Merete Jansen

merete.jansen@lomedia.no

Fra 1. januar 2020 skal alle som jobber med fylkesveier i Statens vegvesen være ansatt i en av landets fylkeskommuner. Til sammen dreier det seg om 1850 stillinger. Men under to måneder før dette skal iverksettes, står fortsatt nesten 500 stillinger ledige.

Regjeringen innrømmet tidligere i år, gjennom forslaget til statsbudsjett, at «mange av de ansatte velger å bytte til andre arbeidsgivere» og at «det er en merkbar økning i antall ansatte som slutter i Statens vegvesen».

Man har altså en situasjon der fylkeskommunene mangler ansatte til å gjøre jobben. Samtidig går Statens vegvesen mot et overtall, men fra nyttår har de ikke lenger midler til å lønne flere hundre av dem, siden lønnsmidlene da er overført til fylkeskommune.

p

Henny Kristin Navarsete, nestleder i NTL Veg, kommenterer utviklingen slik:

– Det fremstår som at regjeringen ikke legger på bordet det som trengs for at reformen skal lykkes. Verken for fylkeskommunene eller for Statens vegvesen.

Lønnsmidler forsvinner

Overføringen av ansvaret for fylkesveiene er en integrert del av den store regionreformen, der de nye fylkene skal få nye oppgaver.

Tidligere har regjeringen sagt at lønnsmidlene skal følge stillingene. Men de siste ukene kom det signaler i motsatt retning, og fredag kom bekreftelsen de tillitsvalgte i vegvesenet fryktet: I et tilleggsforslag fra regjeringen til Stortinget slås det fast at alle lønnsmidlene overføres på budsjettet for 2020.

En ting er at vegvesenet fra nyttår av kommer til å ha flere hundre ansatte enn de har midler til å lønne. Noe annet er at de kanskje likevel mangler kjernekompetanse på flere områder, fordi dette er personer som har sluttet i etaten.

Navarsete mener det eneste riktige fra regjeringens side ville vært å skyte inn ekstra penger til omstilling.

– Vi har dyktige og erfarne ansatte som kan gjøre andre oppgaver enn i dag. Vi har allerede eksempler på at en bibliotekar er omskolert til å sitte med ansvaret for driftskontrakter og at en sykepleier følger opp beredskapsarbeidet.

Navarsete faller selv inn den siste kategorien.

Trapper opp konsulentbruken

I stedet skisserer regjeringen i tilleggsproposisjonen at en del interne oppgaver må prioriteres ned, samtidig som man trapper opp bruken av konsulenter.

«Tjenestekjøp benyttes også i økende grad for å sikre kompetanse og kapasitet til å gjennomføre både omstillingen og kjerneoppgavene».

p

Regjeringen vedgår samtidig at det også for fylkeskommunene sin del vil være «en risiko for at de ikke har alle de ansatte de har behov for ved overtakelsen».

– Man kan jo stille spørsmål ved om dette er en villet politikk, sier Henny Kristin Navarsete.

– At det bevisst legges opp til å leie inn folk utenfra i stedet for å tilføre ekstra midler til å øke kompetansen hos etatens egne ansatte. Det er i hvert fall urovekkende at man går i retning av økt privatisering.

Kan bli dårligere tjenester

NTLs ledelse har tidligere signalisert at de frykter for konsekvensene av det de ser på som en underfinansiering av omstillingen.

– Vi er redd det skal føre til dårligere tjenester og, i ytterste konsekvens, flere tap av liv på veiene våre, sa Ellen Dalen, andre nestleder i NTL.

p

Dalen frykter blant annet at Statens vegvesen ikke skal ha økonomi til å følge opp løpende kontrakter og få lyst ut nye veiprosjekter. Hvis etaten må bruke store summer på å lønne ansatte etter at lønnsmidlene er overført til fylkeskommunene, vil Statens vegvesen også mangle ressurser til å følge opp sosial dumping og annen arbeidslivskriminalitet, påpeker Dalen.

Navarsete føyer til at det kan se ut for at midlene som er satt av til omstilling, er tatt fra rammen Statens vegvesen allerede har fått til andre, konkrete oppgaver.

– Det kan se ut for at omstillingen rett og slett er finansiert av det som skulle vært vedlikeholdsmidler til veiene våre. Vi trenger en egen omstillingspakke, sier hun.