JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Arbeiderne taper presidentvalget

Den demokratiske prosessen i Egypt fortsetter, men reformkravene som utløste hele revolusjonen går mer og mer tapt.



24.05.2012
11:11
16.12.2013 19:16

1. mai møttes 16 forskjellige partier og arbeidergrupper fra den egyptiske venstrefløyen. De møttes i hovedstaden Kairo, og sammen formulerte de 16 krav til reform og forandring. Det var andre gang siden Mubarak-styrets fall at de kunne møtes på arbeidernes internasjonale kampdag, og det var andre gang de formulerte en liste med krav til det nye regimet, som fulgte etter revolusjonen.

Blant kravene er en minstelønn på 1500 egyptiske pund (knapt 1500 NOK) i måneden, utvidelse av det sosiale sikkerhetssystemet til å dekke hele befolkningen, samt omfattende reformer av hele det sosiale nettverket i landet.

At det kan la seg gjøre å formulere denne typen lister med krav, er uttrykk for at Egypt lever med en ytringsfrihet som har fått et helt annet omfang enn før revolusjonen i januar 2011. Det hører til på den positive siden. Imidlertid er det bekymringsfullt at listen, som gruppene formulerte på årets maidag, er nærmest identisk med den rekken av krav, som et lignende forum formulerte akkurat et år tidligere. Det tyder med andre ord på at det ikke er skjedd stort på reformsiden til tross for de nye makthavernes løfter, og det skaper naturligvis en rekke spesielle forventninger til presidentvalget, som tar til i vår.

Streiker i Mahallah

Hvor står arbeiderne? Hvor står den nye fagbevegelsen? Hvem av de mange presidentkandidatene taler tydeligst det språket som revolusjonen skapte?

Disse og mange lignende spørsmål er det mange egyptere som stiller seg for tiden, og i og med at det egyptiske presidentembetet er en veldig mektig posisjon, kommer dette valget også til å stå som en form for kollektiv status over hvor omveltningene har ført Egypt.

– Den politiske debatten har endret seg, og vi har fått oppfylt noen mål, men jeg kan ikke si at vi har fått alt vi ønsket oss, sa formannen for det nye, uavhengige forbundet for offentlig ansatte sjåfører (PTA), Ali Fatou, til egyptisk presse tidligere denne måneden.

Opptakten til presidentvalget har vært lang og komplisert. Da revolusjonen avsatte Hosni Mubarak i begynnelsen av 2011 tok den militære overgangsregjeringen makten for å sikre en viss stabilitet. Den startet med å love reformer, mens et utvalg ble satt ned for å utarbeide en ny, demokratisk forfatning for Egypt.

Grensene for ytringsfrihet og frihet til å møtes ble utvidet, og overgangsregjeringen hevet minstelønnen til 700 pund i måneden, mens den vedtok at ingen offentlig ansatt i den andre enden av lønnsskalaen kunne ha en månedslønn på mer enn 35.000.

Uavhengige fagforbund ble også tillatt, om enn kun på papiret, fordi Mubarak-tidens regimetro fagbevegelse fortsatt står som de organiserte arbeideres offisielle representant, samtidig med at legitime kampmidler som streiker og sosiale protester raskt ble forbudt med henvisning til landets kompliserte økonomiske situasjon. Og nettopp en mann som Ali Fatou har flere ganget stått fram og klaget over at Mubarak-tidens fryktede hemmelige politi fortsatt opererer og holder et våkent øye med politisk og faglig aktivisme.

Den folkelige tillit til overgangsregjeringen led enda en knekk da valget til Folkeforsamlingen (parlamentet) ble avholdt i november og desember i fjor. Valget ble i det store og hele betegnet som fritt, hvilket ikke minst kunne merkes ved at Det Muslimske Brorskap og de konservative salafister, som hadde vært forbudte bevegelser under Mubarak, stilte opp og satte seg på knapt 70 % av parlamentets plasser. Men overgangsregjeringen ble sittende og holdt på makten, noe som betyr at Egypt hadde fått et nytt parlament, som i virkeligheten var uten innflytelse.

