JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Hvor går LO?

TEGNING:BÅRD SKARRA WWW.JABEDIT.COM

TEGNING:BÅRD SKARRA WWW.JABEDIT.COM

Bård Skarra

Dette er et meningsinnlegg. Det er skribentens mening som kommer til uttrykk. Du kan sende inn kronikker og kronikkinnlegg til FriFagbevegelse på epost til debatt@lomedia.no
Warning
Det er ikke dristig å påstå at gode forsikringsavtaler er et bedre verveargument enn fagbevegelsens solidaritetsarbeid, skriver Svein-Yngve Madssen. Men, hva vil det på sikt gjøre med LO og forbundenes ideologiske engasjement?

«Jødenes historie i Norge» er en unik skildring av Norge gjennom 300 år. Da Forlaget Press nylig relanserte verket på rundt tusen sider, fikk det mye velfortjent oppmerksomhet. Forfatteren Oskar Mendelsohn jobbet i flere tiår med å dokumentere jødenes liv og skjebne i Norge. Den svært nøkterne beskrivelsen gjør dypt inntrykk. Som nasjon har vi lite å være stolt av.

Fagbevegelsen har heller ikke vært spesielt opptatt av jødenes skjebne i Norge og resten av Europa. En gjennomgang av LOs beretninger fra 30-tallet og 1939-utgaven av forløperen til LO-Aktuelt – Meddelsesbladet, viser minimalt engasjement rundt jødenes utfordringer. Det mangler ikke på internasjonalt stoff også fra Tyskland, hvor det skrives om arbeidslivet under Hitler og «svindelen med folkevognen i det tredje rike». Unntaket er en artikkel om den «tyske jødeforfølgelsen» som grundig beskriver hvordan nazistene fjerner jødene fra arbeidslivet og sentrale posisjoner i samfunnet.

På 30-tallet opprettet LO og Arbeiderpartiet «Arbeidernes Justisfond» som hjalp politiske flyktninger som kom til Norge. En meget streng norsk fremmedlov slo fast at jøder bare var politiske flyktninger hvis de også var sosialister. Det er ukjent om noen jøder fikk hjelp fra Justisfondet. Samtidig hadde fagbevegelsen et sterkt engasjement rundt borgerkrigen i Spania og etter hvert Finlandskrigen. Ett konkret resultat av dette arbeidet var opprettelsen av Norsk Folkehjelp i desember 1939.

Under høstens landsmøte i Fellesforbundet påpekte Siril Wigen Monteiro at det bare var kommet inne fire forslag på internasjonal solidaritet, men 34 på kollektive forsikringer. Det er ikke dristig å påstå at gode forsikringsavtaler er et bedre verveargument enn fagbevegelsens solidaritetsarbeid. Det ubehagelige spørsmålet er hva det på sikt vil gjøre med LO og forbundenes ideologiske engasjement?

Om kort tid begynner debatten rundt LOs nye handlingsprogram. Forhåpentligvis vil tillitsvalgte her benytte anledningen til å reise saker som forsterker verdigrunnlaget i fagbevegelsen. Solidaritet – både nasjonalt og internasjonalt – er ingen selvfølge, selv ikke i arbeiderbevegelsen. Er det noe jødenes historie i Norge kan lære oss, så er det hvor lett det er å bli som «alle andre».

Solidaritet – både nasjonalt og internasjonalt – er ingen selvfølge, selv ikke i arbeiderbevegelsen.

Annonse
Annonse