Nina Hanssen

nina.hanssen@lomedia.no

Even Nord Rydningen var en av de som ble invitert til å fortelle litt om hårete mål på Broen til Framtiden-konferansen i forrige uke. Og det var en svært ambisiøs mann som samtalte med Haldis Hjelles fra Natur og Ungdom i et av parallellseksjonene på den store konferansen.

Ideen til klimabrølet fikk han da han satt i sofaen og så på reportasjer om klimaødeleggelsene. Det resulterte i et krast innlegg på Facebook om at han ville samle alle til en aksjon som snart skulle spre seg raskt.

Brøle ut sinne

Rydningen har tidligere deltatt i mange miljø-relaterte aksjoner, som dokumentarfilm om kasting av mat, «Matgilde mot Hungersnød» og festival for vern av Geitmyra Skolehager i Oslo, men hadde en ambisjon å virkelig «bryte lydmuren».

– Vi har mange ulike følelser knyttet til klima- og naturkrisen. Noen er redde, noen er sinte, noen er håpfulle, også videre. Brølet er symbol på våre ulike følelser- og kunnskap om krisen vi befinner oss i, samtidig som det målbærer vårt felles krav om at våre folkevalgte loser oss gjennom den forestående omstillingen på en modig og inkluderende måte, sier han.

p

Responsen han fikk gjorde at han bad om ulønna permisjon fra jobben i som seniorrådgiver i asylavdelingen i Utlendingsdirektoratet, og satte i gang brølet som skulle vekke politikere på Stortinget ,og ikke minst næringslivet, til å gjøre enda mer for å redusere klimautslippene.

Ambisiøst mål

Flere organisasjoner og bedrifter meldte seg på den partipolitiske uavhengige aksjonen for å Rydningens mål om minst 100.000 brølende folk i hovedstaden og i andre norske byer. Han innrømmer at det var et hårete mål, men var optimist og fikk flere medier til å reklamere gratis for arrangementet og reklamebyrå til å lage en attraktiv visuell identitet.

– Utgangspunktet vårt, er kunnskapen om at det er teknisk mulig å begrense globale oppheting til 1,5 grader, og at dette er meget lønnsomt. Det som stadig mangler i klimakappløpet, er en tilstrekkelig stor folkelig oppslutning om tiltakene som må til. Mange er engasjerte i saken allerede, men det gjenstår å lokke fram et et tydelig grønt engasjement også blant «den tause majoriteten», sier han.

30. august i fjor kulminerte arbeidet til Foreningen Klimabrølet med markeringer i 14 byer i Norge. Med 30.000 oppmøtte i Oslo og 30.000 i de øvrige byene mener han at mottoet «Norgeshistoriens største markering, for vår tids viktigste sak» innfridd.

– Vi ble tidlig konfrontert med at brøling er primitivt og kleint. Men det å brøle - å si tydelig i fra om at vi ønsker handling for å begrense oppvarmingen til 1,5 graders målet - er viktig, sier han.

Savnet næringslivet

Han berømmer Broen-konferansens hovedfokus om klimaløsning nedenfra, men skulle ønske at det var flere næringslivsledere på konferansen. Og minnet om at klimaendringene angår oss alle.

– Vi har et sabla dyktig næringsliv i Norge, og store deler av dette brøler etter rammevilkår som er tydlige på at fremtiden er bærekraftig og fornybar, sier han.

Han minnet også om at klimaendringene angår oss alle:

– Vi står overfor disse endringene sammen, og vi løse de best ved å spille på hele nasjonens register av verdier og kunnskaper. Vi mener videre at vi må jobbe aktivt for å sikre at det grønne skiftet tilhører hele Norge, sier han, og understreker viktigheten av å bygge broer mellom by og land og bryte ned den polariseringen vi ser i dagens samfunn.

Forbereder gigant-brøl

Klimabrølet skal fortsette å jobbe på tvers av religion, politiske partier, religiøse grupper og med både arbeidstakerorganisasjoner og arbeidsgivere.

– Det holder ikke bare at barn og unge streiker for miljøet. Her må vi alle trå til. Jeg håper at vi kan være en samlende kraft og at vårt brøl siste fredag før valget i 2021 vil nå ut til langt flere med en massiv styrke. Da får vi også fram alvoret slik at folk går og stemmer på de politikerne som lover handling fremfor tomme ord, sa han.