Hele denne situasjon førte i mai i år til nye arbeidsnedleggelser på tekstilvirksomhetene i byen Mahallah. Det var her det hele startede i 2008. En tilsvarende streik blant tekstilarbeiderne fikk støtte blant studenter og unge intellektuelle, og det ble kanalisert over i revolusjonen i fjor. Så det hadde naturligvis stor symbolbetydning da 20.000 tekstilarbeidere i Mahallah i år forlot maskinene. Til forskjell fra 2008 ble arbeidsnedleggelsen heller ikke møtt med kampkledte politisoldater, selv om den i overgangsregjeringens øyne var ulovlig.

Streiken er slutt igjen, men den er kommet til å stå som en påminnelse om at revolusjonen kan fortsette, hvis utviklingen ikke fører til ekte demokrati og reformer, og det er bakgrunnen for det igangværende presidentvalget.

Islamistene har skuffet

I alt 13 kandidater appellerer til de egyptiske velgernes gunst, men hvis man ser på de to, som ifølge både meningsmålinger og politiske analytikere ser ut til å klare seg godt, er utsiktene til virkelige reformer ikke oppløftende.

Det dreier seg om Ahmed Shafik og Amr Moussa. Shafik er tidligere sjef for det egyptiske flyvåpenet, og Amr Moussa har en fortid som mangeårig generalsekretær for samarbeidsorganisasjonen Den Arabiske Liga etterfulgt av en tid som egyptisk utenriksminister.

Begge har dype røtter i Mubarak-tiden, og begge presenterer seg selv som garantister for den stabiliteten mange egyptere i dag etterlyser. Med sin militære bakgrunn står Ahmed Shafik på god fot med overgangsregjeringen, som flere og flere betrakter som et nødvendig onde, og Amr Moussa har et solid internasjonalt renommé, som ikke minst i økonomisk forstand kan sikre verdenssamfunnets støtte til Egypt framover. På mange måter forståelige motiver for å stemme for en av de to, men ikke videre befordrende for de omfattende sosiale reformene som arbeiderne i Mahallah og andre steder ønsker seg.

Bildet henger sammen med at de islamske bevegelsene på mange måter har skuffet. Både Brorskapet og salafistene står i dag anklaget for å ville ha makt for maktens skyld, for siden parlamentsvalget for et halvt år siden er det ikke blitt stort av deres reformplaner og politiske løfter.

– Vi var simpelthen så stolte over at ikhwan (Brorskapet) skulle representere oss, heter det i lokal presse fra Ahmed Helmy, som er en av kairos omkring 110.000 taxisjåfører. – Vi tenkte at de nå ville lede landet rettferdig ut fra islamske prinsipper. Hele min familie stemte for dem. Men de er som alle de andre. De lyver og bedrar akkurat som alle de andre.

Mange hefter seg ved at Frihets- og Rettferdighetspartiet, som er Brorskapets politiske parti, lovte at de høyst ville gå etter en firedel av plassene i Folkeforsamlingen. Dette skulle sikre en sund, politisk pluralisme, med da det kom til stykket, gikk de etter det maksimale antall plasser. Brorskapet lovte også å avholde seg fra å stille til presidentvalget, men lanserte likevel Khairat el Shater. Han ble diskvalifisert og avløst av den langt mindre karismatiske Muhammed Morsy. Bortsett fra at denne politiske uærligheten nå fordømmes som uislamsk, kritiseres bevegelsen for ennå ikke å ha formulert en klar reformpolitikk. Og ingen vet hvordan islamistene i Folkeforsamlingen vil gripe situasjonen an, når den politiske makten etter planen overdras hit 1. juli, noe som får flere og flere til å tvile på om dette overhodet kommer til å skje.

Arbeiderkandidat uten innflytelse

Derfor rettes en stor del av oppmerksomheten seg mot Kaled Ali, selv om hans presidentsjanser er små. Med sine 40 år er han den yngste blant kandidatene, og han stiller opp individuelt, som betyr at han ikke har en tung politisk bevegelse bak seg. Men han skiller seg ut ved å være den som tydeligst taler for de reformkravene, som fortsatt er revolusjonens krav.

