Arbeidervern - før og nå

Jan-Erik Østlie (LO Media)

23. oktober 1889 streiket 100 fyrstikkpakkersker ved fabrikkene ved Bryn og Grønvold i Kristiania. Årsaken til streiken var en lønnsnedsettelse og et urettferdig mulktsystem. Men ifølge Øyvind Bjørnson, forfatteren av boka “100 år for bedre arbeidsmiljø” (Tiden forlag 1993), ble mer enn rene tariffspørsmål, mer enn kroner og øre, satt på dagsorden.

Bjørnson skriver: “Arbeidsmiljøet, de giftige stoffene som ble brukt i produksjonen, og de elendige sanitære og hygieniske forholdene, spilte til å begynne med en underordnet rolle, selv om pakkerskene i oppropet la vekt på at arbeidet var skadelig og helsenedbrytende. Først under streiken fikk arbeidsmiljøet betydning. Uhyggelige forhold ble avdekket. Det ene skrekkbildet avløste det andre. Publikum reagerte med avsky, ikke minst fordi det var framtidige mødre som ble rammet.”

Fyrstikkarbeiderstreiken er et relevant bakteppe for fabrikktilsynsloven av 1892, den første arbeidervernloven i Norge. De viktigste sakene i denne loven er bestemmelsene om arbeidstid og en viss regulering av barnearbeid.

For barnearbeidet var utbredt. I 1873 var om lag 8 prosent av arbeidskraften i norsk industri barn under 15 år. I tobakksindustrien var 45 % av arbeidsstokken barn, i fyrstikkindustrien 30 %. I tiårene fram mot fabrikktilsynsloven gikk andelen noe ned. Bjørnson anslår at på 1870-tallet jobbet 3300 barn i industrien, i 1891 var det om lag 2000 og i 1910 om lag 1600.

Hva er så arbeidervern? Jo, ifølge Henning Jakhelln, arbeidsrettsekspert og professor emeritus, er arbeidervern regler som fremmer forsvarlig arbeidsmiljø, herunder de regler som har betydning for å verne om liv og helse. Reglene tar særlig sikte på å beskytte arbeidstakerne.

Loven av 1892 ble avløst av fabrikktilsynsloven av 1909. Den omfattet også håndverksvirksomhet av en viss størrelse. 1909-loven ble avløst av loven om arbeiderbeskyttelse i industrielle virksomheter av 1915. Denne loven inneholder regler for normalarbeidsuke, de første overtidsbestemmelsene og 10-timersdagen. 8-timersdagen ble først gjennomført i 1917.

19 år senere kom arbeidervernloven av 1936. Året før hadde vi fått Hovedavtalen, arbeidslivets grunnlov, og Johan Nygaardsvold var statsminister for Arbeiderpartiets andre regjering. Det politiske klima var med andre ord arbeidervennlig. 1936-loven lovfestet oppsigelsesvernet og retten til ferie, mens arbeidervernloven av 1956 ifølge Jakhelln konsoliderte rettsutviklingen. 1956-loven hadde også sterkt fokus på arbeidsulykkene.

Så kom de radikale og politiserte 1970-årene. Sjølsagt ble 70-tallet også reformenes tiår i arbeidslivet. Og som kronen på verket Arbeidsmiljøloven av 1977, den Børre Pettersen kaller grasrotas lov. Men politisk kontroversiell var den i sin tid fordi den grep sterkt inn i arbeidsgivers styringsrett. Allerede i 1969 vedtok LO i sitt handlingsprogram at arbeidet med ny arbeidsmiljølov skulle starte.

Hva er så nytt med Arbeidsmiljøloven av 1977? Jo, det skulle bli like morsomt å jobbe som å danse – det var lov å trives på jobben. Det kom bestemmelser om det psyko-sosiale arbeidsmiljø og effektivisering av oppsigelsesvernet ved at oppsagte arbeidstakere fikk rett til å fortsette i stillingen mens spørsmålet om oppsigelsens saklighet behandles for domstolene. Dessuten kom det regler om at hovedverneombudet i særskilte situasjoner kan stanse en virksomhet og at vernetjenesten har krav på 40-timers grunnopplæring i HMS – betalt av arbeidsgiver.

Senere er det også lovfestet rett til permisjon og vern mot diskriminering, mens retten til lønn under sykdom er siden 1970 lovfestet i folketrygdloven. Ved revidering av arbeidsmiljøloven av 2005 er prinsippet om det inkluderende arbeidsliv lovfestet.

Men også bokstav a) i lovens formålsparagraf er interessant. Der står det at lovens formål er “å sikre et arbeidsmiljø som gir grunnlag for en helsefremmende og meningsfylt arbeidssituasjon, som gir full trygghet mot fysiske og psykiske skadevirkninger, og med en velferdsmessig standard som til enhver tid er i samsvar med den teknologiske og sosiale utvikling i samfunnet.”

Med andre ord: Arbeidslivet skal gjøre oss friskere!

I Store Norske Leksikon skriver Jakhelln blant annet følgende: “Spesielt gjennom tariffavtalesystemet har den organiserte arbeiderbevegelsen kunnet fremme sine krav på en effektiv måte, og har også kunnet følge opp spørsmål med tilknytning til arbeidervern og arbeidsmiljø gjennom de tillitsvalgte.”

I dagens moderne arbeidsliv har vi fått en arbeidsmiljølov som de fleste andre nasjoners arbeidstakere bare kan misunne oss. Vi er kommet så langt at mange ordinære tariffspørsmål også er et arbeidsmiljøspørsmål. Da er det også på høy tid at alle arbeidsplassers vernetjenester får den oppmerksomhet den fortjener. Og ikke blir glemt når viktige beslutninger skal tas. Verken av arbeidsgivere eller av de tillitsvalgte.