Tariffavtaler i offentlige anbud:
EØS-regler skremmer lokalpolitikere fra å stille tariffkrav i anbud, mener Sp-veteran. Nå svarer Anniken Hauglie
I Trøndelag var de så usikre på EØS-avtalens handlingsrom, at et vedtak om å kreve tariffavtale i anbud til slutt ble skrotet. Per Olaf Lundteigen (Sp) sendte spørsmål til arbeidsminister Anniken Hauglie. Her er svaret.
ETTERLYSER SVAR: EØS-regelverket er for komplisert, og norske politikere vet ikke hvilke retningslinjer som gjelder, mener Per Olaf Lundteigen (Sp).
Nanna Aanes Wolden
ida.bing@lomedia.no
– Det blir sterkere og sterkere belyst at regelverket er lagt opp så komplisert at arbeidsfolk ikke forstår sine rettigheter, og at det blir vanskelig for politikerne å ta rette avgjørelser, sier Per Olaf Lundteigen til FriFagbevegelse.
Han sendte like før jul inn et skriftlig spørsmål til arbeids- og sosialminister Anniken Hauglie (H) på Stortinget, i etterkant av at et vedtak om å kreve tariffavtaler i anbud ble trukket tilbake i Trøndelag.
I spørsmålet etterlyser Lundteigen en oppklaring i hvordan EØS-regelverket skal tolkes.
– Det er veldig sterkt å oppleve at folkevalgte blir forledet til å ta feilaktige beslutninger. Så her er det et kjempestort behov for å tydeliggjøre hvilke rettigheter arbeidsfolk har, sier Lundteigen.
Fryktet bøter fra EØS hvis de krevde tariff
Avstemmingen på fylkestinget i Trøndelag fikk oppmerksomhet på tampen av fjoråret.
Et enstemmig fylkesting hadde først vedtatt at det skulle stilles krav om å ha tariffavtale på plass for bedrifter som skulle få driftskontrakter for fire veier i Trøndelag.
Et slikt tariff-krav i anbud sto i strid med EØS-regelverket, og fylkeskommunen fryktet blant annet høye bøter og søksmål. De anbefalte at vedtaket skulle trekkes tilbake.
p
19. desember avga fylkesvaraordfører Tomas Iver Hallem (Sp) dobbeltstemme til neisiden, og forslaget ble dermed trukket tilbake. Han var bekymret for hvilke utfordringer fylkeskommunen kunne havne i ved et slikt krav.
– Denne saken er virkelig et tankekors med tanke på Nav-skandalen. Dette er et godt eksempel på hvordan EØS-reglene kan feiltolkes, kommenterer Lundteigen.
– Var det overraskende at fylkesordføreren fra nettopp ditt eget parti gikk tilbake på dette forslaget?
– Ja og nei. Hallem er en ordentlig kar, og han har all grunn til å tro på at fylkesrådmannens innstilling er korrekt. Den er korrekt formelt sett, men ikke i sin realitet.
Måtte lese svaret mange ganger
Nå har arbeids- og sosialminister Anniken Hauglie svart:
Forskriften krever ikke at tariffavtalen skal gjelde, eller at den skal inngås.
Men oppdragsgiver kan stille krav om både lønns- og arbeidsvilkår «i henhold til gjeldende tariffavtale for den aktuelle bransje», står det videre i svaret.
p
– Jeg forstår svaret fra statsråden som at ja, man kan stille slike krav. Men da trenger du ikke kreve at en tariffavtale skal inngås, men du kan kreve at det som står i tariffavtalen skal følges, sier Lundteigen, som mener det er et fremskritt.
Hauglie sier også at det skal utarbeides veiledning til oppdragsgivere som ønsker å ta i bruk strengere krav.
Det er gode nyheter for fylkeskommunene, mener Lundteigen, som tror at mange frykter konsekvensene av å stille krav.
Han mener likevel det fortsatt er en vei å gå for at regelverket skal bli forståelig for politikere og arbeidstakere.
– Svaret fra statsråden må man også lese mange ganger for å forstå hva dette betyr i praksis.
Påseplikt eller ikke
Men til tross for at innkjøper kan stille krav til at anbudsvinnerne følger tariffavtalen, så er det ikke tydeliggjort hvordan dette skal følges opp, peker Lundteigen på.
p
I allmenngjorte tariffavtaler har oppdragsgiver påseplikt overfor underleverandør i bransjer der forskriften gjelder. Det vil si at oppdragsgiver har plikt til å sørge for at allmenngjøringsforskriftene etterleves i praksis.
Hauglie peker på at flere aktører har utviklet ulike sett av krav til sine leverandører. Det tolker Lundteigen som at man kan stille krav til at bestiller har påseplikt.
Skal ikke være redde for å stille krav
Tankesmien Agenda frykter at et komplisert EØS-regelverk kan skremme vekk mange fra å fatte vedtak som i utgangspunktet er godt ment.
– Det som er faren med Trøndelag-saken er at man kan sitte igjen med et inntrykk av at man ikke kan stille krav i anbud. Det er derimot mye man kan gjøre og stille krav om, sier Tiril Rustand Halvorsen, rådgiver i Agenda.
p
Hun legger til:
– Folk skal ikke miste troen på innkjøpsmakten og det verktøyet de har på grunn av et komplisert regelverk. Kommuner rundt i hele landet viser at det er store muligheter til å stille krav mot sosial dumping, også innenfor EØS-avtalen.
Ber politikere ta ballen fra juristene
– Juristene får ofte en stor rolle i å tolke regelverket, men det er også viktig at politikerne er trygge på det, og kjenner til mulighetene innenfor regelverket, sier Halvorsen.
– Politikere bør være offensive og bidra til å utvide rommet for hva politikken kan få til, oppfordrer hun.
Det er Lundteigen enig i.
– Det er ikke rart politikerne i Trøndelag var usikre. Dette er så komplisert. Det blir brukt et språk og en kompleksitet som ikke vanlige folk forstår, sier Lundteigen.
p
Skal utarbeides veiledning
Statsråden henviser til stortingsmeldingen «Smartere innkjøp – effektive og profesjonelle offentlige anskaffelser», hvor det varsles at det skal utarbeides veiledning for de aktørene som ønsker å få på plass strengere krav.
«Slik veiledning kan være et viktig bidrag til den profesjonalisering og kompetanseutvikling som en ønsker å få til når det gjelder offentlige innkjøp», skriver statsråden.
– Jeg tolker statsråden svært positivt. Hun ser nettopp dette problemet. Men det er viktig at veiledningen baserer seg på forskrifter som er tydelige, sier Lundteigen.