Anders Behring Breiviks ankesak mot staten
Kriminalomsorgen under lupen i Breivik-saken
Kriminalomsorgen var så opptatt av sikkerhet at de mistet terrordømte Anders Behring Breiviks menneskerettigheter av syne, mener Oslo tingrett. Nå venter omkamp i lagmannsretten.
Skien fengsel, der terrorsiktede Anders Behring Breivik soner alene på avdelingen for særlig høy sikkerhet
Ole Palmstrøm
10. januar er det klart for ankesaken om Behring Breviks soningsforhold gjennom fem og et halvt år i fengsel.
Det vakte internasjonalt oppsikt, da Oslo tingrett i fjor vår dømte staten for umenneskelig og nedverdigende behandling av terrordømte Anders Behring Breivik (37).
For omfattende og langvarig isolasjon uten god nok begrunnelse og for lite hensyn til hans mentale sårbarhet, var hovedårsaken til at soningen ble stemplet som umenneskelig.
For omfattende bruk av nakenransakelser, håndjernspåsettelser, nattlig vekking og ulike kontroller, i særlig de første årene av soningen, innebar i sum en nedverdigende behandling av Breivik, ifølge dommen.
– Kriminalomsorgen har latt sikkerhetstankegangen ta overhånd i utformingen av Breiviks soningsregimet, fastslo dommer Helen Andenæs Sekulic.
Advokat Thomas Horn, som har skrevet en doktorgradsavhandling om varetektsfengsling og isolasjon, mener tingrettsdommen grundig og god og peker på flere kritikkverdige forhold ved Breiviks soning.
– Så er det store spørsmålet om dommen har lagt riktig terskel til grunn for å kunne konstatere et menneskerettighetsbrudd, sier Horn til NTB.
En som mener tingretten har bommet totalt, er regjeringsadvokat Fredrik Sejersted, som fører saken for staten i lagmannsretten. Tingretten har både hatt «et uriktig perspektiv» i vurderingen av soningsforholdene og «gjort en sterkt mangelfull bevisvurdering», skriver han i sitt sluttinnlegg.
Horn sier det er krevende å si akkurat hvor grensen går for når et soningsregime blir så strengt at det blir et menneskerettighetsbrudd.
– Men strenge sikkerhetstiltak må være nødvendige og godt begrunnet, og alternativer må være vurdert, sier han.
Horn mener tingrettsdommen har reist noen viktige spørsmål, uansett utfall av ankesaken.
– Dommen stiller spørsmål om fengselsledelsen har tatt innover seg at menneskerettighetene går over alle andre lover, og om den har klart å balansere sikkerhetshensyn godt nok opp mot menneskerettslige hensyn, sier han.
Horn mener enkelte uttalelser fra fengselsledelsen i Skien i etterkant av tingrettsdommen gir grunn til kritisk ettertanke.
– De har uttalt at de ikke kan vurdere å gi Breiviks kontakt med andre innsatte, fordi det vil kreve en lovendring først. Det mener jeg er en for snever og litt misforstått tolkning av bestemmelsene i straffegjennomføringsloven. Hvis en bestemmelse i en annen lov fører til menneskerettighetsbrudd, så må man avvike fra den, påpeker Horn.
Ifølge Breiviks advokat Øystein Storrvik er det lempet på Breiviks soningsregimet siden dommen. Breivik har fått mer sosialt samvær med fengselsbetjenter, og glassveggen er byttet ut med et gitter når han møter sin advokat. Regjeringsadvokaten avviser at dette har noe med dommen å gjøre, og sier det er en del av en løpende vurdering av soningsforholdene, skriver NRK.
– Lempingene som er gjort er bra, men likevel ikke tilstrekkelig, fordi all kontakt er med profesjonelle aktører som han ikke kan etablere en personlig relasjon til, sier Storrvik.
Han sier hovedpoenget med søksmålet er å gi Breivik mulighet til samvær med andre innsatte.
(©NTB)
Birgitte.Iversen@ntb.no
Les også:
• (20.04.16) Breivik vant over staten på ett punkt i saken om soningsforholdene
• (15.09.15) «Å stå ansikt til ansikt med Behring Breivik gjør noe med deg»
Fakta om Breiviks ankesak mot staten
• Anders Behring Breivik ble i august 2012 dømt til 21 års forvaring med 10 års minstetid for terrorangrepene på Utøya og i regjeringskvartalet 22. juli 2011, der 77 mennesker ble drept og et stort antall alvorlig såret.
• 1. juli 2015 stevnet Breivik staten for brudd på menneskerettighetene på grunn av soningsforholdene.
• Rettssaken kom opp i Oslo tingrett 15. mars og ble av sikkerhetshensyn holdt i høysikkerhetsfengselet i Skien.
• 20. april slo Oslo tingrett fast at soningsforholdene er i strid med Den europeiske menneskerettskonvensjons artikkel 3 om forbud mot umenneskelig eller nedverdigende behandling.
• Staten ble frifunnet for brudd på artikkel 8 om respekten for privatliv.
• Staten har anket dommen. Anken gjelder både rettsanvendelsen og bevisvurdering.
• Breivik har anket frifinnelsen for brudd på artikkel 8.
• Ankesaken i Borgarting lagmannsrett starter 10. januar i Skien fengsel.
• Det er satt av seks dager til rettssaken.
Flere saker
Fakta om Breiviks ankesak mot staten
• Anders Behring Breivik ble i august 2012 dømt til 21 års forvaring med 10 års minstetid for terrorangrepene på Utøya og i regjeringskvartalet 22. juli 2011, der 77 mennesker ble drept og et stort antall alvorlig såret.
• 1. juli 2015 stevnet Breivik staten for brudd på menneskerettighetene på grunn av soningsforholdene.
• Rettssaken kom opp i Oslo tingrett 15. mars og ble av sikkerhetshensyn holdt i høysikkerhetsfengselet i Skien.
• 20. april slo Oslo tingrett fast at soningsforholdene er i strid med Den europeiske menneskerettskonvensjons artikkel 3 om forbud mot umenneskelig eller nedverdigende behandling.
• Staten ble frifunnet for brudd på artikkel 8 om respekten for privatliv.
• Staten har anket dommen. Anken gjelder både rettsanvendelsen og bevisvurdering.
• Breivik har anket frifinnelsen for brudd på artikkel 8.
• Ankesaken i Borgarting lagmannsrett starter 10. januar i Skien fengsel.
• Det er satt av seks dager til rettssaken.