JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Varsel om mobbing og ukultur i Luftforsvaret

Varsleren i Hercules-ulykken: – Hadde jeg visst hvordan det ble, hadde jeg ikke varslet. Alt har gått galt

Luftforsvaret ble 7. desember 2017 varslet om ukultur på basen for transportflyene. Varselet er ikke behandlet ferdig enda, og Norges offisers- og spesialistforbund (NOF) reagerer sterkt på tidsbruken og at varslerens identitet har blitt kjent.
HERCULES-ULYKKEN: Fem personer omkom da flyet til venstre styrtet  inn i Sveriges høyeste fjell 15. mars 2012. I etterkant ble det varslet om mobbing og ukultur i 335-skvadronen. Men varselet er enda ikke ferdigbehandlet, snart to år etter at det ble levert inn.

HERCULES-ULYKKEN: Fem personer omkom da flyet til venstre styrtet inn i Sveriges høyeste fjell 15. mars 2012. I etterkant ble det varslet om mobbing og ukultur i 335-skvadronen. Men varselet er enda ikke ferdigbehandlet, snart to år etter at det ble levert inn.

Morten Hansen

anders@lomedia.no

I en serie av artikler om Luftforsvarets 335-skvadron har VG omtalt et varsel fra en pilot på Hercules-flyene. Dette varselet ble levert til sjefen for Luftforsvaret 7. desember 2017.

Deler av varselet handlet om brudd på reglene for hvordan flyturer planlegges, og om en ukultur som kan ha vært en medvirkende årsak til Käbnekaise-ulykken der fem personer omkom. En annen del av varselet handlet om mobbing og trakassering på arbeidsplassen. Dette er enda ikke behandlet ferdig – nesten to år etter at varselet ble levert inn.

Les også: VGs reportasje om Hercules-ulykken

Varsleren: – Alt har gått galt

Frifagbevegelse har snakket med varsleren, som ønsker å være anonym. Han forteller om en tøff tid i de snart to årene som har gått etter at han varslet.

– I den situasjonen jeg var i, måtte jeg gjøre noe. Men om jeg hadde visst hvordan det ble, hadde jeg ikke varslet. Alt har gått galt, sier han.

Varsleren ser ikke for seg at han kan komme tilbake i jobben etter at permisjonen går ut.

– Min anseelse i Luftforsvarets ledelse er totalt ødelagt, sier han.

Han mener også at han har blitt utsatt for gjengjeldelse etter varselet. Som eksempel viser han til at han ikke har fått det tillegget flygere får for å hindre at de slutter i Forsvaret. Han ble heller ikke automatisk kandidat for å få forlenget kontrakten for sin tredje fireårsperiode, noe han mener personer han varslet mot sørget for. Dessuten ble permisjonssøknaden hans aldri behandlet.

P

– Jeg har vitner på at enkelte av de jeg har varsla om har lest hele varselet, pratet om det åpenlyst og tillagt varselet en vurdering, sier han.

Etter at VG omtalte saken har det kommet mange støtteerklæringer til varsleren via NOF. Det setter han veldig pris på.

– Det er veldig ålreit, sier han.

Varselet ble liggende i halvannet år

I en VG-artikkel 28. september siteres sjefen for Luftforsvaret, generalmajor Tonje Skinnarland, på dette:

«Påstanden om mobbing ble liggende da varsler gikk ut i permisjon for å jobbe et annet sted. Arbeidsgiver har ingen oppfølgingsplikt for personell som ikke lengre er tilsatt.»

Dette reagerer Tor Egil Vangstad, nestleder i Norges offisers- og spesialistforbund (NOF) på.