Khaled Ali har i mange år vært en framtredende menneskerettighetsaktivist. Allerede i 1999 begynte han som ganske ung advokat å arbeide med Hisham Mubakak Senteret for Menneskerettigheter i Kairo, og her kom han til å stå som markant talsmann for samfunnets svakeste grupper, nemlig bøndene og arbeiderne. Han involverte seg tidlig i arbeidet for å skape en uavhengig fagbevegelse, og han var med på å omforme protestene i Mahallah i 2008 til en politisk bevegelse. Det var i denne funksjonen han så sent som et par måneder før revolusjonen tvang Mubarak-styret til å fastslå ved lov, at den egyptiske minstelønna skulle utgjøre 1200 pund i måneden – en lov, som styret aldri tok skritt til å omsette i virkeligheten.

– For meg er sosial rettferdighet ikke bare et slagord, sa han tidligere i måneden til dagbladet Al Ahram. – Jeg henvender meg direkte til de fattige og til middelklassen, hvor jeg tror at mine velgere er.

Hassan Nafaa, som er professor i politologi ved Cairo University, påpeker det paradoksale i at Khaled Ali sier alle de riktige tingene, og likevel er uten innflytelse.

– Han er troverdig og arbeider hardt, og han har en dyp tro på sosial rettferdighet, lyder hans analyse. – Men hans problem er at han har vansker med å finne fotfeste utenfor en snever sirkel av menneskerettighetsaktivister og folk fra den uavhengige fagbevegelsen.

Splittelse

Dermed setter professor Nafaa fingeren på et av Egypts alvorligste problemer akkurat nå. Revolusjonen har ført til splittelse på mange måter. De forskjellige islamske bevegelsene har ikke levd opp til deres egne løfter, og venstrefløyen, som sto forrest i revolusjonen er på en lignende måte splittet og har aldrig fått virkelig innflytelse. Folk legger vekt på erfaring framfor ungdom og initiativ, de satser på det sikre, også selv om det betyr at de vidtfavnende reformer blekner.

– Og det betyr jo at nesten uansett utfall av dette presidentvalget, vil Egypt fortsatt stå med en lang rekke uavklarte spørsmål, fordi landets arbeidere ennå ikke har sett de reformene som utløste hele prosessen, slutter han.

En bussjåfør i det sentrale Kairo formulerer det nesten enda tydeligere, i sin uttalelse til dagbladet Al Masry al Yaum.

– Vi har mistet overblikket. Det er for mye å ta stilling til, og det betyr at folk går etter det sikre og velkjente, sier han. – Men det betyr også at de store taperne i denne demokratiske prosessen blir arbeiderne.

Oversatt fra dansk av Hanne Kullerud Nielsen

25. januar 2011 brøt det ut massedemonstrasjoner mot president Hosni Mubarak.

11. februar, etter tre uker med omfattende protester, gikk Mubarak av og overlot makten til et militærråd.

19. mars stemte et stort flertall av egypterne for en ny grunnlov i en folkeavstemning.

22. november lovet militærrådet at en sivil president skal være på plass innen utgangen av juni 2012.

23. desember var det nye omfattende demonstrasjoner i Kairo med krav om at militærrådet måtte gi fra seg makten. 17 mennesker ble drept.

16. januar i år ble det kjent at landet hadde bedt pengefondet IMF om et lån på 19,1 milliarder kroner for å dekke underskuddet som følge av uroen i landet.

17. april ble ti kandidater nektet å stille i presidentvalget.

Første runde i presidentvalget ble holdt 23 og 24. mai, mens en sannsynlig andre runde arrangeres 16. og 17. juni.

Kilde: NTB

24.05.2012
11:11
16.12.2013 19:16

25. januar 2011 brøt det ut massedemonstrasjoner mot president Hosni Mubarak.

11. februar, etter tre uker med omfattende protester, gikk Mubarak av og overlot makten til et militærråd.

19. mars stemte et stort flertall av egypterne for en ny grunnlov i en folkeavstemning.

22. november lovet militærrådet at en sivil president skal være på plass innen utgangen av juni 2012.

23. desember var det nye omfattende demonstrasjoner i Kairo med krav om at militærrådet måtte gi fra seg makten. 17 mennesker ble drept.

16. januar i år ble det kjent at landet hadde bedt pengefondet IMF om et lån på 19,1 milliarder kroner for å dekke underskuddet som følge av uroen i landet.

