Åpner for ny Treholt-sak

Helen Sæter sier at en del av opplysningene som kom fram i boka «Forfalskningen» torsdag, ikke var kjent for kommisjonen under de tidligere gjenopptakelsesbehandlingene.

– Bildebevisene har vært framme før, men teipbiten og det anonyme vitnet er helt nytt. Hvis det som er kommet fram i boken stemmer, er det grunnlag for gjenopptakelse, sier kommisjonens nåværende leder til NRK.

Treholt og hans advokat, Harald Stabell, mener boka beviser at det såkalte pengebeviset var falskt og konstruert av to tjenestemenn i daværende Politiets overvåkingstjeneste (POT).

Ber om frifinnelse

De mener påtalemyndigheten må be om gjenåpning og legge ned påstand om frifinnelse på punktet om at han skal ha mottatt betaling for å ha overlevert informasjon til KGB.

– Det har nå kommet fram omfattende og godt dokumenterte beviser på at bildene er fabrikkerte. Ballen ligger nå hos påtalemyndigheten, sier Treholt til NTB.

Men selv om pengebeviset var et viktig bevis i saken, var dommen også basert på flere andre momenter. Treholt innrømmet også samarbeid med irakiske myndigheter.

Lite lysten på nye år

En ny behandling trenger ikke ende med at påtalemyndigheten innstiller på frifinnelse for Sovjet-forholdet. Da er det ikke sikkert at Treholt ønsker en ny årelang runde i rettssalen.

– Jeg får ta stilling til det hvis den tid kommer. Men både mine nærmeste og jeg har levd med denne saken i 25 år, og det er ikke spesielt lystbetont å se for seg en ny, lang rettsprosess, sier Treholt.

I «Forfalskningen» hevder journalistene Geir Selvik Malthe-Sørenssen og Kjetil Bortelid Mæland at bilder som POT sier var tatt hjemme hos Arne Treholt i august 1983, umulig kan ha blitt tatt i leiligheten.

En pensjonert kilde i POT, tekniske undersøkelser av Treholts stresskoffert samt fotografiene det hemmelige politiet tok av den, blir brukt for å underbygge påstandene.

– På bakgrunn av den dokumentasjonen som er lagt fram, mener jeg det er åpenbart at saken nå må gjenåpnes. Jeg forventer at det er påtalemyndigheten som tar det initiativet, sier Harald Stabell til NTB.

– Må gjenåpnes

Riksadvokat Tor-Aksel Busch var sammen med førstestatsadvokat Lasse Qvigstad aktor i Treholt-saken i Eidsivating lagmannsrett i 1985. Han sier til NTB at det er vanskelig å ta stilling til de nye opplysningene så lenge han ikke har lest boka.

Begge de to har en sentral rolle i påtalemyndighetens avgjørelse om de skal begjære saken gjenopptatt. Qvigstad sier det er vanskelig å kommentere utspillet fra Stabell uten bedre kunnskap om de nye opplysningene.

– Det er svært alvorlige beskyldninger og det er klart dette må undersøkes. Vi skal nok finne ut av dette, men det vil ta litt tid, sier Qvigstad til NTB.

Mistenkte ikke fabrikkering

Treholt selv vil ikke spekulere på hvordan den opprinnelige dommen mot ham ville blitt uten pengebeviset. Han sier at han allerede like etter han ble dømt, fikk tips fra ulike hold om at det var noe suspekt med pengebeviset.

Hans daværende forsvarer, Arne Haugestad, lyktes ikke med å avdekke noe som tydet på forfalskning.

– Jeg reagerte i første omgang på pengebeløpet, og da jeg så bildene syntes jeg det var spesielt at bakgrunnen ikke var identifiserbar. Men jeg hadde ikke fototeknisk ekspertise, og det var vanskelig å forestille seg at politiet kunne fabrikkere bevis, sier Treholt.

Daværende leder for Politiets overvåkingstjeneste, Jostein Erstad, betegner overfor Aftenposten påstandene i Geir Selvik Malthe-Sørenssen og Kjetil Bortelid Mælands bok som «tull». (ANB-NTB)