MERETE JANSEN

merete.jansen@lomedia.no

– Det er kjempebra at Arbeiderpartiet nå tar et tydelig standpunkt, sier Ellen Dalen, hovedtillitsvalgt for Norsk Tjenestemannslag (NTL) ved Universitetet i Oslo.

Noen timer tidligere har Ap fattet dette vedtaket: «Arbeiderpartiet ønsker ikke foretaksmodell for universiteter og høyskoler, og ser ikke behovet for en 'mulighetsstudie' som vil skape mer uro i sektoren og kan ta fokus vekk fra samfunnsoppdraget til institusjonene.»

Dalen får følge av de andre NTL-tillitsvalgte i sektoren.

– Sjansen for å stanse dette er mye bedre nå enn om Ap hadde sittet på vippen uten å ta noe klart standpunkt. Det ville jo nærmest vært et klarsignal til Høyre om å ta saken videre, sier Torill Nustad ved Universitetet i Tromsø.

• Akademikerne sier ja til ny offentlig tjenestepensjon

Samme for 15 år siden

De minnes godt forrige runde av samme slaget, da Ryssdal-utvalget hadde innstilt på en liknende endring i 2003. Da var motstanden stor langt inn i Venstre og KrF. Selv i Høyre var ikke alle positive, sier Nustad.

– Det var mange Høyre-folk som sto sammen med oss i kampen mot Ryssdal-utvalget.

De fire tillitsvalgte vi snakker med, tror at stemningen blant de som jobber ved universiteter og høyskoler ikke er noe annerledes i dag.

– Vi har fått veldig mange underskrifter fra folk som ikke ønsker at foretaksmodellen skal utredes. Mange organisasjoner og mange av lederne ute i virksomhetene er også imot, påpeker Ellen Dalen.

Hun håper at når motstanden er så stor og bred, blir det vanskelig for regjeringen å presse gjennom en utredning. Torill Nustad føyer til:

– Eksemplene fra innføring av denne modellen i helsesektoren burde skremme vannet av de fleste politikere!

• LO vil ikke endre organiseringen av universiteter og høyskoler
• NTL-foreninger vil stanse innføring av foretaksmodell på universiteter og høgskoler

Frykter skolepenger

De tillitsvalgte frykter blant annet dårligere økonomi og mindre faglig frihet. Samarbeid på tvers er også et tema som opptar Sturla Søpstad, hovedtillitsvalgt for NTL ved NTNU i Trondheim.

– Vi har gjennomført flere reformer for å få til bedre samarbeid i sektoren. Foretaksmodellen vil trolig vippe ting i motsatt retning, med større konkurranse både inn mot EU og mellom virksomhetene. Man vil måtte jobbe mer for å skaffe egne inntekter. Et nytt økonomisystem vil derfor fort kunne munne ut i innføring av høye studieavgifter, tror de tillitsvalgte.

– Venstre støtter modellen, men vil ikke ha skolepenger. Men det blir nødvendigvis resultatet med en slik modell. Kall det gjerne en snikinnføring, sier Dalen.

Motstanden mot skolepenger er en av grunnene til at Arbeiderpartiet ikke støtter foretaksmodellen. Nina Sandberg, som har ansvaret for forskning og høyere utdanning i Ap, sier at det er viktig for dem å sikre de fleste en mulighet for å ta den utdanningen de ønsker.

– Ap har gjentatte ganger stanset forslag fra Høyre- og FrP-regjeringen om å innføre studieavgifter. Høyre har programfestet skolepenger for studenter fra land utenfor EØS-området også i denne perioden. Ap vil ikke ha organisasjonsmodeller som åpner for at institusjoner kan ta studieavgifter mot det politiske flertallets vilje, sier Sandberg.

Stor motstand

– Hvis poenget er å få bedre styring av sektoren, må de finne andre måter å gjøre det på, mener hovedtillitsvalgt Jørgen Melve ved Universitetet i Bergen.

– Denne modellen er ikke svaret på noe av det vi ønsker oss. Motstanden blant ansatte og studenter er massiv, helt uavhengig av partipolitisk standpunkt, slår han fast.