TORI AARSETH

tori@lomedia.no

Det norske pensjonssystemet består av tre deler som sammen bestemmer hvor mye du får i pensjon når du går av. Den største delen for de fleste er det man får gjennom folketrygden. Deretter legger man på tjenestepensjon oppspart gjennom arbeidsgiver. Til slutt kan man spare selv.

Alle tre kildene til pensjon til sammen bestemmer hvor mye du får å rutte med som pensjonist.

I tillegg vil det etter pensjonsreformen lønne seg å jobbe lenger. Tidspunktet for når du velger å gå av med pensjon, vil dermed også påvirke hvor mye du får.

Dette er ordningene som skal sikre pensjonen din:

1. Pensjon i folketrygden

Alle som har bodd i Norge og vært medlem i folketrygden en viss tid, har rett til alderspensjon i folketrygden. Denne gir garantipensjon uansett om man har jobbet eller ikke (tidligere minstepensjon), og suppleres med inntektspensjon som spares opp av inntekt.

I folketrygden settes det årlig av 18,1 prosent av all inntekt under 7,1 ganger grunnbeløpet (G) til pensjonsbeholdningen din.

Grunnbeløpet (1 G) var like under 97.000 kroner i 2018, og justeres hvert år. All inntekt teller med, også dagpenger, sykepenger, arbeidsavklaringspenger og lignende.

Når du går av med pensjon, er det pensjonsbeholdningen din som bestemmer hvor mye du får fra folketrygden.

LO jubler for ny tidligpensjon, men ingen vet hva som skjer med slitertillegget etter 2023

Med pensjonsreformen har vi fått levealdersjustering, som betyr at pensjonsbeholdningen fordeles utover de årene man er forventet å leve.

Siden yngre kull er forventet å leve lenger, må de også jobbe lenger for å få samme årlige pensjon som den eldre generasjonen.

En person som er født i 1943 er forventet å leve i 85 år og ni måneder, mens 2000-årsbarna er forventet å leve til de er 92 år og tre måneder.

Du kan lese mer om alderspensjon i folketrygden på Navs nettsider. Her kan du også logge inn og finne oversikt over din pensjonsbeholdning.

2. Tjenestepensjon og AFP

I tillegg til pensjonen i folketrygden, sparer de fleste opp pensjon i arbeidsforholdet sitt. Her er det forskjellige ordninger etter hvorvidt du jobber i det offentlige eller det private.

I tillegg er det mange som har en form for tidlig pensjon – AFP – tilknyttet sin arbeidsgiver.

Offentlig tjenestepensjon (stat og kommune)
Alle ansatte i stat og kommune har offentlig tjenestepensjon.

Staten: Statlige ansatte har pensjon via Statens pensjonskasse. For alle født før 1963 gir denne 66 prosent av inntekten hvis man har 30 års opptjening (full pensjon).

Dersom man har vært medlem i minimum 3 år, kan man ha rett til en mer begrenset utbetaling.

Reglene for de som er født etter 1963 er ennå ikke avklart. Hovedsakelig vil dette gå ut på at de yngre generasjonene må jobbe lenger enn 67 år før de kan pensjonere seg.

Kommunene: Kommunalt ansatte har ikke en enhetlig pensjonsordning på samme måte, men pensjonen her ligger nært opptil reglene i staten.

Mange kommuner benytter seg av Kommunal Landspensjonkasse (KLP), som er eid av en sammenslutning av kommuner. Andre bruker private forsikringsselskap.

Offentlig tjenestepensjon fungerer slik at man beholder det man har tjent opp, selv om man slutter i jobben. I tillegg justeres pensjonsbeholdningen med lønnsveksten slik at den ikke taper seg i verdi selv om prisene stiger.

Obligatorisk tjenestepensjon (privat)
Jobber du i det private, skal du ha obligatorisk tjenestepensjon hos et forsikringsselskap. Alle bedrifter må opprette dette for sine ansatte, med noen få unntak for de aller minste bedriftene. Likevel er det ikke alle som betaler inn, og det finnes ingen overordnet kontroll over dette.

Hvis du er i tvil, kan du selv gå inn og få oversikt over pensjonsordningene dine fra tidligere og nåværende arbeidsforhold på norskpensjon.no.

Det finnes også noen unntak som gjør at ikke alle tjener opp pensjon via arbeidsforholdet sitt.

Inntekt under 1 G telles ikke med, arbeidstakere under 20 år kommer utenom, og man tjener ikke opp pensjon fra arbeidsforhold under 20 prosent stilling eller kortere enn ett år.

Den siste regelen skal oppheves, sannsynligvis fra og med 2021.