17. april ble ti kandidater nektet å stille i presidentvalget.

Første runde i presidentvalget ble holdt 23 og 24. mai, mens en sannsynlig andre runde arrangeres 16. og 17. juni.

Kilde: NTB




Mest lest

Statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) i møtet med avdeling 10 i Fellesforbundet. Her ved hovedtillitsvalgt Oksana Nilsen.

Statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) i møtet med avdeling 10 i Fellesforbundet. Her ved hovedtillitsvalgt Oksana Nilsen.

Tormod Ytrehus

Oksana ba om svar fra Støre: – Jeg tror ikke dere forstår hvor tøft vi har det

GRATULERER: I arbeidet med lovendringen har stortingspolitiker Tuva Moflag (lyst krøllete hår) hatt dialog med Zara-tillitsvalgte Alejandra Castro (t.v.). Nå er det tid for å feire. Zizzi-ansatte Mari Skogli (grønn genser) jubler med.

GRATULERER: I arbeidet med lovendringen har stortingspolitiker Tuva Moflag (lyst krøllete hår) hatt dialog med Zara-tillitsvalgte Alejandra Castro (t.v.). Nå er det tid for å feire. Zizzi-ansatte Mari Skogli (grønn genser) jubler med.

Leif Martin Kirknes

Butikkansatte jubler over lovendring: Nå skal heltid være normen

FRA RØD TIL BLÅ Elektriker-sjef Glenn Hjelkerud er Arbeiderparti-mann i hjertet, men forteller at han nå ikke lenger vil stemme Ap.

FRA RØD TIL BLÅ Elektriker-sjef Glenn Hjelkerud er Arbeiderparti-mann i hjertet, men forteller at han nå ikke lenger vil stemme Ap.

Knut Viggen

Elektriker-sjef Glenn fikk nok. Nå har Ap-mannen skiftet side

NOMINERT: Styreleder Gina Rinehart i gruveselskapet Hancock Prospecting,  administrerende direktør Peter Hebblethwaite i det britiske rederiet P&O Ferries og styreleder Jeff Bezos i Amazon var alle nominert til årets versting pris i regi av ITUC - internasjonal fagbevegelse.

NOMINERT: Styreleder Gina Rinehart i gruveselskapet Hancock Prospecting, administrerende direktør Peter Hebblethwaite i det britiske rederiet P&O Ferries og styreleder Jeff Bezos i Amazon var alle nominert til årets versting pris i regi av ITUC - internasjonal fagbevegelse.

www.dfat.gov.au /House of Commons (Pa Photos / NTB)/ Wikimedia Commons

Dette er verdens verste sjef. Se kåringen

Mimir Kristjansson (R) er ikke nådig i kritikken sin av Hans Andreas Limi og Frps kutt i AAP-ordningen.

Mimir Kristjansson (R) er ikke nådig i kritikken sin av Hans Andreas Limi og Frps kutt i AAP-ordningen.

NTB/Ole Berg-Rusten, Torstein Bøe

Raser over Frp-kutt: – Et målrettet angrep mot de som har minst

PÅ JOBB: Cosmin er tilbake på jobb, og er svært fornøyd med Høyesterettsdommen.

PÅ JOBB: Cosmin er tilbake på jobb, og er svært fornøyd med Høyesterettsdommen.

Sissel M. Rasmussen

Cosmin ble utvist av landet etter han tok en søppelsekk. Så vant han i Høyesterett

Høyre mener ett år uten penger for syke folk som ikke er ferdig avklart i Nav, er med på å få fortgang i prosessen med å avklare dem for arbeid eller trygd. Det såkalte karensåret ble innført i 2018 av Solberg-regjeringa og fjernet av Støre-regjeringa i år.

Høyre mener ett år uten penger for syke folk som ikke er ferdig avklart i Nav, er med på å få fortgang i prosessen med å avklare dem for arbeid eller trygd. Det såkalte karensåret ble innført i 2018 av Solberg-regjeringa og fjernet av Støre-regjeringa i år.

