Dagfinn Matre

Muskelskjelettplager er den vanligste smertelidelsen i store deler av den vestlige verden. I Norge er muskelskjelettplager, ifølge Nav, den viktigste årsaken til sykefravær. Om lag hver fjerde nordmann har nakke-/skuldersmerter, og nesten like mange har ryggplager. Ifølge Statens arbeidsmiljøinstitutt (STAMI) oppgir 60 prosent av disse at plagene skyldes arbeid. Hva er det ved arbeidet som gir muskelskjelettplager?

Søvn er en av mekanismene som kan påvirke smertesystemet vårt, viser forskning, men betyr det at skiftarbeid og nattarbeid også gjør det? For å svare på dette, så trenger vi å forstå hvordan smertesystemet virker og hvilke forhold som påvirker hvordan vi oppfatter smerte.

ph

Smerte er vår viktigste sans. Det som gjør smertesansen spesiell, er ubehaget man føler. Selv en liten stein i skoen er ubehagelig. Normalt føler vi smerte når kroppen skades, eller som et varsel om at kroppen kan skades. Uten smertesans legger vi kanskje ikke merke til skader som i verste fall kan være livstruende.

Uten smertesans ville det vært risikabelt å leve.

Når det gjør vondt å stikke hånda under varmtvann fra springen, å klemme fingeren i døra, eller å ha influensa, så er det fordi spesielle nervefibre (nociseptorer) aktiveres. Signalene går via ryggmargen og videre til hjernen hvor informasjonen behandles av flere ulike områder. Til sammen prøver smertesystemet å svare på en rekke spørsmål, som for eksempel: hvor på kroppen gjør det vondt, hvor intense er smertene, hvor ubehagelige er smertene, har jeg kjent noe liknende før, hvordan skal dette gå? Akutt smerte er nyttig og ikke farlig.

Smerte påvirkes av en rekke psykologiske forhold, som forventninger, bekymringer, stress, eller frykt. Vi sier at smertesystemet er plastisk – det har evne til å endre egenskaper ved bruk.

Smerte påvirkes også av andre fysiologiske forhold enn selve skaden, som for eksempel betennelsesreaksjoner i kroppen og av en av våre viktigste egenskaper, nemlig det å sove. Allerede på 30-tallet viste forskere fra USA at for lite søvn påvirker smertesystemet ved å holde folk våkne i 60 timer. I dag vet vi at smertesystemet allerede påvirkes etter en natt med 4 timer søvn.

Lite søvn kan altså ha en akutt effekt på smertesystemet.

Hva har dette med arbeidslivet å gjøre? Når man jobber utenom normal dagtid, så er det fare for at søvnmønsteret påvirkes. Nattarbeid gjør at man må sove på dagtid, og man sover da gjerne ikke like godt eller lenge som hvis man sover om natten. Muligheten for å få nok søvn kan også bli redusert hvis man har kveldsarbeid etterfulgt av morgenvakt, eller hvis man starter veldig tidlig på jobben. En STAMI-rapport fra 2014, som oppsummerte hvordan ulike arbeidstidsordninger påvirker helse og sikkerhet, konkluderte med at søvnproblemer er den vanligste konsekvensen av nattarbeid og lang arbeidstid.

Når vi vet at lite søvn påvirker smertesystemet, betyr det at skiftarbeid og nattarbeid også gjør det?

For å undersøke om skiftarbeid og nattarbeid påvirker smertesystemet inviterte vi sykepleiere som jobbet tredelt turnus (dag, kveld, natt), til å delta i en spørreundersøkelse. Deltakerne ble tilfeldig trukket fra medlemsregisteret til Norsk Sykepleierforbund. I underkant av 700 deltakere mellom 22 og 53 år deltok. Ni av ti var kvinner. Hver dag i én måned svarte de på spørsmål om arbeidstid (start- og sluttidspunkt for siste vakt), søvn (leggetidspunkt, innsovningstid, oppvåkninger), samt spørsmål om hodepine og plager i mage og i muskelskjelettsystemet på en firedelt skala (ingen plager, litt plaget, ganske plaget, svært plaget).

Vi ønsket å finne ut om de ulike vaktene på dag, kveld og natt gjør at hodepine, magesmerter og muskelskjelettsmerter oppleves ulikt. Vi ønsket også å finne ut om søvn hadde noe med eventuelle endringer i smerter å gjøre.

Undersøkelsen viste økt risiko for hodepine, magesmerter og smerter i armer, håndledd og hender etter nattevakt sammenliknet med dagvakt. Smerter i nakke, skuldre eller rygg var ikke knyttet til kveldsskift eller nattskift. Kveldsskift reduserte risikoen for magesmerter, men påvirket ikke risikoen for hodepine eller muskelskjelettplager.

ph

Kort søvnlengde var en del av årsaksbildet når det gjaldt magesmerter og smerter i beina; jo kortere søvnlengde, jo mer smerter. Det vil si at enkelte smerter kanskje kan forebygges om en får nok søvn mellom vaktene, eller eventuelt har mulighet for en høneblund før eller under nattskiftet. Når søvnlengde ikke ser ut til å spille noen rolle for alle smertetypene, så kan det være andre forhold ved nattarbeidet som forklarer disse plagene.

Er det sikkert at økningen i plager kun skyldes nattevakt og lite søvn? Som nevnt ovenfor, så påvirkes smertesystemet og hvordan vi oppfatter smerte av en rekke forhold, både på arbeidsplassen og utenfor. En vesentlig del av forskningen er å kontrollere for disse forholdene med statistiske metoder. I denne undersøkelsen ble det kontrollert for både for andre arbeidsmiljøfaktorer som har vist seg å påvirke risikoen for muskelskjelettplager, som psykososiale forhold (for eksempel forutsigbarhet og rollekonflikt) og mekaniske forhold (for eksempel tunge løft). Resultatene er også kontrollert for alder og andre livsstilsfaktorer som kan påvirke risikoen.

Til sammen betyr dette at å jobbe om natten, uavhengig av eventuelle andre forhold i arbeidslivet eller privat, kan se ut til å gi noe høyere risiko for akutte kroppslige plager enn å jobbe om dagen. Gjennom økt forståelse for sammenhengen mellom smerter og skift- og nattarbeid blir vi bedre rustet til å unngå arbeidsrelaterte plager og sykdom. En arbeidstidsordning som tilrettelegger for søvn, er et eksempel som kan bidra til dette.