Det finnes i hovedsak to typer tjenestepensjon i det private:

Ytelsespensjon: Ytelsespensjon var mest vanlig før. Denne typen pensjon gir en fast prosent av lønnsnivået på tidspunktet man går av i pensjon. Vanligvis ligger det på rundt 66 prosent av lønna, kombinert med folketrygden. For å få dette, må man ha full opptjening i den aktuelle ordningen. Det vil si at man må ha jobbet et fastsatt antall år i bedriften. Hvis man slutter eller bytter jobb før dette, blir opptjeningen gjerne omgjort til et frittstående pensjonskapitalbevis, som fripolise eller IPS (individuell pensjonssparing), og du får selv ansvaret for å bestemme hvordan pengene skal forvaltes.

Innskuddspensjon: Det mest vanlige nå, er innskuddspensjon. I slike ordninger settes det av en del av lønna som bygges opp til en egen pensjonskapital. Det skal settes av minst to prosent, og kan settes av opptil sju prosent av lønna som er under 7 G, som var 678 181 kroner i 2018. Lønn over 7 G kan man sette av opptil 25 prosent av. I en innskuddsordning er det du selv som bærer risikoen for prisstigningen. Arbeidsgiver vil ikke justere beholdningen din etter lønnsveksten, som i en offentlig tjenestepensjonsordning.

Det finnes også en kombinasjon av de to ordningene, såkalt hybrid pensjon. Denne gir en større grad av garanti for hva man får utbetalt til slutt enn en innskuddsordning.

Avtalefestet pensjon (AFP)
I tillegg til tjenestepensjon, er det mange som også har avtalefestet pensjon (AFP) gjennom arbeidsforholdet. Dette er en ordning for tidligpensjon som man kan ta ut fra og med 62 år i kombinasjon med folketrygden.

Disse AFP-fellene må du unngå

Privat: AFP ble til som en ordning i privat sektor i bedrifter med tariffavtale. Det er en kollektiv ordning som man må kvalifisere til før man har rett på utbetaling.

Hovedsakelig er reglene at man må jobbe i en bedrift med tariffavtale og AFP når man fyller 62 år, og man må ha jobbet sju av de siste ni årene i en slik bedrift. Utbetaling fra AFP er livslang.

Er man en av dem som kan kvalifisere for AFP, så er det viktig å planlegge de siste ni årene i arbeidslivet slik at man kommer i mål med kvalifikasjonskravene. Verdien av en AFP-rettighet kan være på halvannen million kroner, men møter man ikke kravene, så kan man miste hele rettigheten. Les mer om privat AFP hos Fellesordningen for AFP.

Odd mistet AFP-millionen fordi han hadde jobbet som innleid. For Thomas forsvant AFP-en etter et hjerneslag

Offentlig: AFP i offentlig sektor er ikke det samme som AFP i privat sektor. AFP i offentlig sektor er en tidligpensjonsordning som per i dag kun utbetales fra 62 til 67 år, men partene er enige om å gjøre også denne AFPen livslang.

Bytter man jobb, er det viktig å huske på at man ikke kan ta med seg opptjening i AFP mellom det offentlige og det private. Les mer om offentlig AFP på Nav.no.

3. Egen sparing

I tillegg til ordningene over, kan du inngå en egen pensjonsavtale med et forsikringsselskap. Slike løse pensjonsrettigheter oppstår også når man forlater en pensjonsordning før man har full opptjening, for eksempel ved å bytte jobb. Dersom arbeidsgiver bytter forsikringsordning, kan man også få en slik rettighet med seg fra det gamle systemet.

Dersom du har opparbeidet deg mange slike fripoliser eller pensjonskapitalbevis i forskjellige selskaper, kan det være lurt å samle all pensjonskapital du har slik at du får færre utgifter til administrasjon. Dette kan ha mye å si for om pensjonspengene dine vokser eller krymper med årene.

ph

Det ligger an til at man vil få en egen pensjonskonto hvor alt samles fra og med 2021, og at arbeidsgiver vil få ansvaret for å administrere også tidligere oppsparte pensjonsrettigheter. Dermed vil dette om noen år gå av seg selv, og man må ta et aktivt valg for å dele opp pensjonsrettighetene i flere ulike ordninger dersom man ønsker det.

Forsikringsselskapene tilbyr også forskjellige investeringsvalg, slik at man kan velge hvor stor risiko man vil ta kontra hvor mye pengene skal vokse. Et vanlig tips er å ta mer risiko mot mulig høyere avkastning hvis det er en stund igjen til man skal pensjonere seg, mens man bør velge lavere risiko jo nærmere man kommer pensjonsalder.

Forbrukerrådets finansportal gir oversikt over de ulike mulighetene til egen sparing, og gir også en sammenligning av gebyrnivået til de ulike leverandørene.