RAGNHILD HEYERDAHL

ragnhild@lomedia.no

Rett før jul i fjor undertegnet regjeringen, arbeidstaker- og arbeidsgiverorganisasjonene en ny avtale om inkluderende arbeidsliv (IA). Avtalens hovedmål er å redusere sykefraværet og å få færre til å falle ut av arbeidslivet.

1. Hvilke virksomheter omfatter den nye IA-avtalen?

Det nye med denne IA-avtalen er at den skal gjelde for hele arbeidslivet. Tidligere var det bare virksomheter som hadde inngått en samarbeidsavtale med Nav – altså en lokal IA-avtale – som kunne kalle seg IA-bedrift. Med en slik IA-avtale fikk de ansatte rett til utvidet bruk av egenmeldinger og bedriften fikk tilgang på økonomiske tilskudd, kurs og oppfølging fra Navs arbeidslivssentre.

Med den nye avtalen kan i prinsippet alle virksomheter få tilgang til de samme virkemidlene. Det eneste kravet er at man må kunne dokumentere at det er dialog mellom partene i virksomheten. Hva som legges i «dokumentert dialog», er foreløpig ikke spesifisert, forklarer Gry Gundersen, som er rådgiver på inkluderende arbeidsliv i LO.

– Å vise til en møteprotokoll kan være én måte å gjøre det på, forklarer hun.

2. Blir det noen forskjell på IA-bedrifter og andre bedrifter med den nye avtalen?

Et kjapt søk på Nav og på Finn jobber viser at det fortsatt er mange virksomheter som reklamerer med at de er «IA-bedrifter». Men gir det egentlig mening å snakke om IA-bedrifter etter at den nye IA-avtalen ble inngått?

– Det er et godt spørsmål, sier Gry Gundersen.

Mens det å være «IA-bedrift» tidligere var et slags stempel på virksomheten oppfylte visse vilkår, er dette «stempelet» nå borte, forklarer hun. Der den gamle IA-avtalen ga en form for instruks for hvordan virksomheten skulle jobbe med sykefravær, seniorpolitikk og inkludering, så er dette mer opp til den enkelte virksomhet med den nye avtalen. Det stilles ingen krav til at det skal inngås noen formell samarbeidsavtale, selv om LO fortsatt anbefaler sine tillitsvalgte å ha klare avtaler og planer for samarbeidet i virksomhetene.

NHO mener at bedrifter som jobber ordentlig og seriøst med målene i IA-avtalen, godt kan kalle seg IA-bedrifter. «Om man ønsker å kalle seg en IA-bedrifter eller ei, er noe partene på hver enkelt arbeidsplass må finne ut av, og forplikte seg til ovenfor hverandre», skriver arbeidsgiverforeningen på sine nettsider.

Staten har spart 128 milliarder i sykelønn med IA-avtalen

3. Hva betyr den nye avtalen for meg som arbeidstaker?

Den mest konkrete endringen, gjelder egenmeldinger. Også her er forskjellen mellom IA-bedrifter og ikke IA-bedrifter visket ut. Tidligere var alle ansatte i IA-bedrifter sikret utvidet rett til egenmelding i opptil 24 kalenderdager i året. Nå forsvinner denne automatiske retten. Ledelsen og de tillitsvalgte må heretter forhandle om utvidet egenmelding på den enkelte arbeidsplass. I IA-avtalen som ble signert av de sentrale partene, foreslås det at arbeidsgiver får en plikt til å drøfte utvidet rett til egenmelding med de tillitsvalgte. Både arbeidstaker- og arbeidsgiverorganisasjonene har dessuten oppfordret virksomhetene til å benytte utvidet rett til egenmelding.

Hva avtalen betyr for den enkelte arbeidstaker avhenger av hva som avtales på din arbeidsplass og hvor aktive ledelsen og de ansattes representanter er til å søke veiledning og oppfølging.

4. Hva betyr den nye avtalen for de virksomhetene som allerede har en IA-avtale?

– For ledere og tillitsvalgte som har jobbet med IA-tiltak tidligere, tror jeg ikke det vil bli så stor forskjell, sier Gry Gundersen.

Det vil fortsatt handle om å sette seg mål for arbeidsplassen og lage tiltak og handlingsplaner for hvordan en skal nå de målene, påpeker hun. IA-avtalen slår fast at bedrifter som har hatt en kontaktperson i NAV, får fortsette å ha det.

Men der gamle IA-bedrifter ga en automatisk rett til utvidet egenmelding, må dette altså forhandles om på hver enkelt virksomhet. I verste fall kan en altså risikere å miste retten til utvidet egenmelding.

Kronikk: IA-avtalen har fått flere seniorer til å jobbe lenger

5. Hvilke virkemidler vil bedriftene kunne bruke?

Dette er fortsatt i støpeskjeen. Navs arbeidslivssentre vil bestå, og blir tilgjengelige for alle virksomheter som vil jobbe med inkluderende arbeidsliv. Det betyr for eksempel at ledere og tillitsvalgte i alle virksomheter kan delta på kurs i regi av Navs arbeidslivssentre.

Nytt av året er at tilskuddsordningen til forebygging og tilrettelegging forsvinner. I stedet kommer andre typer tilskudd. For eksempel skal det gis tilskudd til eksperthjelp i saker som gjelder langvarig eller gjentakende sykefravær.

Partene jobber også med en satsing på forebyggende arbeidsmiljø. Blant annet skal det utvikles en digital plattform som virksomhetene kan ta i bruk. Første versjon av denne portalen vil trolig være klar rundt utgangen av 2019, forteller Gundersen.

Den nye IA-avtalen skiller seg fra de tidligere IA-avtalene ved at det skal settes egne mål for prioriterte bransjer og sektorer. Partene jobber nå med å utvikle bransjeprogrammer som skal inneholde målrettede tiltak for bransjene.

– Hvilke bransjer som plukkes ut, og hvilke virkemidler arbeidsplassene vil få tilgang til, er ennå ikke klart. Vi regner med at dette vil komme på plass innen sommeren, forteller Gry Gundersen.

Kilder: LO, NHO, NAV, Regjeringen.no