MERETE JANSEN

merete.jansen@lomedia.no

– Det føles trygt å ha noen å snakke med i det daglige. Det er mye som skal bearbeides, sier en mann i 40-årene som helst ikke vil identifiseres nærmere. Han sitter inne for seksualforbrytelser.

De han får snakket med om overgrepene, er først og fremst fengselsbetjentene Siv Strømmen Pedersen og Ørjan Hansen. Siden våren 2016 har de jobbet med et eget program for seksualforbrytere. I andre etasje på E-bygget ligger cellene til noen av de som er innstilt på å bruke fengselsoppholdet til å komme på bedre tanker.

De med den sterkeste motivasjonen får delta på kurset betjentene leder sammen med Marita Sandvik, fagrådgiver i fengselspsykiatri ved St. Olavs hospital avdeling Brøset.

• Dette er lønna i over 300 yrker

Økende andel seksualforbrytere i fengsel

Høsten 2017 hadde 43 prosent av de innsatte i Trondheim fengsel seksuelle overgrep som en del av grunnlaget for domfellelse. Alle skal på et tidspunkt tilbake til samfunnet.

Fengselsleder Egil Gabrielsen mener de må gjøre det de kan for å forhindre nye overgrep og satser nå på det britiske opplegget SOTP (Sexual Offender Treatment Program).

– Vi vet ikke helt sikkert hvor stor effekt dette opplegget har. Men vi kan ikke la være å prøve. Vi tar for så vidt en risiko, men den er nøye kalkulert.

Bruker ressursene smart

Gabrielsen har merket at budsjettene er blitt gradvis strammere etter regjeringsskiftet for drøye fire år siden. Like fullt mener han det skal være mulig å sette i verk nye prosjekter når man bare bruker de tilmålte ressursene smartest mulig.

– Programvirksomhet skal være en del av den ordinære driften, ikke en aktivitet vi nødvendigvis skal måtte be om ekstra ressurser til. Men da må man lete med lykt og lupe etter de ekstra kronene. Løsningen hos oss lå i å få til en avtale med de tillitsvalgte om minimumsbemanning. Dette har hjulpet godt på lønnsbudsjettene.

(Artikkelen fortsetter under bildet.)

PRIORITERING: Fengselsleder i Trondheim fengsel, Egil Gabrielsen, tar fra trange budsjetter for å la ansatte få nyttig kompetanse.

Ole Palmstrøm

Mange innsatte ønsker å delta

Trondheim Fengsel har tidligere blant annet hatt kurs i sinnemestring og «kriminalitet som livsstil». Gabrielsen er glad for at de har fått på plass et eget tilbud til seksualforbryterne – en stigmatisert gruppe som ikke alltid er villig til å ta imot hjelp.

Interessen har økt etter hvert som tilbudet er blitt godt kjent blant de innsatte. Til den tredje utgaven av det rundt åtte måneder lange kurset, måtte to av tre søkere avvises. Sju fikk plass.

– Vi gjør en grundig utvelgelse i forkant, sier Siv Strømmen Pedersen.

– De som ikke innser at de har gjort noe galt, har ikke noe på et slikt kurs å gjøre. Deltakerne må være innstilt på å jobbe med egne tanker og holdninger, og de må være skikkelig motivert.

I tillegg til to timers gruppesamling to dager i uken, får deltakerne tilbud om individuell veiledning. De kan også ta kontakt med de to betjentene når som helst.

– Vi tror det er en ekstra trygghet for dem å ha oss her i det daglige. I og med at vi blir så godt kjent med dem, ser vi også hvordan sinnsstemningen er og hva slags oppfølging de trenger på ulike tidspunkt, sier Pedersen.

• Seksualforbrytere på kurs for å hindre nye overgrep

Lærer bort til andre på fengselet

Det har gått med noen kroner til kompetanseheving. De to betjentene bruker 40 prosent av arbeidstiden på programvirksomheten. I tillegg deltar de jevnlig på kurs for å holde seg best mulig oppdatert om alt som skjer innen fagfeltet. Og de følger undervisning i kognitiv terapi, med eksamen i mai i år. Men det er ikke bare de selv som har glede av dette.

– Alt de lærer har stor overføringsverdi til andre som jobber her, understreker fengselsleder Egil Gabrielsen.

Noen ganger holder de to betjentene foredrag for kollegene, annen lærdom overføres i forbindelse med situasjoner som oppstår i det daglige.

Håper seksualforbryterne ikke begår nye lovbrudd

Den innsatte vi får prate med, tror selv at han ikke kommer til å begå nye overgrep. I hans tilfelle var det snakk om en helt spesiell situasjon som førte ham på ville veier, mener han.

Kurslederne håper selvfølgelig han har rett i det. Men understreker samtidig at det er umulig å vite hva som skjer videre. Noe av det de jobber med på kurset, er å gi deltakerne større innsikt i egne handlingsmønstre og tanker.

– Hvis de kan lære å kjenne igjen situasjoner og tanker som tidligere har ledet til overgrep, kan de kanskje klare å stoppe i tide neste gang, sier de.

Tøft å høre detaljer om overgrepene

I starten var det skikkelig tøft for småbarnsforeldrene Siv Strømmen Pedersen og Ørjan Hansen å høre de domfelte dele sine innerste tanker om overgrepene de hadde utført og fortelle detaljert om seksuelle preferanser.

– Jeg hadde aldri orket dette om det ikke hadde vært for Siv, da hadde jeg sluttet etter noen måneder, sier Hansen.

– Hun er både en støttespiller og en søppelbøtte for meg.

Pedersen sier akkurat det samme om sin nærmeste kollega. Etter hver seanse med de domfelte kursdeltakerne, blir de også sittende i lokalet en stund sammen med fagrådgiver Marita Strømmen og går gjennom det de har hørt den dagen.

Les også:

• Her kan de ansatte få vasket bilene sine til innbruddspriser
• Tidligere straffedømte Christian rehabiliterer innsatte
• Dette er kandidatene til ledervervet i NFF