– Det er oppsiktsvekkende at sjefen for Luftforsvaret sender et signal om at om du går ut i permisjon, så stopper hennes oppfølgingsansvar. Dersom en kvinne hadde varslet om seksuell trakassering: Ville Skinnarland sagt «Beklager, når du går ut i fødselspermisjon har jeg ikke ansvar for dette lenger»? Spør Vangstad.

p

I intervjuet med VG sier Skinnarland at hun likevel har satt i gang en undersøkelse av påstanden. Vangstad mener dette skaper usikkerhet om hvordan varsler blir behandlet i Forsvaret.

– Det er selvsagt bra at sjefen i Luftforsvaret sier hun likevel vil undersøke saken, men det virker som dette er et unntak. Det gjør meg usikker på behandlingen av kommende saker, sier han.

Vangstad kan ikke forstå at en permisjon opphever arbeidsgivers ansvar for å undersøke et varsel.

– Jeg kan i alle fall ikke se at Skinnarland har dokumentasjon på at det er slik. Varsleren har heller ikke sluttet. Han er i permisjon, poengterer Vangstad.

Les Luftforsvarets svar på kritikken lenger nede i saken.

Klare krav til behandling av varsel

I Forsvarets interne retnignslinjer for varsling står det at alle varsler skal behandles seriøst, objektivt og med formål om å oppnå forbedring av situasjonen som utløste varselet. Det står også at alle henvendelser skal behandles «uten unødig opphold».

Vangstad er ikke fornøyd med all tiden som har gått siden varselet ble levert.

– Vi er sterkt kritiske til at det har tatt så lang tid. Det påfører varsleren en ekstra belastning, sier han.

Saken fortsetter under bildet.

Videre står det i retningslinjene at varslerens identitet ikke skal gjøres kjent for flere enn det som er absolutt nødvendig for saksbehandlingen. Varsleren opplevde etter han leverte varselet at han ble spurt om varselet av kollegaer. Dette reagerer Vangstad sterkt på.

– Vi har fått meldinger om at enkelte av de omtalte i varselet pratet åpenlyst om varselet til andre, utenforstående. Dette er personer som burde visst bedre, sier han.

Skinnarland responderer til VG på varselet med at hun «ikke kjenner seg igjen» i at det er en ukultur i avdelingen. Vangstad mener det er på tide at hun får opp øynene.

p

– Det svaret gir ikke noe godt utgangspunkt. Hun må se lyset og erkjenne at det finnes en ukultur der. I stedet undergraver hun varsleren og meg ved å si at hun ikke «kjenner seg igjen» i varselet, sier han.

LO-jurist: – Permisjon gjør ikke at varslingssak kan treneres

Leder Atle Sønsteli Johansen i LOs juridiske avdeling kjenner ikke detaljene i varslersaken, men har fått forelagt opplysningene i denne artikkelen og kritikken fra NOF og varsleren. På generelt grunnlag uttaler han følgende:

– Når det mottas varsel må arbeidsgiver reagere raskt. I retningslinjene til Forsvaret står det «uten ugrunnet opphold». Det betyr med en gang, eller straks. Det er ikke grunnlag for å utsette behandlingen fordi man generelt har mye å gjøre eller fordi man vegrer seg fordi saken kan skape konflikt og uro, sier han.

Saken fortsetter under bildet.

Til spørsmålet om permisjon opphever plikten til å følge opp saken, sier han:

– Arbeidsgiver må behandle saken selv om varsler er gått ut i permisjon eller i annen stilling. En permisjon eller langvarig sykemelding fra den som varsler innebærer dermed ikke at saken kan treneres, eller begraves.

Han sier også det er viktig å ivareta anonymiteten til varsleren så langt som mulig:

– Arbeidsgiver har en selvstendig plikt til å sørge for at den som varsler beholder anonymitet så langt det er mulig. Det skal være trygt å varsle og hvis anonymitet ikke ivaretas kan det utsette den som varsler for ubehagelig omtale og opplevelser. Ved å ivareta anonymitet viser arbeidsgiver også at varsleren tas på alvor.

