Pensjonskrav kan skape trøbbel i statsoppgjøret
Tirsdag starter årets lønnsoppgjør i staten. Trass i at det er et såkalt mellomoppgjør, kan uenighet om pensjon slå knute på forhandlingene.
Pensjonsspørsmålet skulle egentlig ha blitt avklart i fjor, men ble utsatt. Nå er partene klare for en ny runde. (Fra venstre:) Statens personaldirektør Gisle Norheim, LO Stats leder Egil André Aas, Anders Kvam (forhandlingsleder Akademikerne), Petter Aaslestad (forhandlingsleder, Unio) og Pål N. Arnesen (forhandlingsleder YS).
Ole Palmstrøm
Tirsdag klokka 10 overleverer de fire hovedsammenslutningene LO, YS, Unio og Akademikerne sine krav.
– Vi krever en betydelig reallønnsvekst, sier leder i YS Stat Pål Naur Arnesen til NTB. Han forhandler på vegne av 25.000 statlig ansatte i ti YS-forbund.
Staten har tradisjon for å holde seg innenfor rammen for frontfaget, som i år endte på 3,2 prosent. Men dette er bare veiledende og ikke et tak, understreker Arnesen.
Slag om pensjon
Den store nøtten i årets oppgjør blir likevel trolig ikke kroner og øre, men pensjon. 1. januar 2020 skal nemlig den nye pensjonsordningen etter planen tre i kraft.
Lønnsoppgjøret i staten: To krav blir ekstra viktige for LO Stat
Pensjonsspørsmålet skulle egentlig ha blitt avklart i fjor, men ble utsatt. Derfor ligger pensjon på bordet selv om årets oppgjør er et såkalt mellomoppgjør som vanligvis kun handler om lønn. Den saken kan bli vanskelig, tror Arnesen.
– Det er nå slaget må stå. Dette blir viktig for kommende generasjoner, sier han.
Krever harmonisering
Kampen vil særlig stå om hva som skal inngå i pensjonsgrunnlaget. I dagens tariffavtale for statlig sektor er det begrenset hvor stor del av de variable tilleggene som skal regnes med. Kommunal sektor har derimot ingen slik begrensing, og statsansatte krever en harmonisering av avtalene.
– All lønn utenom overtid bør inngå i pensjonsgrunnlaget, slår Arnesen fast.
Det kravet stiller også de andre sammenslutningene seg bak.
Regjeringens lovforslag om offentlig pensjon kan bryte med avtalen fra i fjor, mener LO Stat og NTL
– Det er særdeles viktig, kanskje spesielt for de unge, som skal inn på alleårsopptjening, at de får pensjonsopptjening for det de faktisk tjener, noe jeg ikke anser som et urimelig krav. Å ordne opp i dagens ulikhet på dette området, påvirker heller ikke rammen, sier leder Egil André Aas i LO Stat til fagbladet Fri Fagbevegelse.
Ulike kulturer
Samtidig kan forhandlingene kompliseres av at ulike etater har forhandlet fram ulike avtaler lokalt. For eksempel har politiet en svært god avtale, mens Forsvaret lokalt har bestemt at det aller meste av variable tillegg ikke skal være pensjonsgivende.
Statistikken viser at Håvard snart drar fra Marie i lønn: – Det virker jo helt sykt
– Det kan være veldig stor forskjell, og solidariteten kan bli satt på prøve. Dette kan blir den store spenningen når vi nærmer oss slutten på forhandlingene, sier Arnesen.
Kravene spriker
LO, YS og Unio forhandler sammen om en avtale, mens Akademikerne har sin egen tariffavtale.
LO Stat har varslet at i år blir to krav, likelønn mellom kvinner og menn og utjevning av forskjellen mellom høyt- og lavtlønte, særlig viktige for forbundet. Et botemiddel for både kvinnelønn og lavlønn er et generelt kronetillegg til alle, mener LO Stat.
– Det er det mest naturlige. Det øker i hvert fall ikke forskjellene, sier Aas.
Akademikerne krever på sin side bedre lønn for dem med lang utdanning.
– Flere statlige virksomheter opplever at det er krevende å rekruttere og beholde ansatte med lang utdanning. Vi forventer at oppgjøret bidrar til at staten i større grad kan vinne konkurransen om kompetansen, sier leder i Akademikerne stat, Anders Kvam.
Frist 1. mai
Arnesen håper de skal greie komme i havn innen fristen 1. mai.
– Men … vi vet jo hvor Riksmekleren holder til. Det kan hende at vi kommer til å trenge mer tid til å få alt rundt pensjon på plass. Men det kan også bli helt fastlåst, sier han.
Også i kommuneoppgjøret og for Oslo kommune er fristen for å bli ferdig satt til 1. mai.
(©NTB)
bibiana.dahle.piene@ntb.no