JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Arbeidervern - før og nå

En gang ga arbeidsgiverne blaffen i arbeidervern. I dag står det i arbeidsmiljøloven at arbeidsgiver skal sørge for at bestemmelsene i loven blir overholdt.



12.04.2011
10:04
16.12.2013 15:54

23. oktober 1889 streiket 100 fyrstikkpakkersker ved fabrikkene ved Bryn og Grønvold i Kristiania. Årsaken til streiken var en lønnsnedsettelse og et urettferdig mulktsystem. Men ifølge Øyvind Bjørnson, forfatteren av boka “100 år for bedre arbeidsmiljø” (Tiden forlag 1993), ble mer enn rene tariffspørsmål, mer enn kroner og øre, satt på dagsorden.

Bjørnson skriver: “Arbeidsmiljøet, de giftige stoffene som ble brukt i produksjonen, og de elendige sanitære og hygieniske forholdene, spilte til å begynne med en underordnet rolle, selv om pakkerskene i oppropet la vekt på at arbeidet var skadelig og helsenedbrytende. Først under streiken fikk arbeidsmiljøet betydning. Uhyggelige forhold ble avdekket. Det ene skrekkbildet avløste det andre. Publikum reagerte med avsky, ikke minst fordi det var framtidige mødre som ble rammet.”

Fyrstikkarbeiderstreiken er et relevant bakteppe for fabrikktilsynsloven av 1892, den første arbeidervernloven i Norge. De viktigste sakene i denne loven er bestemmelsene om arbeidstid og en viss regulering av barnearbeid.

For barnearbeidet var utbredt. I 1873 var om lag 8 prosent av arbeidskraften i norsk industri barn under 15 år. I tobakksindustrien var 45 % av arbeidsstokken barn, i fyrstikkindustrien 30 %. I tiårene fram mot fabrikktilsynsloven gikk andelen noe ned. Bjørnson anslår at på 1870-tallet jobbet 3300 barn i industrien, i 1891 var det om lag 2000 og i 1910 om lag 1600.

Hva er så arbeidervern? Jo, ifølge Henning Jakhelln, arbeidsrettsekspert og professor emeritus, er arbeidervern regler som fremmer forsvarlig arbeidsmiljø, herunder de regler som har betydning for å verne om liv og helse. Reglene tar særlig sikte på å beskytte arbeidstakerne.

Loven av 1892 ble avløst av fabrikktilsynsloven av 1909. Den omfattet også håndverksvirksomhet av en viss størrelse. 1909-loven ble avløst av loven om arbeiderbeskyttelse i industrielle virksomheter av 1915. Denne loven inneholder regler for normalarbeidsuke, de første overtidsbestemmelsene og 10-timersdagen. 8-timersdagen ble først gjennomført i 1917.

19 år senere kom arbeidervernloven av 1936. Året før hadde vi fått Hovedavtalen, arbeidslivets grunnlov, og Johan Nygaardsvold var statsminister for Arbeiderpartiets andre regjering. Det politiske klima var med andre ord arbeidervennlig. 1936-loven lovfestet oppsigelsesvernet og retten til ferie, mens arbeidervernloven av 1956 ifølge Jakhelln konsoliderte rettsutviklingen. 1956-loven hadde også sterkt fokus på arbeidsulykkene.

Så kom de radikale og politiserte 1970-årene. Sjølsagt ble 70-tallet også reformenes tiår i arbeidslivet. Og som kronen på verket Arbeidsmiljøloven av 1977, den Børre Pettersen kaller grasrotas lov. Men politisk kontroversiell var den i sin tid fordi den grep sterkt inn i arbeidsgivers styringsrett. Allerede i 1969 vedtok LO i sitt handlingsprogram at arbeidet med ny arbeidsmiljølov skulle starte.

Hva er så nytt med Arbeidsmiljøloven av 1977? Jo, det skulle bli like morsomt å jobbe som å danse – det var lov å trives på jobben. Det kom bestemmelser om det psyko-sosiale arbeidsmiljø og effektivisering av oppsigelsesvernet ved at oppsagte arbeidstakere fikk rett til å fortsette i stillingen mens spørsmålet om oppsigelsens saklighet behandles for domstolene. Dessuten kom det regler om at hovedverneombudet i særskilte situasjoner kan stanse en virksomhet og at vernetjenesten har krav på 40-timers grunnopplæring i HMS – betalt av arbeidsgiver.

Senere er det også lovfestet rett til permisjon og vern mot diskriminering, mens retten til lønn under sykdom er siden 1970 lovfestet i folketrygdloven. Ved revidering av arbeidsmiljøloven av 2005 er prinsippet om det inkluderende arbeidsliv lovfestet.

