Anne Siri Renå

anne.siri@lomedia.no

Generalsekretær Atle Høie i IndustriALL Global Union representerer 50 millioner arbeidstakere verden over, i industribransjer som tekstil, gruvedrift og skipsopphogging.

Akkurat nå har han blikket spesielt rettet mot Ukraina.

For i skyggen av russernes krigføring, forsøker president Zelenskyj å innføre en arbeidslivsreform som ifølge Høie vil frata arbeidsfolk alle grunnleggende rettigheter.

Retten til tariffavtaler, oppsigelsesvern og begrensning på arbeidstid vil forsvinne. Arbeidsgiverne vil derimot få mye mer makt, ifølge Høie.

Med dette forbereder Zelenskyj landet på at utenlandske investorer kan rykke fort inn når krigen er over.

– Ukraina er under enormt press fra amerikanske næringslivsinteresser som vil inn i landet. Ukraina er avhengig er av amerikanske penger. Regjeringen mener kanskje at reformen er en liten pris å betale for støtten, sier Høie.

Atle Høie er generalsekretær i IndustriAll Global Union. I urolige tider forsøker han å få internasjonal fagbevegelse til å stå sammen.

Jonas Sandboe

Må kreve annet lovverk

Atle Høie sier han ikke vet ikke hvor mange brev han har skrevet til EU-kommisjonen og FNs arbeidsorganisasjon ILO for å få dem til presse Ukraina til å forstå at de må forholde seg til internasjonalt regelverk.

Et framtidig ukrainsk EU-medlemskap vil kreve et helt annet lovverk enn det som er på trappene nå, sier Høie. 

Han mener reformen ikke hadde fått skje, om det ikke var krig.

I det ukrainske parlamentet sitter kun ett medlem med bakgrunn fra fagbevegelsen. Og verken politisk opposisjon eller fagbevegelsen vil bråke for mye om saker som ikke handler om krig.

– Å vinne krigen er selvfølgelig jobb nummer én, det forstår jeg veldig godt. Vi må likevel presse på for at reformen ikke skal få skje på denne måten, sier Høie.

Må stå sammen etter krigene

«Alle» vil ha en flik av Atle Høies oppmerksomhet, han flyr på kryss og tvers over hele kloden for å treffe fagforeningsfolk, og også næringslivsledere og politikere.

Akkurat nå går mye av tiden som skulle vært brukt til å forbedre rettighetene til verdens arbeidere, til å diskutere krig, forteller Høie.

Krigene i Ukraina og på Gazastripen splitter internasjonal fagbevegelse.

– Vi lever i en fryktelig komplisert og farlig tid. Jeg har ikke vært borti noe lignende i mine 30 år i internasjonal fagbevegelse, sier Atle Høie.

Høie mener det er naturlig at krigene opptar medlemsorganisasjonene.

Også de i land som ikke er direkte rammet av krigen. Samtidig forsøker han å presse dem til å se framover. 

– Skal vi utvise forbund som har dårlig dømmekraft i en krigssituasjon? I fredstid trenger alle arbeidere en god fagforening. Har vi brukt så mye tid på å slåss om virkelighetsbeskrivelsen av en krig, at vi i fredstid ikke klarer å samarbeide om det som egentlig forener fagbevegelsen, nemlig å sikre organisasjonsrett og gode tariffavtaler?

Disse samtalene skjer hver dag, og ikke bare på styremøtene, sier Høie.

Han forteller at han hatt utallige møter med både palestinske, israelske, ukrainske og russiske forbund for å diskutere hva som kan forene.

Fattigste av de fattige

Hongkong-konvensjonen er noe Høie har jobbet med i mange år. I sommer trådte den endelig i kraft som internasjonal lov.

Loven skal sørge for at gamle skip hogges opp og gjenvinnes på en trygg måte, særlig i India, Bangladesh og Pakistan. Høie beskriver skipsopphogging i disse landene som en fullstendig lovløs bransje, skitten og farlig. 

– Her har de fattigste av de fattige gått rundt og demontert svære tankskip. Barbeint, uten hjelm og hansker. Plutselig kan de få en vaier i holdet og dø momentant, fordi sikkerhetstiltak og regelverk ikke har eksistert. Nå kan vi gå inn og kreve endringer. Og arbeiderne kan organisere seg som motmakt til verftseierne.

– Sånne ting gjør det verdt å jobbe litt ekstra, sier Høie.

Fra topp til bunn

Ansvarlig produksjon er et annet viktig tema som Høie trekker fram.

Det at selskaper på toppen av en verdikjede også tar ansvar for selve produksjonen av varene.

– Har det gått framover i klesbransjen?

– Ja, det vil jeg si. Men jeg er ikke veldig glad i klesmerkenes forretningsmodeller. De har ikke juridisk ansvar for produksjonen som de tjener penger på, sier Høie.

Dette ansvaret blir nå trolig pålagt av to EU-direktiver som er på trappene.

Større selskaper vil måtte vurdere hele verdikjeden fra råvareproduksjon til produktets livsløp. Målet er at selskapene ikke bidrar til menneskerettighetsbrudd, miljøødeleggelse eller korrupsjon.

Ansatte skal også involveres, ifølge lovgivningen.

– Vi må sørge for at våre folk presser på for at tillitsvalgte og arbeidere involveres i hele leverandørkjeden, sier Høie.

Snuskete batteribransje

Industrihall kartlegger også leverandørkjeden i batteribransjen.

En bransje full av snusk, ifølge Høie. Han sier at det er mye galskap selv i gruvene som er drevet av store internasjonale konsern.

Mye er slett ikke på stell innen helse, miljø og sikkerhet. Fortsatt skjer det store dødsulykker.

Høie forteller også om småskala-gruvene. Arbeiderne her er i stor grad del av en uformell sektor som ikke er registrert hos myndighetene. I disse små gruvene finner arbeiderne ulike typer mineraler som de selger på et uregulert marked. Kobolt er eksempel på et etterspurt mineral som brukes i elbil-batterier og mobiltelefoner.

– Kobolten som disse arbeiderne finner, puttes sammen i en stor masse og sendes til Kina. Da er det umulig å spore om den er produsert etter internasjonale reguleringer eller ikke, forklarer Høie.

Han understreker at Kina er bortimot enerådende i verden på deler av batteriproduksjonen. Dermed har nesten alle elektriske batterier vært innom Kina på vei til verdensmarkedet.

Organisasjonen har mest søkelys på bilbatterier. De har god kontakt med store bilkonsern og har tro på at de kan få til endringer sammen med dem.

Irrasjonell toll

Snart er det duket for IndustriAll Global Unions kongress i Sydney i Australia. Tollpolitikk kommer til å bli et stort tema.

Hva skal de egentlig mene om handelspolitikken til USAs president?

Høie mener den er fullstendig irrasjonell.

Trump gir 50 prosent toll til land som produserer klær, og forklarer det med at tollpolitikken skal bidra til flere arbeidsplasser i USA.

Men kostnadsnivået i USA er mange ganger høyere enn i vanlige produksjonsland som India og Kina.

– Amerikanske tekstilarbeidere må da jobbe for svært lav lønn, og det vil de nok ikke finne seg i, fastslår Høie.

Han har møtt flere konsernsjefer i klesindustrien de siste månedene.

– Trumps politikk skaper så mye usikkerhet at ingen tør å investere noe sted.