Jan-Erik Østlie

Nav avviser Høyres påstand om arbeidsavklaringspenger

Partilederne Erna Solberg og Sylvi Listhaug i Høyre og Frp legger opp til en annen kurs enn statsminister Jonas Gahr Støre (Ap). (Arkivfoto)

Partilederne Erna Solberg og Sylvi Listhaug i Høyre og Frp legger opp til en annen kurs enn statsminister Jonas Gahr Støre (Ap). (Arkivfoto)

Jan-Erik Østlie

Slik ville Høyre og Frp styrt Norge. Se hva de bruker pengene på

FORSKJELLER: 70 prosent av alle husholdningene i Norge får kun 17 prosent av det høyeste tilskuddet fra Enova, ifølge forskning.

FORSKJELLER: 70 prosent av alle husholdningene i Norge får kun 17 prosent av det høyeste tilskuddet fra Enova, ifølge forskning.

Håvard Sæbø

Støtte til strømsparing går til de rikeste

Det kan lønne seg å sjekke opplysningene om inntekt og skattetrekk som arbeidsgiveren din sender til Skatteetaten.

Det kan lønne seg å sjekke opplysningene om inntekt og skattetrekk som arbeidsgiveren din sender til Skatteetaten.

Colourbox

Du kan få baksmell hvis sjefen ikke betaler riktig skatt for deg. Dette må du sjekke

Ole Palmstrøm

FHI-direktøren slår alarm: – Ekstremt risiko for at vi ikke klarer jobben vi er satt til å gjøre

En person er anmeldt for vold under LOs kartellkonferanse på Gol i Hallingdal.

En person er anmeldt for vold under LOs kartellkonferanse på Gol i Hallingdal.

Ole Palmstrøm

Voldshendelse på LO-konferanse er politianmeldt

Høyres alternative budsjett inneholder et kutt på 318 millioner kroner i regjeringas tannhelsereform.

Høyres alternative budsjett inneholder et kutt på 318 millioner kroner i regjeringas tannhelsereform.

Sissel M. Rasmussen

Kutt i tannhelsa: – Høyre gjør hullet i velferden enda større

NJF-leder Jane B. Sæthre advarer mot større avstand mellom folk og parti.

NJF-leder Jane B. Sæthre advarer mot større avstand mellom folk og parti.

Ole Palmstrøm

Tillitsvalgte bekymret for Aps utvikling

Kommentar

Det er ikke nok for Ap og Støre å servere «menigheten» det de ber om, skriver Kjell Werner.

Det er ikke nok for Ap og Støre å servere «menigheten» det de ber om, skriver Kjell Werner.

Ole Palmstrøm

«Litt mer ydmykhet hadde nok vært på sin plass, Støre»

Per Flakstad

Anngunn prøvde å skjule at hun var syk. Helt til naboen trodde hun hadde forlatt mann og barn

I varehandelen jobber mange ansatte ufrivillig deltid. Nå styrkes deres rett til en fulltidsstilling.

I varehandelen jobber mange ansatte ufrivillig deltid. Nå styrkes deres rett til en fulltidsstilling.

Martin Guttormsen Slørdal

Nå kommer lovendringen som styrker ansattes rett til heltidsstillinger

Kommentar

Sparegrisen vil være tom om 10-15 år hvis Frp fortsetter på samme galeien, skriver Kjell Werner.

Sparegrisen vil være tom om 10-15 år hvis Frp fortsetter på samme galeien, skriver Kjell Werner.

Leif Martin Kirknes

«Frp tar fra framtidige pensjonister»

I sommer blei hundrevis av SAS-flygninger innstilt midt i sommerferien på grunn av streik.

I sommer blei hundrevis av SAS-flygninger innstilt midt i sommerferien på grunn av streik.

Beate Oma Dahle / NTB

Prøver å unngå julestreik i SAS: – Vi godtar ikke å gå ned i lønn nok en gang

Kommentar

Å være rik er forjævlig. Hvorfor ikke bare betale skatten med glede og gi de ansatte en lønn å leve av i stedet? skriver Lars West Johnsen.

Å være rik er forjævlig. Hvorfor ikke bare betale skatten med glede og gi de ansatte en lønn å leve av i stedet? skriver Lars West Johnsen.

Colourbox

«For hvert år som går blir det bare verre og verre å være rik i Norge»


Flere saker