Nina Hanssen

nina.hanssen@lomedia.no

João Camargo innledet på årets Broen til framtiden-konferanse i Oslo og roste initiativtakerne av konferansen for at de sammen satte grønne jobber på dagsorden. Temaet for årets konferanse var «Klimajobber – en klimaløsning nedenfra» og som tidligere år var det nesten ikke en stol ledig i Folkets hus.

Offensiv kampanje

Portugisiske João Camargo delte sin erfaring med kampanjen for klimajobber, der akademikere, fagforeningsfolk og andre organisasjoner jobber sammen for å dele ideer om hvordan man kan skape grønne, stabile og rettferdige nye jobber.

p

– Det dummeste politikere gjør i miljøkampen er å komme med forbud og pålegg som får folk til å steile og protestere. Tenk bare så mye uro den franske presidenten Emmanuel Macron skapte da han foreslo en avgiftsøkning på bensin og diesel. Folk som var avhengig av bil til jobben ble sint selv om dette på lang sikt er bra for miljøet, sa han til Frifagbevegelse da vi møter han i pausen.

Den unge portugisiske forskeren har en mild fremtoning på scenen, men når vi setter oss ned med aktivisten fra organisasjonen Climáximo skjønner vi fort at det brenner en ild i han for å endre dagens situasjon.

Camargo forteller at hans engasjement for miljøet begynte allerede i studietiden og han var aktiv i en protestbevegelse fram til 2015 da han startet med sin doktorgrad på universitetet.

– Men jeg så etterhvert at organisasjonen var for defensiv og at vi protesterte hele tiden imot ting, uten at vi selv kom med konstruktive løsninger. Det var da ideen om en mer offensiv kampanje for klimajobber ble født for tre år siden.

Konkret klimajobb kampanje

Under Norgesbesøket delte Camargo sine erfaringer fra Climáximos unike kampanje i Portugal, som nå politikere på venstresiden ofte bruker som inspirasjon til sine partiprogram.

Camargo sa at de som startet kampanjen hadde studert en lignende kampanje fra britisk fagbevegelse, men at målet med kampanjen i Portugal var at de skulle ha et bredere fokus med både fokus på klimautslipp og jobbskaping.

– Vi som står bak, er opptatt av at samfunnet trenger akutt å erstatte fossile brensler med bærekraftige energikilder, og legger til grunn forskning som sier at alle nye lete- og utvinningsprosjekter må stoppes, men ser samtidig at overgangsløsninger er nødvendig, sier han.

Kampanjen har foreløpig publisert to rapporter, der de har tatt for seg sektor for sektor og viser hvordan man kan omgjøre og skape flere hundre tusen nye arbeidsplasser i offentlig sektor.

– Vi ønsker å endre hva politikerne i dag sier, slik at vi sammen med de kan skape en ny og bedre historie for menneskene. Klimaet er allerede endret. Nå handler det ikke om kloden vår for den har overlevd istid og temperaturendringer, men det handler om å sørge for et klima som gir stabilitet slik at vi mennesker overlever og at vi får beholde et biologisk mangfold, sier han.

Paradokser

Han mener at rike land som Norge har alle forutsetninger for å lykkes med grønn omstilling, da vi både har teknologien, menneskene, vind- og solenergi og en godt utbygd infrastruktur.

– I enkelte land i Afrika og andre steder vil det være behov for å øke utslippene for å øke innbyggernes livskvalitet og dette må vi også ta med i regnestykket. Det handler om å ta et solidarisk ansvar, sier han.

– Hva er forskjellen på klimajobber og andre jobber?

– Vi som jobber med kampanjen tenker at klimajobber skal være helt nye anstendige arbeidsplasser som direkte eller indirekte bidrar til å kutte utslippet. Her snakker vi ikke om vikarbyråer eller midlertidige ansettelser, men faste nye heltidsstillinger, presiserer han.

Bruk de kloke hodene i overgangen

Camargo mener nøkkelen for å lykkes ligger i å involvere folk som blir berørt.

– I Norge blir det viktig å sørge for og spille på lag med olje- og gass-ansatte i overgangen, når man skal skape jobber i andre energisektorer, sa han.

Climáximo samarbeider med flere fagforbund i Portugal. I likhet med flere andre europeiske land er Portugal i ferd med å ta i bruk solenergi for å dytte kullkraft ut av kraftproduksjonen. Derfor jobber Climáximo tett med en fagforening i et kullkraftverk som nå er nedleggelsestruet.

Mange av utslippene i Portugal kommer fra kullkraftverkene og 50 prosent kommer fra ett enkelt kullkraftverk.

p

– Målet vårt er å ha en dialog med de ansatte om mulighetene de har når kraftverkene stenges. Vi er i likhet med fagbevegelsen opptatt av å redde menneskene i omstillingene. Blant annet har vi sagt at vi ønsker at minst halvparten av de som skal jobbe i solenergiverkene skal komme fra kullkraftverkene og krever at fagforeningene skal være med i ansettelsesprosessen, forteller han.

Nå håper han flere politikere tar inn kampanjens konkrete forslag med tall på hvor mange jobber som kan skapes og hvordan i sin programdebatt. For å få gjennomslag og de beste ideene så samarbeider kampanjen både med kunstnere og også med klimastreikende ungdommer.

– Vi har god erfaring med å samarbeide med de unge. For de har forstått at det grønne skifte ikke bare handler om å redde kloden, men også om menneskenes og dyrenes eksistens.

– Det handler om å redde oss selv, sier han.

Barsok vil at LO-forbundene jobber bedre sammen for å få til en grønn og rettferdig omstilling