til et bedre samarbeid, både internt i LO og med de andre hovedsammenslutningene i statlig sektor.

– Vi prater godt sammen, men det er fortsatt en vei å gå. Hvis vi ikke klarer å enes om lønnsforhandlingene, for eksempel, kommer alt til å rakne. Da kan motparten lande akkurat det resultatet de ønsker.

Aas er glad for at vårens LO-kongress vedtok å rette mer oppmerksomhet og innsats mot offentlig sektor. Han ønsker videre at LO Stat skal bli mer av en politisk aktør, og ikke bare et sekretariat som tar seg av forhandlinger.

– Hvis vi skal vente til vi kommer til forhandlingsbordet, får vi ofte ikke gjort noe med det som danner grunnlaget for forhandlingene. Vi må komme i dialog med politikerne på et tidligere tidspunkt.

Overgang

Lederen av LO Stat har deltatt på mange konferanser på Gol opp gjennom årene, men da som leder av Norges Offisersforbund (NOF). Han gleder seg til å være på innsiden av arrangementet.

Samtidig sier han at det har vært en stor overgang å få ansvar for både staten og Spekter-området i LO-sammenheng.

– Det var selvfølgelig lettere å bare ha kunnskap om ett område, der man hadde jobbet lenge. Nå er det hele statlig sektor, i tillegg til Spekter-området, der det har skjedd en voldsom utvikling de siste årene, påpeker Aas.

Det viktigste for ham i denne nye rollen, er å sørge for at alle kommer til orde. Også i saker der meningene mellom forbundene spriker ganske kraftig, som i spørsmålet om særavtale for fleksitid.

– Man må noen ganger ta avgjørelser som ikke alle er enige i. Men alle, også de aller minste forbundene, skal ha blitt hørt. Og avgjørelsene må forklares på en slik måte at alle skjønner de valgene som er tatt. Det er arbeidskrevende å jobbe slik, men inkludering er vanvittig viktig for meg.

• Konkurranseutsetting, organisering og klima blir hete temaer på Kartellkonferansen