Anne Siri Renå

anne.siri.rena@lomedia.no

Hun har nettopp forlatt talerstolen. Anledningen er Fagforbundets landsmøte i Folkets Hus i Oslo, og folk skjuler ikke begeistringen over det de har hørt; Sara Bell, leder i Fagforbundet Bergen, avdeling 282, blir stoppet i trappa og nede i den store foajeen, hun får klapp på skuldra og gode ord. Selv synes hun debuten på den største arenaen gikk fint, nervene la seg idet hun kom opp dit og så ned og utover alle hodene.

– Jeg elsker å tale når jeg er godt forberedt, forteller hun på lavt og hest bergensmål.

Fem dagers landsmøte og et lite virus tærer på stemmebåndene.

Mot menneskerettighetene

Så til benklærne. Kvinnene i LOs største forbund fikk under landsmøtet oppmerksomhet for rødstrømpene, og det at de symbolsk sett ikke vil ta dem av før Solberg-regjeringen er historie. Initiativet kommer fra kvinnepolitisk ledelse i SV, partiet Bell var lokallagsleder for, i Bergen, inntil for et knapt år siden. Hun har svært klare meninger om hvorfor strømpene nå behøves. Et regjeringsforlik mellom Høyre, Frp og KrF innebærer at fastleger som av moralske eller religiøse grunner er mot abort, skal kunne reservere seg mot å veilede kvinner i abortspørsmål. Bell mener reservasjonsretten, etter nesten 40 år med fri abort i Norge, må sees i et menneskerettsperspektiv.

– Alle har krav på den best mulige helsetjenesten et land kan tilby. Dette er et skritt i motsatt retning, der de mest sårbare kvinnene vil bli hardest rammet, hevder Bell.

– Om målet er å få ned antall aborter, må det jobbes med prevensjonsforebygging. Det nye forslaget handler ikke om å redusere antall aborter, men om å ta vekk selve retten til fri abort, mener hun.

Kom ut av skapet!

Bell hevder diskusjonen er som et iskaldt gufs fra kristenkonservative krefter, som krever makt over kvinners valg. Forslaget kommer i alle fall ikke fra borgerlige feminister. Øynene gnistrer under den mørke hårluggen.

– Er det mulig å forstå at dette også kan være vanskelig for leger?

– Jeg respekterer forskjellige holdninger og ulike religioner, men det betyr ikke at representanter for disse kan ta beslutninger på vegne av andre. Primærhelsetjenesten skal ta imot alle typer mennesker. Jeg kjøper ikke argumentet om samvittighet, fordi veiledningen fra fastlegen ikke har noe med selve inngrepet å gjøre. Kanskje kommer kvinnen etter en konsultasjon fram til at hun vil beholde barnet, fortsetter Bell.

Vokste opp i demoer

Ved siden av tillitsvervet jobber Sara Bell fortsatt med ungdom. Hun forteller at også hun havner i situasjoner som trigger følelser – og da ikke utelukkende positive.

– Men da kan jeg ikke bare velge å snakke med de rusavhengige som er motiverte for å slutte. Personlige overbevisninger må vike for profesjonalitet. Eller det går an å velge et annet yrke, fortsetter hun.

Hvordan ble Sara Bell formet politisk? Barndommens borettslag var dominert av Høyre-velgere. Hver 1. mai åpnet faren vinduet, for å slippe lyden av de røde kampsangene ut i vårlufta og videre over til naboene. Hun vokste opp i demonstrasjonstog for et fritt Palestina og for kvinnefrigjøring, og trodde alle barn gjorde det. Antakelsen viste seg å være feil, men det skulle hun bry seg lite om.

Bra nok for dine unger?

Litt tilbake til begynnelsen, til Sara Bells innlegg fra talerstolen, der tema var lovfestet rett til heltid. Hun vil fjerne begrepene "frivillig" og "ufrivillig deltid", fordi hun mener de tilslører debatten.

– Én av fire oppgir forhold ved arbeidet som grunn til at de velger deltid. Da må vi inn og se på strukturene, er det for eksempel forsvarlig bemanning på arbeidsplassen?

Videre mener Bell at sekstimersdagen bør erstattes med 30-timersuke, altså 80 prosent jobb for 100 prosent lønn.

– Er dette siste realistisk i ei tid der nordmenn får høre at vi må jobbe mer, at velferdsstaten vi har nå blir for dyr å drifte i framtida?

– Debatten om velferdsstatens kostnad er på mange måter helt absurd. Spørsmålet bør heller være: hva koster store sosiale og økonomiske forskjeller? I barnevernet spør vi oss selv om det vi holder på med ville vært godt nok for våre egne unger. Er svaret nei, så må vi ta grep. Da er det ikke godt nok for andre heller, fortsetter Bell.

Hun mener dette er overførbart til alle spørsmål om velferd.

Middag til 15,-

Hun har selv opplevd at en annen verden er mulig, hun oppsøkte den aktivt. I sju år av sitt svært unge liv bodde Sara i København, og i ett av disse var bostedsadressen Jagtvej 69, i bydelen Nørrebro. Der lå det brukerstyrte Ungdomshuset, også kalt Ungeren, med storkjøkken, konsertdrift og dugnadsånd. Leia på én krone i året ble krevd inn av kommunen.

– Vi prutet på grønnsaktorget på Israels Plads og tilbød middagstallerkener til 15 kroner. Overskuddet ble snart så stort at vi solgte trerettere til samme pris, til barnefamilier, hjemløse og andre trengende, forteller Sara Bell.

I samme hus som Rosa

Hun smiler, beskriver miljøet som temmelig rølpete, men fullt av omsorg. Toalettene ble alltid vasket rene på dugnad. Men storsamfunnet var kanskje ikke like fornøyd?

– Nei, men så var ikke vi veldig fornøyde med samfunnet heller, fortsetter Bell, og vrir lett på en stor fingerring med ordene give love inngravert.

Ungdomshuset ble opprinnelig oppført som Folkets Hus i 1897. Den internasjonale kvinnedagen så dagens lys her i 1910, og Danske Kvindeligt Arbejderforbund ble stiftet samme sted. Huset hadde blant andre besøk av den polsk-tyske politikeren og feministen Rosa Luxemburg. I 2007 ble det revet.

Kommunefrisyrene

"Her har noen glemt å rekruttere folk", var tanken som traff Sara første gang hun deltok på et fagforeningsmøte i Bergen. Snittalderen var høy, menneskene tilsynelatende anonyme. Men under de ulike variantene av kommunefrisyrer fant hun raskt hjertevarme og humor og, kanskje unødvendig å nevne, engasjement. Det trengs for å ruste til ny valgkamp, i følge Bell. Hun mener vi først om 20 år vil kjenne de virkelige effektene av høyreideologien, om den får ordentlig fotfeste. Se på USA og Storbritannia, fortsetter hun, landene sliter fortsatt med skadevirkninger etter Thatcher og Reagans tid som politikere.

– Høyresida hadde åtte år på seg til å finpusse på ideologien, mens de rødgrønne var opptatt med å administrere Norge. Nå må vi utnytte tiden til å skape allianser og ruste oss opp, sånn at vi kan fortsette å bygge videre på en inkluderende samfunnsorden, avslutter den tidligere SV-politikeren.