NINA HANSSEN

nina.hanssen@lomedia.no

Det er ikke første gang kvinnefengselet i Sandefjord er nedleggelsestruet, men denne gangen er det kroken på døra. Det var 13 innsatte kvinner her, men rett før stengingen var det kun fire igjen.

– Det er meningsløst at en av de svakeste gruppene i samfunnet, de kvinnelige ansatte, skal få dårligere kår. Rundt 6 prosent av alle innsatte i Norge er kvinner. Slik vi tolker regjeringens politikk blir kriminalomsorgen tilrettelagt for menn, mens gode kvalitative tilbud til kvinner fjernes, sier inspektør Britt Wiese.

Legger ned seks fengsel

Nyheten om at regjeringa planla å legge ned en rekke åpne fengsel i Norge kom mandag 8. oktober med forslaget til statsbudsjett. I budsjettforliket med KrF, ble Kleivgrend fengsel reddet. Men det ble ikke fengslet i Sandefjord, eller i Bruvoll, Hassel, Hof, Håvet og på Osterøy. I februar ble nedleggingene vedtatt i Stortinget.

Britt Wiese stusser over hele prosessen.

– Vi fikk først høre at vi skulle legges ned i statsbudsjettet 8. oktober i fjor. Verken Kriminalomsorgsdirektoratet (KDI), politikerne i regjeringen eller på Storting hadde informert oss, legger hun til.

Sandefjord fengsel er et åpent soningstilbud som forbereder innsatte til livet etter fengsel.

• ÅPENT BREV: Bruk det nedlagte fengselet til overgangsbolig for kvinner

Frustrert over nedleggelsene

Inspektøren er oppgitt over begrunnelse for nedleggelsen.

– Politikerne mener fengselsbygningen er for gammel og at vi ikke kan tilby et godt faglig arbeid her. Dette er ikke basert på fakta og avslører mangel på kunnskap, sier Wiese.

Ifølge inspektøren har fengselet alltid hatt et godt faglig tilbud.

– Hva slags beslutningsgrunnlag har de for å stenge dette fengselet? Hvem står bak og hvorfor? spør hun.

– Jeg synes det hele er en veldig tvilsom prosess, sier Wiese som selv er fagorganisert i Kriminalomsorgens Yrkesforbund.

Kollegene rundt bordet er medlem i Norsk Fengsels- og Friomsorgsforbund (NFF).

Sandefjord er et unikt fengsel

Fengselsbetjent Aril Hegg har jobbet i fengselet i fem år. Han er helt enig og mener at ansatte hver dag gjør en enorm forskjell for de kvinnelige innsatte.

– I dette fengselet fins både skole og arbeidsbedrift der innsatte kan kjenne på mestring, sier Hegg.

Han har tidligere jobbet i fengslene i Horten, Sem og Oslo, men sier at Sandefjord fengsel er unikt og med et godt arbeidsmiljø.

Verken Wiese eller Hegg vet hvor de havner etter mars. Det gjør heller ikke NFF-kollegene Anita Høitomt, Lise Lynum som er lærer og Ethel Hansen som jobber i systua.

De har alle jobbet ved kvinnefengselet i over ti år og bekrefter at det er en god arbeidsplass, et sted med mye latter og liv. Men i disse dager er det helt stille i gangene.

Anita Høitomt sier at innsatte og ansatte er svært usikre på hva som skal skje framover. Det er Wiese enig i.

– Vi ansatte føler også at vi er i en krise nå, ettersom vi ikke kan planlegge vår egen fremtid og har blitt en kasteball i systemet. Jeg føler at arbeidet vi har gjort ikke er verdsatt, og det er uverdig, sier Wiese.

USIKKERT: Fengselsbetjent Aril Hegg og NFF-kollegene Anita Høitomt vet lite om hva som kommer til å skje med jobben etter at fengselet er stengt for godt.

Nina Hanssen

500 ansatte kartlegges i utvelgesprosessen

I dag jobber det rundt 15 personer i fengselet. Sammen med representanter fra arbeidstagerorganisasjonene har KDI jobbet fram retningslinjer for prosessen videre og en mulig nedbemanning. Disse skal benyttes i det regionale ansettelsesrådet i deres arbeid med utvelgelse. Men foreløpig har ikke denne prosessen startet, da ansatte fortsatt kartlegges.

For de som har jobbet ved fengselet i mer enn to år, er oppsigelsestiden seks måneder.

Ansatte i Sandefjord fengsel har laget en prioritert ønskeliste om hvor de helst vil overflyttes. Fengslene i Hof, Hassel, Bruvoll, Håvet og Osterøy skal også stenges i år.

• Kun seks millioner kroner til omstilling når 173 ansatte mister jobben

Kvinnediskriminerende

På oppholdsrommet til de ansatte henger et hjerteformet bilde av statsråd Trine Skei Grande (V) på kjøleskapet. Men blant de ansatte har denne borgerlige regjeringen lite tillit.

Britt Wiese sier det er få politikere som faktisk har besøkt fengselet. Kun to stortingsrepresentanter, en fra Ap og en fra Høyre.

En av de som har engasjert seg i saken, er stortingspolitiker Maria Aasen Svensrud (Ap) i justiskomiteen. I et intervju i avisa Vårt Land uttalte hun at nedleggelsen er en amerikanisering av kriminalomsorgen. Ap-politikeren viser også til nærhet- og normaliseringsprinsippet som blir brutt når kvinner må reise over fylkesgrensene for å sone langt unna familie og venner.

– Hvor er likestillingsministeren når de beslutter dette uten å snakke med oss først? Jeg synes likestilling og likeverd er fullstendig mangelvare i regjeringens politikk, sier hun.