Men også bokstav a) i lovens formålsparagraf er interessant. Der står det at lovens formål er “å sikre et arbeidsmiljø som gir grunnlag for en helsefremmende og meningsfylt arbeidssituasjon, som gir full trygghet mot fysiske og psykiske skadevirkninger, og med en velferdsmessig standard som til enhver tid er i samsvar med den teknologiske og sosiale utvikling i samfunnet.”

Med andre ord: Arbeidslivet skal gjøre oss friskere!

I Store Norske Leksikon skriver Jakhelln blant annet følgende: “Spesielt gjennom tariffavtalesystemet har den organiserte arbeiderbevegelsen kunnet fremme sine krav på en effektiv måte, og har også kunnet følge opp spørsmål med tilknytning til arbeidervern og arbeidsmiljø gjennom de tillitsvalgte.”

I dagens moderne arbeidsliv har vi fått en arbeidsmiljølov som de fleste andre nasjoners arbeidstakere bare kan misunne oss. Vi er kommet så langt at mange ordinære tariffspørsmål også er et arbeidsmiljøspørsmål. Da er det også på høy tid at alle arbeidsplassers vernetjenester får den oppmerksomhet den fortjener. Og ikke blir glemt når viktige beslutninger skal tas. Verken av arbeidsgivere eller av de tillitsvalgte.

12.04.2011
10:04
16.12.2013 15:54



Mest lest

TILSETTE HAR RETT PÅ TIPSEN: Tips er ei gåve som tilsette har eit rettskrav på, og som er eigendommen til tilsette. Det meiner LO-advokatane Håkon Angell og Fredrik Wildhagen som representerer dei tilsette på Hotel Bristol i Oslo og Fellesforbundet.

TILSETTE HAR RETT PÅ TIPSEN: Tips er ei gåve som tilsette har eit rettskrav på, og som er eigendommen til tilsette. Det meiner LO-advokatane Håkon Angell og Fredrik Wildhagen som representerer dei tilsette på Hotel Bristol i Oslo og Fellesforbundet.

Tormod Ytrehus

Tilsette blir trekt i tips. No har dei saksøkt arbeidsgivaren

Hadde Erna Solberg vært statsminister, hadde hun sørget for å gjeninnføre «karensåret» for syke og skadde som lever av arbeidsavklaringspenger (AAP). Karensåret betyr ett år uten penger, selv om man ikke er ferdig avklart i verken Nav eller helsevesen. Etter ett år kan man søke på nytt om AAP.

Hadde Erna Solberg vært statsminister, hadde hun sørget for å gjeninnføre «karensåret» for syke og skadde som lever av arbeidsavklaringspenger (AAP). Karensåret betyr ett år uten penger, selv om man ikke er ferdig avklart i verken Nav eller helsevesen. Etter ett år kan man søke på nytt om AAP.

Jan-Erik Østlie

Erna vil gjeninnføre året uten penger for folk på AAP

Statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) i møtet med avdeling 10 i Fellesforbundet. Her ved hovedtillitsvalgt Oksana Nilsen.

Statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) i møtet med avdeling 10 i Fellesforbundet. Her ved hovedtillitsvalgt Oksana Nilsen.

Tormod Ytrehus

Oksana ba om svar fra Støre: – Jeg tror ikke dere forstår hvor tøft vi har det

GRATULERER: I arbeidet med lovendringen har stortingspolitiker Tuva Moflag (lyst krøllete hår) hatt dialog med Zara-tillitsvalgte Alejandra Castro (t.v.). Nå er det tid for å feire. Zizzi-ansatte Mari Skogli (grønn genser) jubler med.

GRATULERER: I arbeidet med lovendringen har stortingspolitiker Tuva Moflag (lyst krøllete hår) hatt dialog med Zara-tillitsvalgte Alejandra Castro (t.v.). Nå er det tid for å feire. Zizzi-ansatte Mari Skogli (grønn genser) jubler med.

Leif Martin Kirknes

Butikkansatte jubler over lovendring: Nå skal heltid være normen

Statsminister Jonas Gahr Støre (t.v.) inviterer LO og de andre partene i arbeidslivet til møte om nytt utvalg. Her fra møte med LO i samarbeidskomiteen.

Statsminister Jonas Gahr Støre (t.v.) inviterer LO og de andre partene i arbeidslivet til møte om nytt utvalg. Her fra møte med LO i samarbeidskomiteen.

Martin Guttormsen Slørdal

Støre kaller inn til toppmøte for å dempe prisene og renta

FRA RØD TIL BLÅ Elektriker-sjef Glenn Hjelkerud er Arbeiderparti-mann i hjertet, men forteller at han nå ikke lenger vil stemme Ap.

FRA RØD TIL BLÅ Elektriker-sjef Glenn Hjelkerud er Arbeiderparti-mann i hjertet, men forteller at han nå ikke lenger vil stemme Ap.

