Alf Ragnar Olsen

alf@lomedia.no

– Vi har fått en statlig sektor som må ha fokus på å prøve å tjene penger, og da mister man fokus på årsaken til at man er der – nemlig samfunnsoppdraget man er gitt, sier Victor Norman fra podiet på LO Stats Kartellkonferanse på Gol.

De to professorene - som er ektefeller, og tilknyttet Norges Handelshøyskole i Bergen - ga nylig ut boka «Ikke for å konkurrere» der de har utdypet sine tanker om behovet for en skarp kursendring for å berge velferdsstaten slik vi kjenner den.

Professorene er redd for at velferdsstaten er i ferd med å forvitre og høster på Kartellkonferansen applaus for sitt kraftige oppgjør med ostehøvelkutt, markedstenkning og iver etter konkurranseutsetting i offentlig sektor.

p

På spørsmål om hvor raskt regjering og Storting må handle for å berge velferdsstaten, kommer svaret kontant fra den tidligere Høyre-statsråden.

– De må handle raskt, for velferdsstaten er virkelig i fare. For den store eldrebølgen kommer nå. Jeg er del av 46-kullet, og min generasjon og de som kommer etter stiller krav til omsorgs- og sykehjemstilbud. Vi vil ha kvalitet, vi vil ha et glass vin til maten, vi vil ha servering når det passer oss, og vi vil ha bygg som gir trivsel. Hvis ikke offentlig sektor innfrir og tilbyr dette, så vil velferdsstaten ha utspilt sin rolle, sier Norman.

Velferdsstat for fall?

Norman slår fast at dagens generasjon eldre har råd til å betale for privat omsorg, dersom det offentlige tilbudet ikke holder mål - og påpeker at offentlig sektor vil forvitre i høyt tempo, hvis regjering og Storting ikke tar dette på alvor.

Christine Meyer nikker, og slår fast at helsesektoren er et godt eksempel på et felt hvor staten har et oppdrag.

– Vi mener at det oppdraget er ikke å skulle konkurrere i et marked, men å levere innbyggerne gode tjenester.

p

– De fleste vil være enige i at Nav og politi er ikke et marked. De ønsker ikke private vektere i stedet for politifolk, poengterer Meyer og Norman - som til FriFagbevegelse bemerker at både Forsvarsbygg og Forsvarsmateriell er eksempler på dårlige løsninger.

Det som skjer innen tog og bane er de to professorene heller ikke begeistret for, der NSB er en saga blott, Vy sliter med å vinne anbud, og nye private aktører kommer inn i det nedslitte banenettet.

– Det er til å riste på hodet av. Tog og bane har lenge hatt behov for en stor opprustning av infrastrukturen. Men i stedet for å ta grep for å utbedre dette, så åpner man for konkurranseutsetting av togdriften. Det var ikke det man trengte, så der er man inne på feil spor, mener Meyer og Norman.

De to peker på at bakgrunnen for dagens situasjon skyldes utviklingen fra sytti- og åtti-tallet.

– Da fremstod statlig sektor som litt uhåndterlig. Man prøvde å skape endringer med det man kalte new public managment – som hadde sine gode sider, og sine dårlige sider, sier de to.

– Tydelig signal fra velgerne

Meyer og Norman slår fast at problemet er at Norge har fått en offentlig sektor som velgerne tildels ikke kjenner seg igjen i.

– Det er et kjempeproblem i seg selv. For det andre er de statlige instansene blitt underfinansierte, noe som forsterkes av ostehøvelkuttene de nå utsettes for. Dermed har vi fått en statlig sektor som må ha fokus på å prøve å tjene penger, og da mister man fokus på årsaken til at man er der – nemlig samfunnsoppdraget man er gitt. Man kan mene hva man vil om bompenger, men valgresultatet er et tydelig bevis fra velgerne om at noe har gått galt i forhold til forventningene hos folket i forhold til politikken som føres - blant annet i denne saken.

p

De to slår fast at politikerne må ta ansvar og at de ikke kan fortsette den linjen ABE-reformen medfører.

– Man kutter i finansieringen av det som er velferdsstatens tjenester og ansvar, med ostehøvelkutt. Det kan man ikke fortsette med. Det er en feig strategi. Staten og dets ansvar for tjenester til befolkningen er ikke en ost, og skal man kutte, må man kutte i tjenester. Da må politikerne si konkret hva de prioriterer og hva som skal kuttes, og ta ansvar for det, sier Norman.

– Videre må basisfinansieringen være romslig nok til at de statlige instansene får gjort jobben på en god måte, og det bør være politisk enighet om fundamentet, slik at driftsmodellene ikke blir torpedert av stadige endringer og tilleggsoppgaver uten finansiering underveis, tilføyer Meyer og Norman.

– 2021-valget blir viktig

LO Stat-leder Egil André Aas sier til Fri Fagbevegelse at den faglige tilnærmingen til politiske veivalg og styring av offentlig sektor er bevisst valgt.

– Vi utfordret statsråd Monica Mæland på fjorårets konferanse. Nå ønsket vi en faglig tilnærming til status, politikken til den sittende regjeringen, og innspill til hvilke kursendringer og grep som bør tas. Derfor er det mange fagfolk og strateger på programmet til årets konferanse, sier Aas.

– Det er interessant å lytte til hva Meyer og Norman sier, spesielt med tanke på deres politiske ståsted. De sier at ABE-kuttene ikke kan fortsette og at new public managment-modellen er trukket for langt, med tanke på konkurranseutsetting og privatisering av offentlig sektor.

p

– Jeg er enig. Et teoretisk marked for leie av bygg kjøp av tjenester samt et stort byråkrati innen Forsvarsbygg er et godt eksempel på at markedstenkning blir helt ufornuftig. Dette er svært kostbart, og modellen burde skrotes, sier Aas.

Han forteller at det for endel år siden var gjester på besøk fra det russiske forsvaret ved Forsvarets base på Bardufoss.

– Utenfor flere store bygninger stod det oppstilt kjøretøy og panservogner. Russerne så på materiellet, og ba deretter om å få se hva som stod inni hallene. «Der er det ingenting», var svaret fra det lokale vertskapet. Det trodde russerne ikke på, og de insisterte på å få se inne i bygningene. De fikk se at lagerbygningene var tomme. Materiellet stod ute, slik vertene hadde forklart. De spurte hvorfor i all verden kjøretøy og panser ikke ble lagret innendørs? De fikk forklart at Forsvaret ikke hadde råd til å betale husleie på egne baser til Forsvarsbygg. Russerne kikket på hverandre, ristet på hodet - og sa; «Det skjer dumme ting hos oss også, men så dumme er vi ikke», sier Aas og smiler.

– Vi bør i større grad over på en tillitsbasert modell, slår Aas fast - og signaliserer at LO Stat i tiden frem mot valget i 2021 vil sette fokus på behovet for å erstatte ABE-reformen og konkurranseutsetting med nye verdivalg for å sikre velferdsstatens fremtid.