JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Ikke alle ansatte fikk tilbud om pendlerstøtte da Bane Nor-jobbene skulle flyttes: - Vanvittig forskjellsbehandling, sier Kjetil

Neste år legger Bane Nor ned trafikksentralene i Narvik, Hamar, Stavanger og Kristiansand. Kjetil Drøsdal i Stavanger blir kun med til Bergen om han må.
PENDLE? Før sommeren må Kjetil Drøsdal bestemme seg for om han skal begynne å pendle fra Stavanger til Bergen, eller om han finner seg en ny jobb.

PENDLE? Før sommeren må Kjetil Drøsdal bestemme seg for om han skal begynne å pendle fra Stavanger til Bergen, eller om han finner seg en ny jobb.

Morten Hansen

morten.hansen@lomedia.no

Fra og med januar 2020 skal Kjetil Drøsdal ha Bergen som arbeidssted. Det har Bane Nor bestemt. Da legger de ned trafikksentralen i Stavanger, og de 16 ansatte må begynne å jobbe der de får muligheten – eller finne seg noe annet å gjøre.

– Vi fikk tre alternativer. Enten en flyttegodtgjørelse på 25.000 kroner og dekket flyttelass – etter billigste anbud, støtte til pendlerbolig og hjemreise annenhver uke eller en sluttpakke med rådgivning til å finne ny jobb, sier Drøsdal.

LES OGSÅ: Staten flyttet jobbene til Gunvor og Arna. Nå har de seks timer reisevei

Sluttpakken tilsvarte et halvt års lønn uten tillegg. Pendlertilleggene gjelder i to år og utbetales og skattes som vanlig lønn.

Vanskelig

Drøsdal er usikker på hva han velger å gjøre.

– Selv om jeg bare er en skjorte og en sjel, har jeg etablert meg i Sandnes. Det er her jeg vil bo. Men for andre blir det vanskeligere. Bane Nor har ikke brydd seg om for eksempel familiesituasjonen til de ansatte da de kom med tilbudene. De har bare sett på sine egne behov. Jeg synes det har vært en vanskelig prosess.

Da tenker han på valgfriheten som de ansatte fikk. Den var begrenset. Noen fikk ikke mulighet til å velge sluttpakke, mens andre fikk ikke muligheten til støtte til pendling.

ph

Bane Nor har tatt utgangspunkt i kompetanse for å bestemme hvilket tilbud de ansatte skulle få.

– Jeg synes det er en forferdelig måte å gjøre det på. Det de i realiteten sier, er at den ene gruppen vil de beholde, mens de andre trenger ikke bli med videre. Det er en vanvittig forskjellsbehandling, og det synes jeg ikke er greit. Alle burde fått de samme alternativene fra arbeidsgiver, fastslår Drøsdal.

Ble ikke hørt

Han mener de ansatte burde fått større mulighet til å påvirke prosessen, som startet opp allerede i 2015.

– Arbeidsgiver har ikke vært interessert i å høre med oss om hva vi er interessert i. Når de har valgt kompensasjonsordninger, har de valgt de kjipeste løsningene. Samtidig sier de at de vil ha alle med seg videre. Men hvem er det som bryter opp og flytter for 20-30.000 kroner? Det koster jo minst 50.000 kroner å kjøpe og selge en bolig. I tillegg kommer de personlige kostnadene, påpeker Drøsdal.

Selv om han svært sannsynlig kommer til å jobbe i Bergen neste år, er Drøsdal fortsatt i tenkeboksen. Han vil aller helst bli.

– Vi må bestemme oss før sommeren, og jeg blir med hvis jeg må. Men finner jeg meg en jobb, med et lønnsnivå som det jeg har i dag, så slutter jeg i Bane Nor, sier Drøsdal.

Litt vel kjapt

Bakgrunnen for omorganiseringen og nedleggelsene av trafikkstyringssentralene i Stavanger - i tillegg til sentralene i Kristiansand, Narvik og på Hamar, er innføringen av ny programvareløsning for styring av togtrafikken, TMS. Dette systemet er et viktig skritt for innførselen av det det store felleseuropeiske signalsystemet ERTMS.

ph

Ifølge Rune Dahlen, leder av Landsrådet for trafikk, teknikk og administrasjon i Norsk Jernbaneforbund (NJF), skulle man i utgangspunktet først se på omorganiseringen etter at systemet var på plass. Men utviklingen av systemet er forsinket. Det er ikke omorganiseringen.

– Vi synes det er litt bakvendt. Vi er redde for at Bane Nor er litt vel kjappe med å hente ut gevinstene, sier Dahlen.

Kan ikke ersatte folk

Han påpeker at hvis digitaliseringen lykkes, er det potensielt mulig å gjøre hva som helt – hvor som helst.

– Det som bekymrer oss, er at det digitale systemet ikke kan erstatte folkene som er her. Kompetansen er alfa og omega. Når vi vet at sånne store omlegginger alltid er forbundet med en viss risiko, kan måten dette gjøres på, få store konsekvenser, sier Dahlen.

Han bruker kunde- og trafikkinformasjonssystemet som informerer de reisende om togavgangene, som eksempel.

– Det systemet skulle vært på plass sommeren 2014. Først nå er det oppe og går. Det viser hvor kompliserte systemene på jernbanen er, sier Dahlen.

Bane Nor: – Vi har strukket oss langt

Direktør Bjørn Kristiansen i kunde- og trafikkdivisjonen i Bane Nor sier de har strukket seg langt for å finne gode løsninger for hver enkelt ansatt.

– Vi forstår at dette er tøft, og vi synes det er synd at de ansatte føler at vi ikke har tatt hensyn til dem. Vi har jobbet tett med fagforeningene gjennom hele prosessen, og de har vært sterke bidragsytere for å sikre en best mulig prosess. I noen tilfeller er det likevel slik at ikke ønskene og tilbudet matches fullt ut, men vi har prøvd å finne frem til best mulige kompromisser, svarer han i en epost.

Kristiansen understreker at dette ikke har vært et nedbemanningsprosjekt, og at de har ønsket å ha med flest mulig videre.

– De løsningene som vi har tilbudt, har i stor grad vært basert på hva den enkelte har signalisert og ønsket i de individuelle samtalene som er gjennomført. Alle har ikke samme ønsker og behov, og alle har derfor ikke fått de samme tilbudene. Dette mener vi er en rettferdig måte å gjøre det på.

Bane Nor mener det er viktig å gjennomføre samlingen av sentraler før innføringen av TMS. Å innføre systemet og gjennomføre flyttingen samtidig, ville økt risikoen for feil, skriver Kristiansen. Han mener Bane Nor har strukket seg langt.

– Ordningene vi tilbyr de ansatte, er gode. Vi har noen rammer vi må forholde oss til i slike prosesser, men innenfor dette opplever vi at vi har strukket oss langt for å finne gode ordninger for hver enkelt.

Warning
Dette er en sak fra

Vi skriver om de ansatte i alle deler av jernbanen og busstransport.

Les mer fra oss

Annonse
Annonse