Nina Hanssen og Anders Hauge-Eltvik (tekst)

nina.hanssen@lomedia.no, anders@lomedia.no

Det var ikke bare LO-sjef Hans Christian Gabrielsen som var opprørt over regjeringens forslag til nytt ostehøvelkutt i vandrehallen på Stortinget i dag. Mange tillitsvalgte og flere opposisjonspolitikerne var synlig opprørt over at finansminister Siv Jensen enda en gang henter ut effektiviseringsgevinst gjennom flate kutt i staten.

Forslaget er et flatt kutt på 0,5 prosent i staten, som utgjør om lag 1,7 milliarder kroner i kutt neste år.

• Her er de nye ostehøvelkuttene i staten i 2019

– Dårligere tjenester

I budsjettet skriver regjeringen: «Reformen gir insentiver til mer effektiv statlig drift og skaper handlingsrom til å finansiere satsinger, blant annet på viktige områder som trygghet og beredskap, helse, samferdsel og kunnskap».

At ostehøvelkuttene fortsetter, skuffer LO Stats leder Egil André Aas. Det totale kuttet var oppe i over 9 milliarder kroner i 2018. Neste år kuttes ytterligere 1,7 milliarder kroner.

– Flate kutt, uten prioriteringer, er ingen god måte å styre et land på. Resultatet blir dårligere tjenester til innbyggerne, sier Egil André Aas.

LO Stat-lederen sier kutt er feil metode for å gjøre offentlig sektor mer effektiv.

– Alle ønsker seg en effektiv offentlig sektor, og det er fullt mulig å spare penger. Da må vi investere i, ikke forsinke, store digitaliseringsprosesser. Vi må også organisere smartere. Da trenger vi politikere som tør å ta de vanskelige valgene, ikke som pålegger flate kutt og svekker alle tjenester like mye, poengterer han.

Aas mener budsjettet har en dårlig fordelingsprofil:

– Regjeringa gir skattekutt med den ene hånda, og tar igjen med den andre. De med høye inntekter tjener på regjeringens budsjettforslag, men folk med lavere lønn får mindre igjen. Jeg synes blant annet det er smålig å øke beskatningen på diett og la pendlerne svi, mens formueskatt og inntektsskatt reduseres. Forskjellene vil øke, konkluderer Egil André Aas.

• Kuttene i staten kan passere 10 milliarder kroner i 2019. – Smertegrensa er nådd, sier tillitsvalgte

– Svakt budsjett

Finanspolitisk talsperson i Arbeiderpartiet, Rigmor Aasrud, er heller ikke glad for budsjettforslaget.

– Vi vil nå gå igjennom budsjettet og på flere områder er det helt nødvendig at vi retter opp igjen noen av de kuttene som nå er foreslått, sier hun.

– Vi ser svake budsjetter på en rekke områder i offentlig sektor, blant annet i politisektoren. Dessuten er skolebudsjettene dårlige så det er mye å ta tak i her, sier hun

– Vil Ap reversere ABE-kuttene i deres alternative budsjett?

– Vi har jo reversert mye tidligere ved at vi alltid har lagt inn mer penger på de områdene ABE-kuttene har rammet, men det er litt for tidlig i dag å love noe konkret. Vi vil nå gå inn i tallene og deretter synliggjøre hvilke saker vi kommer til å klare å løse. Men det er også store skattekutt i dette budsjettet som vi også er nødt til å se på, som ikke er i tråd med det skatteforliket vi inngikk for to år siden. Det er mange kutt som er ganske urovekkende, sier hun.

– Hva er verst?

– For oss i Ap er det to ting som er avgjørende. Vi ser at dette ikke er et budsjett som bidrar med å redusere forskjellene mellom folk, snarere tvert imot. De som har mye får mer og de som har lite får ikke noe løft. Dessuten er dette budsjettet veldig svakt på sysselsetting og et veldig svakt budsjett for kommunene som skal levere tjenestene til folk der ute, sier hun.

• – Kuttene i domstolene går på rettssikkerheten løs, mener tillitsvalgt

ABE-reformen er lureri

Sp-leder Trygve Slagsvold Vedum mener det er lureri av regjeringen å kalle ostehøvelkuttene en reform.

– Dette er feil ord. Dette er ikke noen reform, men et ostehøvekutt for å dra inn noen penger. Det ville være mer politisk realt om de kunne si rett ut hvorfor man prioriterer noe og velger å kutte i andre tjenester, sier han.

Han mener regjeringen er feig og synes det blir lureri overfor folk når man sier at man skal nå satse på politi, forsvar, sykehus eller andre deler av statlig sektor og samtidig kommer med flate kutt.

Bygger ned offentlig sektor

Stortingsrepresentant Karin Andersen fra SV reagerer også kraftig på kuttforslagene og skattelettelsene som ble presentert av finansminister Siv Jensen fra FrP på Stortingets talerstol i dag.

– De kutter altså flatt i sykehus, forvaltning og flere etater uten at de er modige nok til å si det høyt eller å fortelle etatene om hva de skal slutte med. Det er en feig måte å kutte budsjetter på, slår hun fast.

Andersen sier at det foreløpig ikke er noen som vet konsekvensene av disse kuttene men hun tror mange vil merke dette.

– Vi ser blant annet i Nav at folk der allerede i dag har problemer med å få tak i folk å snakke med. Jeg tror det blir enda verre med dette kuttet. Sånn vil det også bli for andre etater, sier hun.

Andersen er opprørt og mener dette er en måte å bygge ned den statlige delen av offentlig sektor på.

• Les alle sakene om statsbudsjettet her

Bekymret for forskning og høyere utdanning

Professor Petter Aaslestad, og leder i Forskerforbundet, er også bekymret for flate kutt i offentlig sektor.

– Kuttet på 0,5 prosent betyr et kutt for universitets- og høgskolesektoren på rundt 200 millioner kroner. Det betyr at vi er oppe i over 1 milliard kroner, sier han.

Aaslestad ser alvorlig på at ostehøvelkuttet fortsetter.

– ABE-kuttet innebærer at institusjonene mister sitt handlingsrom og at studentene vil få mindre og dårligere undervisning og forskerne får ikke forsket, sier han.

– Da når man ikke de høye målene om fremdragende kvalitet verken i høyere undervisning eller i forskning heller, sier han.

Han er skuffet og mener at dette ikke fremmer god kvalitet.

– Kronisk underfinansiering

Eli Gunhild By, forbundsleder i Norsk Sykepleierforbund, var også i vandrehallen i dag.

– Vi har fokusert mest på sykehus og kommunehelsetjeneste. Det er dessverre dårlige nyheter for oss i sykehussektoren. Vi ser at den kronisk underfinansiering av sykehusene fortsetter, sier hun.

By innrømmer at hun er svært skuffet.

– Dette er ikke noen satsning. Vi forventet en reell satsning på helsepersonell og for å få flere inn i heltidsstillinger. Men det blir bare fagre ord og ingen reelle virkemidler. Jeg er bekymret for underbemanningen av sykepleiere og man burde brukt mye mer ressurser på å utdanne flere helsepersonell, sier hun.

• Helsesektoren blir underfinansiert, mener sykepleierne