Inspektøren lurer også hvorfor ikke KDI har reagert på at dette, som hun mener vil gå utover kvaliteten på kvinnesoningen i Norge.

– Jeg stusser over manglende kommunikasjon fra sentralt hold. Det har vært musestille. I tillegg til å være opprørt på vegne av kvinnelige innsatte, er jeg også sint på vegne av våre lojale pliktoppfyllende flinke fagfolk, sier hun.

• Kriminalomsorgsdirektoratet forbereder seg på mulige oppsigelser

Vil savne innsatte og ansatte

Kvinnene i fengsel er i en sårbar situasjon og har spesielle behov. I Sandefjord fengsel har ansatte skapt et trygt og godt sted å være for alle.

En av de som har sonet i fengselet, er Henriette Henriksen (26). Hun forteller at hun har endret seg på de ti månedene siden hun kom.

– Fra første dag ble jeg sett av de ansatte og lyttet til. Jeg ble ikke bare et nummer i rekken, men de tok meg på alvor. Jeg ble ikke sett på som en kriminell, men som et helt menneske. Det var veldig flott, sier hun og inviterer inn på sitt rom.

Artikkelen fortsetter under bildet

FORANDRET SEG: Henriette Henriksen (26) forteller at hun har hatt en god utvikling siden hun kom til Sandefjord fengsel.

Nina Hanssen

Cella er overfylt med familiebilder.

– Jeg føler jeg har blitt et bedre og klokere menneske. Nå har jeg snart fullført videregående skole og gleder meg til å studere videre. Dette hadde jeg aldri greit uten god oppfølging av lærere og ansatte, sier hun.

– Her får vi både undervisning og i arbeidsbedriften kan vi lære søm og tekniske arbeidsprosesser innen design og håndverk. Rehabiliteringen funker akkurat som den skal, og vi står sterkere rustet til å mestre livet etterpå. Det må da være god samfunnsøkonomi? spør 26-åringen.

Under oppholdet har hun også lært mye om hva andre kvinner har vært igjennom.

– Mange kvinner i fengsel har vært utsatt for traumer, overgrep eller vold. Det er mødre, døtre, tanter og omsorgsmennesker som trenger ekstra støtte i en sårbar situasjon. For dem er et lite kvinnefengsel et godt sted å være. Derfor er jeg veldig skeptisk til at de legger ned noe som fungerer bra, sier Henriksen.

At folk blir overflyttet til kvinnefengselet i Evje, som åpner 1. april, eller andre fengsel langt fra familien tror hun blir verre for de innsatte.

Selv har hun fått tilbud om å sone siste del av straffen hjemme.

– Jeg gleder meg til å komme hjem, men det har vært en veldig bra erfaring for meg å sone her. Jeg kommer til å savne ansatte og innsatte.

• Motta nyhetsbrev fra NFF-magasinet

Flere kvinner dømmes for vold

De ansatte ved Sandefjord fengsel er samkjørte. De mener nedleggelsesvedtaket er kvinnediskriminerende.

Ifølge inspektør Britt Wiese har straffeutmålingen for kvinner økt. Det er i dag flere kvinner som dømmes for vold i nære relasjoner, vold generelt, overgrep mot barn, grove økonomiske underslag og grove narkotikaforbrytelser.

Hun sier at en gjennomsnittlig dom for innsatte i kvinnefengselet Sandefjord har økt fra 70 dager til rundt 1,2 år på seks år.

Wiese mener soningsplassene ved avdelingen på Evje ikke rettferdiggjør nedleggelse av fengselet i Sandefjord.

– Nedleggelsen river ned et viktig nærhetsprinsipp og en solid opptreningsarena for kvinner som skal tilbakeføres til et liv uten kriminalitet, sier hun.

Evje fengsel er ikke nok

Inspektør Wiese har sammen med NFF-tillitsvalgt i fengselet, Trond Martinsen, skrevet flere brev til justispolitikere i alle partier for å understreke at de er bekymret for kvinnesoningen i landet.

For Wiese og Martinsen tror ikke at man styrker kvinnesoningen bare med å bygge et nytt kvinnefengsel på Evje med ti plasser på høy sikkerhet og 20 plasser med lav sikkerhet.

– I utgangspunktet er dette et tilsynelatende flott løft, men det går på bekostning av 13 åpne plasser her, sier hun.

– 1. mars 2019 blir en trist dag for likestillingen og likeverdighetet i Norge da vi stenger denne porten for godt, sier Britt Wiese.

Hun aner ikke hvor hun eventuelt skal jobbe etter at fengselet legges ned.

Wara: Kvinner skal ikke diskrimineres

Justisminister Tor Mikkel Wara (Frp) er ikke enig med inspektør Britt Wiese og mener kvinnelige innsatte soner under like gode forhold som mennene.

Artikkelen fortsetter under bildet.

Justisminister Tor Mikkel Wara mener Evje fengsel vil gi et løft i soningstilbudet for kvinner og er ikke enig i at nedleggelsen av Sandefjord fengsel er kvinnediskriminerende.

Arash Nejad/nyebilder.no

– Jeg er helt enig i at kvinner ikke skal ha dårligere soningsforhold enn menn. Derfor legger vi ned Sandefjord kvinnefengsel. Sandefjord fengsel er plassert i et bygg fra 1860-tallet, og har totalt 13 plasser. Evje fengsel står klart til åpning 1. april med 30 nye plasser. Det vil gi et løft i soningstilbudet for kvinner, både med tanke på innhold og soningsfasiliteter, sier Wara til FriFagbevegelse.

Les også:

• Stortinget vedtok 17. desember å legge ned seks fengsler.

• Innlegg: «Nedleggelse av fengsler, stadig strammere budsjetter og feilslått politikk»

• May Torunn passer de sykeste fangene på Bredtveit