Oppsigelser i Folkehelseinstituttet
Må gå fra jobben hun er glad i
Regjeringen får det som den vil. Niky Najafi (41) og flere av hennes kolleger i Folkehelseinstituttet har fått beskjed om at de er overtallige.
Reaksjonen da varselet om oppsigelse kom, var så sterk at Niky Najafi ble sykmeldt. Flere ganger i løpet av samtalen med Dagsavisen bryter hun ut i gråt. – Jeg er glad i jobben min, forklarer hun.
Mimsy Møller/Dagsavisen
tor.sandberg@dagsavisen.no
Det som trolig ender med oppsigelser, er helt i tråd med det regjeringen krevde av Folkehelseinstituttets ledelse i tildelingsbrevet for 2017. Der forutsettes det «at FHI reduserer antall årsverk i 2017, og styrer mot en betydelig reduksjon i 2018 og 2019».
– Jeg vet at FHI må spare 90 millioner kroner, men jeg kan likevel ikke forstå hvorfor nettopp jeg må slutte. Jeg har vært i FHI siden 2003, de sier jeg er godt kvalifisert og at de er kjempefornøyd med jobben jeg gjør. Jeg skjønner ikke hvorfor de valgte meg, sier Najafi.
• Folkehelseinstituttet må likevel si opp folk. Det kan ramme blant annet rusforskningen
Enn så lenge er hun avdelingsingeniør i Biobanken. Nå må 41-åringen bestemme seg for om hun skal ta sluttpakke med 14 måneders lønn eller om hun skal fortsette til det er ugjenkallelig slutt til høsten.
Helst skulle det ha vært et tredje alternativ.
– Jeg har lav lønn og sluttpakke hjelper meg ikke stort. Jeg vil beholde jobben min. Jeg er veldig glad i den. Den er som et andre hjem. Nå føler jeg sorg.
– Som tortur
Helt siden januar har Dagsavisen fulgt utviklingen i Folkehelseinstituttet etter regjeringens nye kutt i budsjettene og nye krav om nedbemanninger for å oppfylle den storstilte planen om avbyråkratisering og effektivisering av statsapparatet. I mye lenger tid enn som så har de ansatte i FHI gått på nåler i frykt for å bli nettopp de utvalgte overtallige.
I løpet av 2016 ble det 60 færre årsverk, i all hovedsak ved naturlig avgang. I januar opplyste FHI-direktør Camilla Stoltenberg til Dagsavisen at ytterligere 120 til 150 årsverk ville forsvinne i løpet av inneværende og neste år. Det er nå blitt nedjustert til 80 årsverk i første omgang, fordi en større nedbemanning ifølge ledelsen vil innebære «høy risiko».
– Det har vært som tortur, forteller Najafi om den langvarige usikkerheten.
– Alle på avdelingen min har vært så stresset. Både jeg og kolleger har ikke klart å sove eller spise.
• 60 statlige stillinger i kunnskapssektoren skal ut av Oslo
Viktige oppgaver
Bøddeløksen falt omsider sist torsdag for Najafis del. Den rammet også en avdelingskollega, som i likhet med henne, er innvandrer.
– Hva er det du har jobbet med?
– Vi samler biologisk materiale, blant annet blodprøver, som er viktig i forbindelse med forskning på ulike sykdommer, slik som MS og HPV, mellom annet for å finne fram til nye behandlingsmetoder, svarer Najafi ivrig.
Hun ser ikke lyst på mulighetene for å finne seg en ny jobb.
– Jeg har realkompetanse og ikke så mye formalkompetanse, og har tilegnet meg en spisskompetanse som ikke er lett å bruke andre steder, sier Najafi.
– Hva slags bakgrunn har du?
– Jeg kom til Norge fra Teheran i 1993 som 19-åring. De fire-fem første månedene lærte jeg norsk, så ble jeg dagmamma for indiske barn før jeg begynte på skole for å utdanne meg til apotektekniker. Veien til et vikariat i FHI var tøff, før jeg fire år senere fikk fast stilling.
Jobbglede
Najafi sliter fortsatt med å ta inn over seg at det snart er slutt på tiden i FHI.
– Jeg har ikke klart å akseptere det ennå.
For henne framstår det å bli arbeidsledig som et helvete, og ikke bare fordi hun er helt avhengig av en inntekt for å kunne betale avdrag på lån og andre faste utgifter.