Luftforsvaret: – Varselet er tatt på største alvor

Frifagbevegelse har bedt Luftforsvaret svare på kritikken. Kommunikasjonssjef Stine Barclay Gaasland i Luftforsvaret svarer på våre spørsmål på epost.

– For ordens skyld ønsker vi innledningsvis å presisere at VG-saken som du referer til, konteksten den er satt i, og hvordan VG har brukt våre sitater er VG sin fremstilling. Sjefen for Luftforsvaret ga VG-journalisten en bakgrunnssamtale med bredere kontekst og nyanser enn det som framstilles i VGs artikkel, skriver hun.

Les VGs kommentar til dette lenger nede i saken.

Barclay Gaasland svarer så samlet på følgende spørsmål:

• Tonje Skinnarland uttaler i VG 28. september at «Påstanden om mobbing ble liggende da varsler gikk ut i permisjon for å jobbe et annet sted. Arbeidsgiver har ingen oppfølgingsplikt for personell som ikke lengre er tilsatt.» Dette er NOF og varsleren kritiske til, og leder av LOs juridiske avdeling uttaler (på generelt grunnlag) at arbeidsgiver må behandle et varsel selv om varsler går ut i permisjon. Vil Skinnarland/Luftforsvaret kommentere dette?

• NOF-nestleder Vangstad lurer også på hvilket grunnlag Skinnarland mener de ikke trenger å følge opp varselet når varsler går ut i permisjon. Vil dere utdype dette?

• I intervjuet sier Skinnarland at hun likevel vil sette i gang en behandling av saken. Er dette et unntak fra praksis i Forsvaret (altså at permisjon egentlig legger saksbehandlingen i bero)?

• NOF og varsleren er kritiske til at det har tatt så lang tid. I Forsvarets retningslinjer for varslingssaker, står det at saker skal behandles «uten unødig opphold». Synes Luftforsvaret at snart to års behandlingstid er innenfor retningslinjene?

«I desember 2017 mottok sjef Luftforsvaret et varsel med flere alvorlige påstander. Varselet ble tatt på største alvor. Grunnet varselets omfang og alvorlighet ba sjef Luftforsvaret Forsvarssjefens internrevisjon (FSJ IR) om å behandle varselet for å sikre habilitet.

Det ble foretatt en vurdering og prioritering av de alvorlige påstander som var fremsatt i varselet. Det faktum at varsler hadde tatt permisjon og fått nytt arbeid utenfor Forsvaret, medførte at spørsmålet om mobbing og trakassering ikke ble håndtert umiddelbart.

Varselet inneholdt en rekke alvorlige påstander, og for å sikre forsvarlighet i saksbehandlingen vil behandling av slike saker ta nødvendig tid.

Luftforsvaret har en undersøkelsesplikt i mobbe- og trakasseringssaker, og denne delen av varselet skal behandles.

Samtidig er det beklagelig og belastende for de berørte i saken at saken har tatt så lang tid. Det er viktig at varslingssaker håndteres så raskt som mulig, håndteres forsvarlig og at tilsvar foreligger innen rimelig tid.

Luftforsvaret tar alle saker om mobbing og trakassering på alvor. Vi har nulltoleranse og iverksetter tiltak i tråd med gjeldende rutiner. Parallelt med behandling av varslingssaken har Luftforsvaret hatt et betydelig fokus på psykososialt og organisatorisk arbeidsmiljø ved varslers arbeidsplass. Det har vært viktig å sikre arbeidstakerne et forsvarlig arbeidsmiljø, og det har vært gjennomført ulike tiltak som har gitt en påviselig positiv og god effekt på arbeidsmiljøet», skriver kommunikasjonssjefen.

– Har behandlet varselet konfidensielt

– Varsleren og NOF-nestlederen sier at de har flere vitner til at enkeltpersoner det er varslet mot omtaler varselet åpent, og har lest hele innholdet. Varsler opplevde også å bli spurt om varselet av kollegaer. Mener Luftforsvaret at de har bevart varslerens anonymitet så langt som mulig?

