Tor Sandberg, Dagsavisen

I dag utløper fristen for å komme med innspill til Jernbanedirektoratets oppdaterte kostnadsanslag og samfunnsøkonomiske analyse for en jernbane fra Fauske til Tromsø.

I utredningen som ble lagt fram i sommer, anslår Jernbanedirektoratet at en fullt utbygd Nord-Norgebane vil koste over 100 milliarder kroner. Jernbanedirektør Kirsti Slotsvik har senere uttalt at jernbane videre nordover «vil gi ekstremt lav nytte for pengene».

p

I høringsuttalelsen til Tromsø kommune, tas ikke den konklusjonen for god fisk, ikke minst på grunn av nettopp fiskens viktige rolle i et framtidig Norge.

– Underestimerer

«Det er vår bestemte oppfatning at Jernbanedirektoratet i sin utredning konsekvent underestimerer de store nytteverdier som Nord-Norgebanen kan tilføre Norges samfunnsøkonomiske framtid, ikke minst i form av eksportverdier og ivaretakelse av landets internasjonale miljø- og klimaforpliktelser. For eksempel vil det for de fleste være uforståelig at et tiltak som kan sikre landets nåtidige eksportinntekter på 40 milliarder kroner, etter hvert økende til minst 200 milliarder kroner, kan ha en negativ samfunnsøkonomisk nytteverdi», heter det om dette i høringsuttalelsen.

– Alle kommunene i Sør-Troms, Midt-Troms og Tromsø-områdets regionråd har tilsluttet seg vår høringsuttalelse, uten endringer, forteller Terje Ingemar Traavik, leder av Tromsø kommunes jernbaneutvalg.

– Kommunene i Salten og Ofoten har ikke foretatt sin endelige behandling, men kommer til å vedta uttalelser med våre hovedpunkter og noen få særpunkter. Foreløpig er det altså cirka 30 kommuner som helt eller i hovedsak står bak vår høringsuttalelse, påpeker han.

Over-estimerer?

Samtidig som Jernbanedirektoratet får kritikk for å underestimere nytten ved en Nord-Norgebane, får direktoratet også kritikk for iallfall tilsynelatende å overestimere byggekostnadene.

«I Nord-Sverige har man i løpet av de siste 15 årene startet bygging av to lange banestrekninger. (...) Botniabanan, 190 kilometer fra Nyland til Umeå, med 144 bruer og 26 kilometer tunneler, ble ferdigstilt i 2010 til en pris på 15 milliarder svenske kroner (tilsvarende om lag 13,9 milliarder norske kroner med dagens kurs, journ, anmrk.). Banelengden tilsvarer omtrent Narvik-Tromsø, som er prissatt til 54 milliarder norske kroner», påpekes det i høringsuttalelsen.

«For øyeblikket bygges Norrbotniabanan, 270 kilometer fra Umeå til Luleå, som er prissatt til 29 milliarder svenske kroner (cirka 26,9 milliarder norske kroner, journ. anmrk.). Lengden tilsvarer banetriangelet Narvik-Harstad-Tromsø som av Jernbanedirektoratet er prissatt til 74 milliarder norske kroner», heter det videre.

«Vi er spørrende til hvorfor kostnadene ved bygging av Nord-Norgebanen er blitt så uforholdsmessig mye høyere enn tidligere estimater for samme traseer, og hvordan Sverige tilsynelatende kan bygge langt billigere enn vi kan i Norge.»

Veialternativet

Tromsø kommune stiller også spørsmål om hva som vil være alternativet til ikke å bygge Nord-Norgebanen, og kommer selv med svaret.

«Det eneste realistiske alternativet til jernbaneutbygging vil være at alle nødvendige framtidige transportoppgaver ivaretas ved å bygge ut veikapasitet som muliggjør at all transport foretas med vogntog, buss og personbil. Hva vil en slik veiutbygging koste? Hva vil den samfunnsøkonomiske nytteverdien av dette være? Hva vil det innebære i form av klimagasser, helseplager for mennesker og dyr, utslipp av mikro- og nanoplast og så videre?»

Allerede i 2014 krevdes det nærmere 60.000 vogntog på veiene for å transportere sjømaten. Det går fram av høringsuttalelsen til næringsorganisasjonen Sjømatbedriftene.

– Det er sjømat som skal bygge Norge for framtiden, sier Robert Eriksson, administrerende direktør i Sjømatbedriftene, til Dagsavisen.

Han mener at en Nord-Norgebane er «ønskelig», så lenge dette ikke kommer i veien for «store og nødvendige utbedringer innen vei».

Norges Lastebileier-Forbund region 7 Nord-Norge, har derimot ingen tro på Nord-Norgebanen.

«Landsdelen er totalt sett bedre tjent på å ruste opp riks- og fylkesveinettet til et akseptabelt nivå», heter det i deres høringsuttalelse.

p

«Ett eneste godstog fjerner mer enn 50 vogntog fra veiene våre», er noe av det Tromsø kommune har å si om dette.

Jernbanedirektoratet ønsker så langt ikke å kommentere kritikken fra Tromsø kommune.

– Vi kommer ikke til å kommentere høringsuttalelsene enkeltvis nå. Alle innspill skal få en god og faglig vurdering som vil fremkomme i et innspillsnotat som oversendes Samferdselsdepartementet, sier kommunikasjonssjef Svein Horrisland.