MORTEN HANSEN

morten.hansen@lomedia.no

– En ting er at KrF gjør noe dumt ved å stemme for konkurranseutsetting av jernbanen. Vi er overbevist om at det er feil av mange grunner – blant annet sikkerhet og trygghet for arbeidstakerne, sier SV-leder Audun Lysbakken og fortsetter:

– Men det er noe helt annet å bestemme at man aldri skal ha muligheten til å tenke seg om. Ved å gå mot Jernbanepakke IV gir KrF seg selv en angrefrist. En mulighet til å se resultatene av privatiseringen og evaluere det de har vedtatt.

Innføringen av EU-direktivet vil føre til at konkurranse blir obligatorisk når staten skal tildele kontrakter for passasjertrafikk med tog, med visse unntak (se faktaboks). Kristelig folkeparti er, som i mange andre saker, på vippen når Stortinget skal behandle saken.

• Riksrevisjonen: Solvik-Olsen bruker milliarder på ulønnsomme veier på bekostning av sjø og bane

Demokratisk betenkelig

Norge kan reservere seg mot direktiver fra EU. Men når de først er implementert, er det ikke mulig å endre vedtaket.

– Det er stor forskjell på å si ja til konkurranseutsetting, og å si ja til en lovendring som vil gjøre det umulig for framtidige politisk flertall å gjøre noe annet, konstaterer Lysbakken.

Han mener det er feil å binde framtidens Storting på hender og føtter i denne saken. Spesielt i en sak hvor det er så stor motstand.

Hele opposisjonen er mot EUs siste jernbanepakke. Sist ute var Arbeiderpartiet, hvor en reservasjon mot EU-direktiv tradisjonelt sett sitter langt inne.

– Det demokratisk veldig betenkelig, at en jernbaneprivatisering som det er et så knapt flertall for i Stortinget, skal lovfestes for all framtid.

Stortinget eller markedet

Lysbakken poengterer at det er Høyre og Frp som er de ideologiske tilhengerne av konkurranseutsetting.

– Men KrF er uansett med på dette. Og de bærer et tungt ansvar. Jeg håper og tror KrF er opptatt av demokratisk handlingsrom. At det er Stortinget som skal bestemme viktige saker også i framtiden.

Han påpeker at det kan godt hende det vil komme flertall senere som mener jernbanesektoren bør organiseres på en annen måte enn den sittende regjeringen.

– Da er spørsmålet om vi skal beholde makten over det spørsmålet selv, i Stortinget – det norske demokratiet, eller skal vi vedta en regel om at der det alltid er markedet bestemmer det, sier Lysbakken.

• 1,3 milliarder kroner: Så mye har togprivatiseringen kostet så langt

Reservasjonsrett på papiret

Norge har bare reservert seg mot EU-direktiv en gang tidligere. I 2011 sa Stoltenberg-regjeringen, som Lysbakken var en del av, nei til Postdirektivet. Det direktivet har Norge i ettertid sluttet seg til. Lysbakken håper KrF vil være med på å gjøre et historisk vedtak.

– KrF har alltid framhevet reservasjonsretten som en av grunnene til at EØS-avtalen er bra. Jeg tror ikke vi hadde blitt medlem, hvis det ikke hadde vært for reservasjonsretten. Nå har de en historisk mulighet til å ta den fram og vise at den er reell. Nå kan de sette en standard, og vise oss som hevder at reservasjonsretten bare eksisterer på papiret, tar feil, sier Lysbakken.

Ikke tatt stilling

Hans Fredrik Grøvan, stortingsrepresentant for KrF, skriver i en e-post at partiet ikke har tatt stilling til Jernbanepakke 4 ennå. Han ønsker derfor ikke å gi noen kommentarer før KrF har tatt stilling i saken.

– Vi samler nå relevant informasjon for å kunne ha best grunnlag for å ta en beslutning i saken, skriver Grøvan.

• SV-politiker mener veiutbyggingen slår knockout på togtrafikken.