KAI HOVDEN

Tirsdag vedtok Stortinget endringene i postloven, som gjør at vi skal gå fra postombæring fem dager i uka til annenhver dag.

Interessen for endringene har vært store, blant annet på våre Facebook-sider, og vi har her oppsummert noen av de mest tilbakevendende spørsmålene og forsøkt å svare på dem.

1. Hvorfor blir det nå en halvering av antall dager med postomdeling?

Side tusenårsskiftet har brevvolumet falt med mer enn 60 prosent. Det spiller direkte inn på lønnsomheten i Posten, som er et statlig eid selskap som drives etter forretningsmessige prinsipper. Prognoser anslår et like stort fall i brevvolumet frem mot 2025. Erfaringer fra 2018 viser at fallet skjer enda raskere.

p

Norge er blant de mest digitaliserte landene i verden, og stadig flere velger derfor digitale løsninger fremfor tradisjonell brevpost.

Staten betalte om lag 500 millioner kroner for ulønnsomme post- og banktjenester i 2018. Dersom prognosene slår til, vil man måtte betale én milliard for de samme tjenestene i 2025 – gitt at man opprettholder postombæring fem dager i uken.

Samferdselsminister Jon Georg Dale (Frp) slo fast under behandlingen av lovforslaget at dette ikke er siste gang antall omdelingsdager vil bli diskutert i Stortinget. Danmark gikk direkte til omdeling én dag i uken, og man forventer at vi også i Norge må forberede oss på et tilsvarende kutt.

2. Når vil endringene tre i kraft?

Endringen i postloven åpner for at Posten kan gå til ombæring annenhver dag fra 1. juli 2020.

3. Hvor mange postansatte mister jobbene sine som følge av kuttene?

Man anslår at 1500 årsverk ryker i denne omstillingen, og det vil i all hovedsak handle om postbud. Samtidig vil cirka 2600 medarbeidere ved postterminalene og sjåfører får endrede arbeidsoppgaver, ifølge konsernsjef Tone Wille i Posten.

p

4. Hvorfor støtter fagbevegelsen kuttene i Posten?

Postkom, LO-forbundet som organiserer de postansatte, har sett endringen komme, og vært opptatt av å få til gode omstillinger for de ansatte fremfor å sitte stille til man er på kanten av stupet. Postkom har innsett at den fremtidige viljen til å betale for ulønnsomme posttjenester er fallende. Svein Roald Hansen (Ap) bekreftet dette i debatten på Stortinget. Han sa at ingen partier på Stortinget ville prioritere penger til post fremfor andre viktige samfunnsoppgaver om det ble satt opp mot hverandre. For Postkom har det også vært viktig å være tidlig ute i det som av Postens konsernsjef beskrives som tidenes omstilling. Det er mye lettere å søke ny jobb mens man er i arbeid, og skal man finne ny jobb i lokalmiljøet gjelder det å handle før alle andre også skal på jobbjakt.

5. Hvilke andre kutt har vi hatt i Posten de siste årene? Og hvordan gikk det med dem?

Posten har vært i konstant omstilling de seneste 20-30 årene. Det seneste året har man blant annet bestemt at ruteklargjøring og postreklamesentrene skal sentraliseres. Samtidig går deler av logistikkvirksomheten dårlig, så også i denne delen av konsernet opplever man kutt. I disse dager er Posten i ferd med å gjennomføre en omorganisering av hele organisasjonen, og her har man allerede varslet kutt i stabs- og støttefunksjoner når produksjonen i post og logistikk slås sammen. Posten venter å være ferdig med omorganiseringen i oktober, og det ventes flere nyheter knyttet til dette i løpet av juni.