TORI AARSETH

tori@lomedia.no

IDA KARINE GULLVIK

Ida.Karine.Gullvik@lomedia.no

Flere undersøkelser viser at nordmenn flest kan altfor lite om pensjon. Selv føler Maren at hun ikke har nok kunnskap til å føle seg trygg på at pensjonisttilværelsen blir som hun ønsker.

Hvilke ordninger bestemmer pensjonen min? Her får du svar

Før hun får hjelp til å finne ut av det, spør vi Maren hvordan hun tror at det vil fungere.

– Når kan vi gå av med pensjon?

– 64 år, sier Maren, og pauser litt.

– Men jeg tror at jeg ikke kan det. Jeg må nok jobbe til jeg er 74 år.

– Hva avgjør hvor mye du får?

– Det er hva jeg får av inntekt, og noe hva staten også legger inn, tror jeg? Jeg er litt usikker…

– Hvem får vi pensjon fra?

– Fra arbeidsgiver, som for meg er Oslo kommune. Og… nei, nå ble jeg blank.

– Hvor lenge får man pensjon?

– Til den er brukt opp, kanskje?

– Unikt forvirrende

Det er ikke første gang forskningsleder Jon Hippe fra Fafo møter noen som er usikker på hvordan pensjonisttilværelsen blir.

– Det er jo livsfarlig å gå i selskap, ler han.

– Det er unikt forvirrende. Folk svarer gjennomgående feil på spørreundersøkelser, så dette vet folk veldig lite om.

Han er likevel ganske fornøyd med Marens svar.

– Aldersgrensen er 62 år nå, men du er så ung at på grunn av levealdersjustering, så kan du nok i realiteten ikke gå av før du er 64 år, sier Hippe.

Han forklarer videre at det er opptjeningen i folketrygden og i tjenestepensjonsordningen man har, som bestemmer når man kan gå av og hvor mye man får. Med pensjonsreformen ble det også slik at vi må jobbe lengre for å få den samme pensjonen etterhvert som levealderen går opp.

– Hvis man tror at det er mulig, så kommer deres generasjon ganske likt ut som de som er eldre i dag. Men hvis du ikke tror at du klarer å jobbe lengre, så er det grunn til bekymring, for da får du lavere pensjon. Så det handler om hvor optimistiske vi er på vegne av arbeidslivet og helsa, hvordan den er som 70-åring, sier Hippe.

Hør Maren snakke med pensjonsekspert Jon Hippe i podkasten Rørsla:

– Jeg tror jeg vil være ganske skrøpelig

Marens årskull har en forventet levealder på 91 år og åtte måneder, ifølge Nav. Hun må jobbe til hun er 72 år og sju måneder hvis hun skal få samme årlige pensjon som en person født i 1943 fikk hvis de gikk av ved 67 år. Maren er barne- og ungdomsarbeider på en skole i Oslo kommune, og er usikker på om det går å stå så lenge i jobb.

– I yrket mitt er det mye som påvirker kroppen, fordi jeg jobber med barn. Så jeg tror jeg vil være ganske skrøpelig som 70-åring, sier Maren.

– Det er mye løft og du må være aktiv hele tiden, fortsetter hun.

– Hva skjer hvis du må slutte før du når riktig alder?

– Da blir du ufør, sier Hippe.

Han forklarer at så lenge man har nok opptjening, kan man pensjonere seg fra 62 år. Men går man av så tidlig, får man mindre i pensjon hvert år. Hvis man blir ufør i stedet, får man uførepensjon og fortsetter å tjene opp i folketrygden fram til pensjonsalder. Men samtidig mister man muligheten til å jobbe lengre for å få en bedre pensjon.

Store forskjeller

Maren ser for seg at hun vil bruke pensjonisttilværelsen til å slappe av og gjøre det hun vil. Dra på ferie, eie en nedbetalt bolig og ha en fin pensjonstid.

– Jeg har lyst å drive litt frivillighetsarbeid, hjelpe til i samfunnet. Jeg ser mange eldre som gjør det, og det ser veldig spennende ut, sier hun.

ph

Ifølge Hippe, er det store forskjeller på hvor gode pensjonsordninger folk har. Kvinner i varehandelen er blant dem som bør være mest bekymret.

– De har kanskje den dårligste tjenestepensjonsordningen nå, og tidligere kanskje ikke noe. En slik arbeidstaker vil måtte jobbe til hun er 74-75 år for å få det offentlig ansatte får mye tidligere, sier han.

Private bedrifter er pålagt å opprette obligatorisk tjenestepensjon (OTP) for sine ansatte, men det varierer hvor gode de er. Minimumskravet er å sette av to prosent av lønn under sju ganger grunnbeløpet (7 G), som var oppunder 680 000 i 2018. Maksgrensen er sju prosent av lønn under 7 G. I tillegg kan man sette av opptil 25 prosent av lønn over 7 G.

– Å spare to prosent eller sju prosent av lønna blir til ganske store forskjeller til slutt. Hvis alt annet er likt, så får en med to prosent avsatt i året rundt tre fjerdedeler av pensjonen til en som har sju prosent, sier Hippe.

Saken fortsetter under bildet.

FORVIRRENDE: Pensjonsekspert Jon Hippe hjelper Maren Oddvang å sette seg inn i sin pensjon.

Anna Granqvist

Kan pensjonen bli borte?

Hippe synes det er fascinerende at mange unge har bekymringer rundt pensjon.

– Hvis økonomien fortsetter å vokse, så vil dere fort bli dobbelt så rike som meg, sier han.

Troa på pensjonssystemet handler om store samfunnsmessige spørsmål. Vil vi fortsatt ha reallønnsvekst i framtida? Kan det bli hyperinflasjon eller store kriser? Kan Norge bli så fattig at vi ikke lenger har råd til pensjonene i folketrygden? Hippe tror det skal mye til før pensjonene ryker.

– Førti år fram er vanskelig å spå. De 18,1 prosent som man tjener opp i folketrygden hvert år, de må man tro ha grunnlovsvern. Men et framtidig stortingsflertall kan bestemme seg for å sette ned prosenten, sier Hippe.

FriFagbevegelse spør Maren om hun har troa på framtida.

– Både ja og nei. Jeg tror ikke at det vil skje noe stort, men man ser endringer i hele Europa. Lønningene går ned og det blir dyrere å leve. Jeg er redd for at det blir mer sånn i Norge, sier Maren.

– Gull verdt

Maren logger inn på norskpensjon.no. En rekke med søyler i ulike farger viser hvilken pensjon hun kan vente seg. Hippe hjelper til med å tolke dem.

– Det blir ikke noe krisemøte dette, da, sier Hippe.

Maren har nemlig offentlig tjenestepensjon.

– Den er gull verdt, fortsetter han.

ph

Hippe forklarer at når man har offentlig tjenestepensjon, så betaler arbeidsgiver for at pensjonsrettigheten man har opparbeidet følger lønnsutviklingen, selv etter at man har sluttet i jobben. Slik er det ikke i innskuddsordningene, som er mer vanlige i det private næringslivet. I slike ordninger er man avhengig av avkastning. Dermed kan økonomiske kriser føre til at man mister pensjonskroner.

– Dette er ganske betryggende, sier Maren.

Men hun synes det er langt fram.

– Hvis jeg skal bytte jobb, så må jeg jo tenke på pensjonen. Hvis jeg fortsatt jobber i det offentlige, så går det bra, men jobber jeg privat så må jeg finne en arbeidsgiver med gode pensjonsordninger.

– Har du spurt om dette på jobbinterjvu?

– Nei. Jeg har jo ikke det. Men kanskje jeg bør begynne.