– Varselet er håndtert konfidensielt fra Luftforsvarets side.

– Varsleren mener han er utsatt for gjengjeldelse. Som eksempel viser han til at han ikke har fått Bjønnes-tillegget, ikke automatisk ble kandidat for å få kontrakt for sin tredje fireårsperiode og at permisjonssøknaden hans ikke ble behandlet. Har Luftforsvaret noen kommentar til dette?

– «Særlig lønnsavtale for flygere», ofte kalt «Bjønnes- tillegget» er en særavtale som ble opprettet for å beholde flygere i stilling etter avsluttet plikttjeneste. Særlig lønnsavtale for flygere ble inngått som en følge av en periode med stor flygeravgang til sivil luftfart, jfr kongelig resolusjon av 17. juni 1997. Lønnsavtalen er et tilbud om et personlig lønnstillegg som strekker seg over fire år etter avsluttet plikttjeneste, med forpliktelse om å stå i stilling og la seg disponere i henhold til sjef Luftforsvarets behov i samme periode. Kontrakten kan forlenges for to nye fireårsperioder.

Tildelingen skjer etter en vurdering i «rådet for forvaltning av særlig lønnsavtale for flygere» opp mot gitte kriterier nedfelt i instruks for rådet. Særlig lønnsavtale for flygere er ikke et «lønnstillegg» man har krav på, og er ikke et tillegg som gis til alle flygere i Luftforsvaret, skriver hun.

– I VG blir Skinnarland spurt om påstanden om ukultur ved 335-skvadronen, og svarer blant annet med at hun ikke «kjenner seg igjen» i det. NOF-nestlederen mener Skinnarland må «få opp øynene» og erkjenne at det finnes en ukultur. Han synes også svaret undergraver varsleren og han selv. Vil Skinnarland kommentere dette?

– Varslingssaker bidrar til at kritikkverdige forhold tas tak i, og sikrer et kritisk søkelys på forhold i organisasjonen som bør forbedres. Dette varselet har medført at Luftforsvaret har fått et skjerpet blikk på forhold i vår organisasjon og har bidratt til målrettet arbeid med å forbedre arbeidsmiljø, rutiner og instrukser der det har vært nødvendig, skriver Barclay Gaasland.

VG: Både nyansert og i riktig kontekst

Leder Trond Olav Skrunes i nyhetsavdelingen i VG har følgende kommentar til Luftforsvarets omtale av VGs artikkel.

– VG mener at vår sak både er nyansert og satt i riktig kontekst. VG møtte sjefen for Luftforsvaret, Tonje Skinnarland, sammen med major Øivind Jervan på Gardermoen 3. april i år. Dette var en avklart intervjusituasjon. Intervjuet varte i rundt én time. Det er derfor noe overraskende at Luftforsvaret tilsynelatende omtaler dette som en «bakgrunnssamtale».

Senere har VG sendt en rekke spørsmål på e-post til Luftforsvaret. Det aktuelle sitatet som NOF har reagert på, kom som svar på e-post direkte fra Skinnarland selv. Den eneste endringen VG har gjort i sitatet er å ta ut informasjon om varslers nåværende jobb, for å forhindre at han potensielt kunne identifiseres.

Luftforsvaret fikk også alle sitater VG brukte til gjennomlesning - enten det var i direkte, eller indirekte form. De hadde ingen innsigelser mot bruk av dette sitatet, men ønsket at VG blant annet skulle ta inn at de tar alle saker om mobbing og trakassering på alvor. Dette ønsket valgte VG å ta hensyn til, og la derfor inn en setning om at Skinnarland «påpeker at Luftforsvaret tar alle saker om mobbing og trakassering på alvor, skriver han.

Warning
Dette er en sak fra

Vi skriver om de ansatte i staten og virksomheter med statlig tilknytning.

Les mer fra oss

Annonse
Annonse