Privatiseringen av Forsvaret:
Renhold eller Forsvar?
Ikke blir det mer operativ evne, ikke blir kvaliteten bedre, men du får betydelig merarbeid og dårligere arbeidsmiljø. Likevel vil politisk ledelse i Forsvarsdepartementet privatisere renholdet Forsvaret.
SA FRA: Aksjonerende renholdere i møte med departementsråd Erik Lund utenfor Forsvarsbygg på Renholdets dag
Anette Karlsen
(Innlegget er et svar på statssekretær Bøs svarinnlegg på Klemetsens leserbrev "Hvorfor herjer dere med renholderne?")
LESERINNLEGG: I Forsvarets Forum desember har statssekretær Øystein Bø (H) et forsvarsskrift for privatisering av renholdet i Forsvaret. Dessverre dokumenterer han ikke hvor mye penger regjeringen sparer.
Han er også uklar og upresis om rettighetene til nesten 400 renholderne som mister jobben i Forsvarsbygg.
Statssekretær Bø sier at det vil være flere titall millioner å spare på denne beslutningen, men han har også tidligere sagt at innsparingspotensialet ser han først etter at markedet har respondert på anbudet.
Tom-Rune Klemetsen er leder av NTL Forsvaret
Anette Karlsen
Les også: Noen kan le hele veien til Cayman Island
I 2011 leverte rådgivingsselskapet Saga Corporate Advisors utredningen «Ansette eller kjøpe tjenesten?» på oppdrag for Forsvarsbygg. En sammenligning av timeprisene viser at prisene eksternt er 15-21 prosent høyere enn for Forsvarsbyggs gjennomsnittspris.
NTL Forsvaret sine beregninger viser at renholdet i 2013 kostet Forsvaret ca 330 millioner i året. Det som kommer fram da er;
• Cirka 50 millioner er et rent «konsernbidrag». Det vil si kostnader for å opprettholde stab og ledelsessjiktet i Forsvarsbygg. Så en konsekvens av beslutningen om å avvikle renholdstjenesten i FB må derfor være en stor reduksjon innen ledelsessjiktet i Forsvarsbygg.
• Videre er 120 millioner rene utgifter til å betale blant annet dagens eksterne aktører for å utføre 27 % av det renholdet Forsvarsbygg skal ivareta
• De siste 160 millionene er kostnader knyttet til egne renholdere og deres ledere. Disse ivaretar 73 % av renholdet i Forsvaret, samt oppfølging og kontroll med alt renhold, inkludert det som allerede er konkurranseutsatt.
Forsvarsbyggs egne profesjonelle renholdere er ikke bare konkurransedyktige på pris, men også best på renhold og kvalitet. Forsvarsbygg har best kundetilfredshet i områder der de selv står bak renholdet, mens det har slått negativt ut der det bruker eksterne aktører.
Kort sagt er det ikke noe å vinne på å privatisere renholdet i Forsvaret!
Dagens ansatte renholdere vil utvilsomt være de store taperne. De vil bære risikoen for tap av arbeid, lønns- og ikke minst arbeidsvilkår. Men et største økonomiske tapet er knyttet til pensjon. Beregninger som er foretatt viser et rent pensjonstap på cirka 1,5 millioner kroner for en ansatt som nå vil miste medlemskapet i Statens Pensjonskasse. I tillegg må de sannsynlig stå flere år i arbeid for i det hele tatt å kunne ta ut pensjon.
En god og trygg arbeidsplass har gitt relativt stabilitet blant renholdere i Forsvarsbygg, noen har i 20-30 år lagt sjela si i jobben. Jeg mener det også skyldes eierskap til Forsvaret – en egenskap jeg tror lett kan forsvinne i det private markedet. Ansatte i Forsvaret landet rundt vil også merke tapet. Vi risikerer større avstand mellom forsvarsansatte og eksternansatte. Norges forsvar er som sterkest når vi er et team. Dagens renholdere tilhører dette teamet. De er Forsvarts trivselsmedarbeidere i førstelinje.
Oppfølging og kontroll med renholdet og firma som er inne må Forsvaret nå selv gjøre. Tidligere ble dette gjort av renholdsledere i Forsvarsbygg. Dette blir et betydelig merarbeid for Forsvaret, og står i motstrid til intensjonen ved opprettelsen av Forsvarsbygg om at Forsvaret skulle «konsentrere seg om den spisse enden».
Les også: Nye renholdere i Forsvaret slipper strenge sikkerhetskrav
Dette er hovedsakelig kvinnearbeidsplasser det er snakk om her, da i et mannsdominert miljø som Forsvaret fortsatt er, så bør det vektlegges at dagens renholdere er et positiv bidrag i dagens Forsvar. Skal vi la ideologi gå foran sikkerhet, økonomi og arbeidsmiljø må vi ha en bedre grunn enn den politiske ledelsen har oppgitt til nå.
Statssekretær Øystein Bø synes heller ikke å ta inn over seg det etiske spørsmålet her.
For hvis man skulle være heldig å tjene noe på dette: Er det da riktig at lavtlønte ansatte med lang og tro tjeneste i Forsvaret, skal betale for flere flytimer, øving seilingsdøgn med dårligere arbeidsvilkår, og lavere pensjonsutbetaling i fremtiden og risiko for utstøting fra arbeidslivet?
Har statssekretær Bø sjekket med de kommersielle tilbyderne hvor mange ansatte de har over 60 og 65 år som jobber fysisk med renhold, når han snakker så varmt om å jobbe lengre? Det synes NTL Forsvaret han skal benytte anledningen til å gjøre, og komme med et svar på.
Til sist så er jeg ikke uenige om at et veldrevet Forsvar gjør at vi kan seile, fly, øve og trene mer. Forskjellen er at statssekretær Bø og regjeringens svar handler om privatisering før effektivisering, og at de nå legger forsvarets styrke på renholdernes skuldre. Det er ikke rettferdig. Lavtlønte sin pensjon ender som høytløntes profitt. Sånn sett har Bø og co gitt oss oppskriften på forskjellssamfunnet framfor oppskriften på et effektivt forsvar.
Forsvaret er Norges skjold. Jo mer vi åpner for eksterne aktører, jo mer åpner vi vår egen guard. For Forsvaret som organisasjon vil det bli betydelig merarbeid og merkostnader og ikke mer operativ evne for vår sektor.
NTL Forsvaret er ikke imot omstilling hvor det åpenbart vil være en samfunnsøkonomisk gevinst, sammen med en styrking av «den spisse enden». Men vi vil sterkt advare mot privatisering der Forsvaret faktisk svekkes ved at kontinuitet, kompetanse, sikkerhet og økonomi utarmes.
Tom-Rune Klemetsen,
Leder av Norsk Tjenestemannslag Forsvaret
Dette er en sak fra
Vi skriver om de ansatte i staten og virksomheter med statlig tilknytning.