– Jeg ble skilt i 2009, har en sønn på 16 år, men ikke annen familie her i Norge. Jeg har gledet meg til å gå på jobb fram til nå, forteller Najafi.
Nå føler hun seg ikke lenger velkommen i FHIs lokaler.
– Jeg hører de sier at innvandrerkvinner må komme seg i jobb, men meg sparker de, konstaterer Najafi.
– Lettere å si opp
Marc Gayorfar, som er leder av Norsk Tjenestemannslag i FHI, gruer seg til den videre nedbemanningen på vegne av dem som vil bli rammet.
– 1. juli trer lov om statens ansatte i kraft til erstatning for tjenestemannsloven. Den nye loven gjør det lettere å si opp statsansatte enn andre i norsk arbeidsliv. Den svekker også rettssikkerheten for dem som sies opp i staten ved at de ikke lenger kan gå til domstolen for å prøve om oppsigelsen er saklig, opplyser Gayorfar.
Marc Gayorfar, NTL-tillitsvalgt i Folkehelseinstituttet
Ole Palmstrøm
– Mens øvrige arbeidstakere i norsk arbeidsliv kan prøve en usaklig oppsigelse for retten med vanlige prosessuelle rettigheter, vil det for en statsansatt skje ved at det klages til departementet virksomheten er underlagt. I vårt tilfelle er det Helse- og omsorgsdepartementet som selv har pålagt oss å kutte antallet ansatte, påpeker Gayorfar videre.
– Tror du FHI-ansatte likevel kan komme til å motsette seg oppsigelser?
– Mange av dem som nå står i fare for å bli oppsagt kan ikke «sparke fra seg», vil ikke orke å ta en oppsigelseskamp og vil gå frivillig til slutt, da slike prosesser er psykisk tunge å bære over tid.
• LO Stat skal kartlegge konsekvensene av regjeringens ostehøvelkutt
• (des. 2016:) Regjeringen kutter i statsforvaltningen for å berge regjeringssamarbeidet
– Ikke fornuftig politikk å la være
– Det er ikke fornuftig politikk å la være å gjennomføre denne effektiviseringen hvis det viser seg at vi kan spare penger og samtidig styrke fagmiljøene.
Det skriver statssekretær Frode Hestnes (Frp) i Helse- og omsorgsdepartementet i en epost til Dagsavisen.
Tre spørsmål
Dagsavisen spurte departementet om mulige kommentarer til det at Niky Najafi og flere av hennes kolleger nå har fått beskjed om at de er overtallige. Vi stilte i den forbindelse følgende tre spørsmål:
1. Er den politiske ledelsen tilfreds med at nedbemanningen fortsetter i tråd med ambisjonene om avbyråkratisering og effektivisering?
2. Hvordan reagerer den politiske ledelsen på at ansatte nå uttrykker sorg over å miste jobben sin?
3. Kunne det ha vært et alternativ å gjennomføre nedbemanningen i et lavere tempo, slik at man kunne gjennomført den ved naturlig avgang?
Hestnes svarer følgende:
– Gjennom avbyråkratiserings- og effektiviseringsreformen forutsettes det at statlige virksomheter gjennomfører tiltak for å bli mer effektive. Regjeringen har derfor besluttet sammenslåinger og omorganiseringer for å gjøre omstillingen mulig. Vi har forenklet og forbedret den sentrale helseforvaltningen ved å redusere fra 15 til 11, blant annet for å unngå dobbeltarbeid. Større miljøer gir bedre utnyttelse av faglig kompetanse og økt omstillingsevne. Det er ikke fornuftig politikk å la være å gjennomføre denne effektiviseringen hvis det viser seg at vi kan spare penger og samtidig styrke fagmiljøene.
– Dette er vanskelig
– Kravet om effektivisering og omstilling medfører at Folkehelseinstituttet må redusere omfanget av en del tjenester, løse oppgaver mer effektivt og avvikle lavere prioriterte oppgaver, fortsetter Hestnes i sitt svar.
– Folkehelseinstituttet har lagt opp til omfattende dialog med sine ansatte om endringene og hvilke rettigheter de har i omstillingsprosessen. Men jeg forstår at dette er vanskelig for de som berøres, avslutter han.
Dette er en sak fra
Vi skriver om de ansatte i staten og virksomheter med statlig tilknytning.