Knut Viggen

Elektriker-sjef Glenn fikk nok. Nå har Ap-mannen skiftet side

Endre Sæther har fri annenhver fredag og mandag. Det er synonymt med langhelg på hytta.

Endre Sæther har fri annenhver fredag og mandag. Det er synonymt med langhelg på hytta.

Leif Martin Kirknes

Endre (63) jobber 80 prosent og får 90 prosent av lønna

Mimir Kristjansson (R) er ikke nådig i kritikken sin av Hans Andreas Limi og Frps kutt i AAP-ordningen.

Mimir Kristjansson (R) er ikke nådig i kritikken sin av Hans Andreas Limi og Frps kutt i AAP-ordningen.

NTB/Ole Berg-Rusten, Torstein Bøe

Raser over Frp-kutt: – Et målrettet angrep mot de som har minst

Høyre mener ett år uten penger for syke folk som ikke er ferdig avklart i Nav, er med på å få fortgang i prosessen med å avklare dem for arbeid eller trygd. Det såkalte karensåret ble innført i 2018 av Solberg-regjeringa og fjernet av Støre-regjeringa i år.

Høyre mener ett år uten penger for syke folk som ikke er ferdig avklart i Nav, er med på å få fortgang i prosessen med å avklare dem for arbeid eller trygd. Det såkalte karensåret ble innført i 2018 av Solberg-regjeringa og fjernet av Støre-regjeringa i år.

Jan-Erik Østlie

Nav avviser Høyres påstand om arbeidsavklaringspenger

PÅ JOBB: Cosmin er tilbake på jobb, og er svært fornøyd med Høyesterettsdommen.

PÅ JOBB: Cosmin er tilbake på jobb, og er svært fornøyd med Høyesterettsdommen.

Sissel M. Rasmussen

Cosmin ble utvist av landet etter han tok en søppelsekk. Så vant han i Høyesterett

Det kan lønne seg å sjekke opplysningene om inntekt og skattetrekk som arbeidsgiveren din sender til Skatteetaten.

Det kan lønne seg å sjekke opplysningene om inntekt og skattetrekk som arbeidsgiveren din sender til Skatteetaten.

Colourbox

Du kan få baksmell hvis sjefen ikke betaler riktig skatt for deg. Dette må du sjekke

Ole Palmstrøm

FHI-direktøren slår alarm: – Ekstremt risiko for at vi ikke klarer jobben vi er satt til å gjøre

En person er anmeldt for vold under LOs kartellkonferanse på Gol i Hallingdal.

En person er anmeldt for vold under LOs kartellkonferanse på Gol i Hallingdal.

Ole Palmstrøm

Voldshendelse på LO-konferanse er politianmeldt

Høyres alternative budsjett inneholder et kutt på 318 millioner kroner i regjeringas tannhelsereform.

Høyres alternative budsjett inneholder et kutt på 318 millioner kroner i regjeringas tannhelsereform.

Sissel M. Rasmussen

Kutt i tannhelsa: – Høyre gjør hullet i velferden enda større

NJF-leder Jane B. Sæthre advarer mot større avstand mellom folk og parti.

NJF-leder Jane B. Sæthre advarer mot større avstand mellom folk og parti.

Ole Palmstrøm

Tillitsvalgte bekymret for Aps utvikling

Kommentar

Det er ikke nok for Ap og Støre å servere «menigheten» det de ber om, skriver Kjell Werner.

Det er ikke nok for Ap og Støre å servere «menigheten» det de ber om, skriver Kjell Werner.

Ole Palmstrøm

«Litt mer ydmykhet hadde nok vært på sin plass, Støre»

I varehandelen jobber mange ansatte ufrivillig deltid. Nå styrkes deres rett til en fulltidsstilling.

I varehandelen jobber mange ansatte ufrivillig deltid. Nå styrkes deres rett til en fulltidsstilling.

Martin Guttormsen Slørdal

Nå kommer lovendringen som styrker ansattes rett til heltidsstillinger

Kommentar

Vi står overfor en mild versjon av Høyre. La dere ikke bli lurt, skriver Kjell Werner.

Vi står overfor en mild versjon av Høyre. La dere ikke bli lurt, skriver Kjell Werner.

Herman Bjørnson Hagen

«Ikke la dere bli lurt av Høyre»

Eirik Dahl Viggen

Regjeringen vil fjerne fast støtte til Pårørendesenteret: – Jobben min er i fare

Kommentar

Å være rik er forjævlig. Hvorfor ikke bare betale skatten med glede og gi de ansatte en lønn å leve av i stedet? skriver Lars West Johnsen.

Å være rik er forjævlig. Hvorfor ikke bare betale skatten med glede og gi de ansatte en lønn å leve av i stedet? skriver Lars West Johnsen.

Colourbox

«For hvert år som går blir det bare verre og verre å være rik i Norge»


Flere saker